Tirsdag 17. Oktober 2017 - 20:25  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Ort

Mynteining.

Se hele oversikten her.


adobe reader

Utskriftsvennlig format Tips en venn

Norges eldste kongesete

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 910_2_203
Skrevet av Aadne Utvik - 17.08.2010

I 1989 ga Arkeologisk museum i Stavanger (AmS) ut boka Avaldsnes. Norges eldste kongesete. For andre gang presenterte fagfolk en popularisert framstilling av sentrale emner ved stedets lange historie. Begrepet ”historiske Avaldsnes” fikk en faglig begrunnet avgrensning også knyttet til geografisk utstrekning.

 

   Begrepet Norges eldste kongesete viste seg å være et vellykket valg. Helt siden 1913 har professor Magnus Olsen sin karakteristikk rådd grunnen om at ”Norges første ’hovedstad’ har vært Avaldsnes i Karmsundet”. Ordet ”hovedstad” ga naturlig nok assosiasjoner til et slags tettsted med rester etter bygninger fra vikingtid. Hvis det er noe som er typisk for høydeplatået og havneområdet ved Avaldsnes kirke så er det mangel på synlige kulturminner fra tida med ”de store kystkongene”, det vil si Harald Hårfagre, Håkon Adalsteinfostre (den gode), Olav Tryggvason og Olav Haraldsson (den hellige).
   Avaldsnes var et sted kongsmakten tidvis var synlig, men neppe noe tettsted. Ingen undersøkelser har ennå klarlagt hvordan bebyggelsen var på 900-tallet på Avaldsnes. I perioder fungerte Avaldsnes som et nasjonalt maktsenter. Mer karakteristisk for Avaldsnes har nok vært at der fantes et regionalt senter, som har fungert over lengre tid enn andre steder langs ”Nordvegen” #910_2_206. Det er noe boka til AmS viser med all tydelighet.


Salgsprospekt fra AmS om Avaldsnesboka.
Innholdsfortegnelsen i boka

  • Kulturminner på Avaldsnes.
    Per Haavaldsen, Arkeologisk museum i Stavanger.
  • Avaldsnes – gaven fra havet.
    Asbjørn Simonsen, Stavanger.
  • Avaldsnes – frå tundra til urskog, frå urskog til kulturlandskap.
    Anders Lundberg, Universitetet i Bergen.
  • Avaldsnes i steinalderen.
    Berit Gjerland, Arkeologisk museum i Stavanger.
  • Rehaugene og Ringen – Avaldsnes i bronsealderen.
    Geir Sør-Reime, Arkeologisk museum i Stavanger.
  • Avaldsnes i jernalder – Flagghaugen.
    Odmund Møllerop, Arkeologisk museum i Stavanger.
  • Avaldsnes i vikingtid.
    Odmund Møllerop, Arkeologisk museum i Stavanger.
  • Kongsgarden på Avaldsnes.
    Per Haavaldsen, Arkeologisk museum i Stavanger.
  • Olavskyrkja på Avaldsnes. Kongskyrkja og kollegiatkyrkje.
    Alf Tore Hommedal, Riksantikvaren i Trondheim.
  • Hanseatisk kontor på Avaldsnes?
    Arnvid Lillehammer, Arkeologisk museum i Stavanger.
  • Olavskyrkja etter reformasjonen. Forfall og gjenoppbygging.
    Alf Tore Hommedal, Riksantikvaren i Trondheim.
  • Gjestgivarstaden Gloppe.
    Arnvid Lillehammer, Arkeologisk museum i Stavanger.
  • Kongsmat fra Karmøys natur.
    Sverre Bakkevig, Arkeologisk museum i Stavanger.


Fra forordet
  
Avaldsnes blei det fyrste kongesetet i Noreg, då Harald Hårfagre valde å setja seg på Avaldsnes etter å ha fullført samlinga av Noreg til eitt rike etter slaget i Hafrsfjord. Denne rikspolitiske hendinga er grunn nok til å gje ut eit praktverk om Avaldsnes. Og likevel har Avaldsnes vore eit knutepunkt og eit maktsentrum i Noreg, både før og etter Harald Hårfagre.
   Difor femner dette verket om Avaldsnes’ historie frå dei fyrste menneska tok området i bruk i eldre steinalder og fram til gjestgjevarstaden på Gloppe på 1700-1800-talet. Verket freistar å setja minna frå dei ulike periodane av staden si historie inn i sin samanheng.
(Geir Sør-Reime).


Vurdering av bidrag fra AmS
   Boktittelen om Avaldsnes som Norges eldste kongesete formidler

  • en nasjonal tilknytning ved Avaldsnes-navnet
  • tydeliggjør et langt historisk perspektiv
  • og setter maktsenteret i fokus.

Boka fra AmS kom 10 år etter heftet Karmsundet gjennom 10.000 år og 40 år etter Lars Skadbergs Olavskyrkja og kongsgarden på Avaldsnes. Med boka fra AmS ble den nyeste historiske kunnskapen gjort kjent for et større kulturinteressert publikum.
   Andre artikler om innholdet i Avaldsnes-navnet:


Markering av de lange røttene?
   På disse tre stedene er rotfeste for trilling- nasjonenes opprinnelse, for deres bankende hjerter og organisatoriske hjerner.
   (1) I Uppsala finner vi Uppsalahaugene med en middelalderkirke i sin midte.
   (2) I Jelling finner vi nordhaugen, hvor Gorm Gamle ble hauglagt (958). I sørhaugen hadde kong Gorm hauglagt sin elskede dronning Thyras legeme. At deres mektige sønn Harald Blåtann siden bygget en kirke mellom kjempehaugene og flyttet sin fars avsjelede legeme dertil, må betegnes som et ’haugbrot’. Omtrent samtidig skjedde noe parallelt ved
   (3) Norvegen. Mellom de to kjempehaugene på Avaldsnes reiste kong Håkon 1. Haraldson (Adalsteinfostre) den første trekirken. Siden førte Eirik Blodøks’ sønn kong Harald 2. Gråfell (c. 962) sin farfar Harald 1. Hårfagres legeme fra hans haug på Haugar oppfor Haugasundet (Hasseløysundet) til den gamle nordhaugen (siden kjent som Flaghaugen.) Fra før hadde kong Harald 1. Hårfagre hauglagt sin elskede dronning Tora i sørhaugen (siden kjent som Kjellerhaugen.)
  
Sitatet er fra romanen Svart måne (Vormedal Forlag 2007). Det gjelder et brev med et noe selsomt innhold (side 38). Tema er de eldste kongesetene i Sverige, Danmark og Norge. Selv om noe av innholdet på slutten må være ren fiksjon, så er det et interessant poeng at kulturlandskapet ved de tre eldste kongesetene i Skandinavia har så mye felles: Kirker fra middelalderen mellom forhistoriske gravhauger.
   Dette faktum må med fordel kunne utnyttes på Avaldsnes som ledd i en ”historisk opprustning” av de to berømte gravhaugene.

Fornyet historisk landskap?
   Området på høydeplatået sør for kirken en dominert av stygg beplantning. Den historiske opplevelsen av kulturlandskapet blir dermed sterkt redusert. Det er tydelig at ulike behov og interesser hemmer en helhetlig utforming på Avaldsnes prestegard.
   Når en skjøtselplan omsider blir utarbeidet for området mellom kirken, historiesenteret og driftsbygningen bør det vurderes å bygge opp igjen de to sentrale gravminnene Flaghaugen #86_5_106 og Kjellarhaugen #86_5_104.
   Ved et slikt kulturhistorisk grep ville både Olavskirken og Nordvegen Historiesenter bli rammet inn på en måte som framhever både middelalderens historie og nåtidens historieformidling.
   Poenget med restaurering av gravhaugene vil være flerfoldig:

  • Folks historiske fantasi kan bli stimulert på en helt spesiell måte.
  • Et historisk landskap kan framstå som ”ingen andre steder i Norge vil kunne ha maken til” #910_2_205.
  • ”Norges eldste kongesete” kan bli lagt merke til på lang avstand.
  • Utsynet til andre viktige kulturminner vil bli storartet #910_2_207.
  • De historiske røttene som høvdingsete vil kunne bli formidlet med større innlevelse gjennom fortellinger om ”Flaghaugfyrsten” på 200-tallet og sagatidens kong Augvald og hans gudeku på 600-tallet.
  • Historien på Avaldsnes vil bli mer levende og ekte.


”Avaldsnes år 1000”
  
Dette er tittelen på det oppdraget som Historielaget ga kunstneren Olaf Storø i 1982, nemlig å lage illustrasjon med et ”historisk landskap” til bruk i Informasjonssenteret #910_2_204. Resultatet ser vi på illustrasjonen. Originalen eies av Nord-Karmøy Historielag.
   Landskapet på maleriet er sett fra sørvest og Kongshaugen:

  • Flaghaugen til venstre.
  • Bautasteiner med et kirkebygg.
  • Bygninger i ”Haralds Hårfagres kongsgard”.
  • Kjellarhaugen til høyre.

 

Akvarell av Olaf Storø 1982: ”Avaldsnes år 1000”.
Foto: Arthur Halseid.

  Kirken på bildet kan være bygget av Olav Tryggvason eller Håkon den gode. Arkeologen Per Hernæs har laget en tegning med samme tema, men sett fra nordøst. Hans kirkebygg har en annen arkitektonisk utforming. Kanskje kongsgardens hus skulle vært større og mer prangende? Både maleriet og tegningen er gjengitt i Tusen år ved Karmsundet. (2002).