Tirsdag 17. Oktober 2017 - 20:26  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Folgebrev

Skriftleg avtale om kva sonen t.d. skal gi foreldra når han tek over garden.

Se hele oversikten her.


adobe reader

Utskriftsvennlig format Tips en venn

Ringenrøysa

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 97_8_201
Skrevet av Aadne Utvik - 11.08.2010

Ved Håvik har ei kjemperøys vært lett synlig for sjøfarende i Karmsundet i over to tusen år. Røysa ble av lokalbefolkningen kalt Kongehaugen, men feilaktig Kongshaugen av arkeologene. Det vanlige navnet nå er blitt Ringenrøysa. Arkeologiske undersøkelser har brakt for dagen et særmerkt gravanlegg fra bronsealderen.

 

   Matrikkelgarden Ringen ble skilt ut fra Håvik i 1886. I 1960-årene ble det planlagt en storstilt industriutbygging i området. Det første industrikonsernet hadde navnet Alnor. Før utbygging av et aluminiumsverk kunne begynne på Håvik og Ringen måtte tomteområdet bli gjennomgått av arkeologer. Stavanger museum (den arkeologiske avdelingen ble seinere Arkeologisk museum i Stavanger - AmS) begynte undersøkelsene i 1963. Det ble funnet flere steinalderboplasser på Håvik, men det var undersøkelsen av gravrøysa på Ringen som vakte mest oppmerksomhet.

Utgravingen 1963
  
   Ringenrøysa etter utgravingen 1963, men før restaureringen 2001. Tollhuset og fyret på Høyevarde skimtes i bakgrunnen. Foto: Ole Jakob Vorraa
Interesserte karmøybuer, noen seinere medlemmer av Nord-Karmøy Historie- og Ættesogelag, fulgte arkeologenes utgravinger med interesse. Gravrøysa inngår som en viktig del av begrepet ”historiske Avaldsnes” #910_2_205
   Ut fra et maritimt synspunkt var Kongehaugen på Ringen plassert på et av Karmsundets mest strategiske steder. Da undersøkelsene begynte var den noe utglidd og uregelmessig i formen, 43 m lang, 18 m på det breieste og 2,5 m høy. Den hadde opprinnelig vært enda større, men sjøfolk skal fra gammelt av brukt stein fra røysa som ballast i seilskuter.  
   Store mengder stein ble båret vekk. Røysa viste seg å være omhyggelig bygd opp. Etter hvert kom det til syne underlige steinformasjoner med spor etter flere gravanlegg.
   Etter utgravingen ble røysa liggende åpen i påvente av at området skulle bli planert til industrianlegg. Til glede for ettertida ble imidlertid utbyggingsområdet flyttet noe sydover, slik at fornminnet og kulturlandskapet på Høyevarde ble som en utkant av kaianlegget og produksjonshallene.
   På luftfotoet ser vi bunnlaget av røysa etter restaureringen av gravanlegget i 2001.

Gravkammeret
  
   Mellom Hydro og Høyevarde fyrstasjon ser vi nå bunnen av gravrøysa. Luftfoto: Ragnhild Sjurseike/AmS.
I midten av røysa ble det oppdaget et vakkert hellebygd gravkammer (A). Det vakte naturlig nok særlig stor spenning. Det var dekket av en stor steinhelle. Interesserte bygdefolk fikk være med da steinhella ble løftet bort fra åpningen til gravkammeret. Fjernsynsfolk var også til stede og filmet begivenheten.
   Skuffelsen var nok heller stor da det viste seg at grava i første omgang var nesten tom. Bunnen var dekket med lag av småstein. Direktør Odmund Møllerop kunne kun hente opp fra bunnen av kammeret det som på fagspråket kalles en bronseholk (ring).
   Seinere ble det hentet opp rester etter bein fra graven. I nordre ende av gravkammeret ble det funnet 5-6 tenner. I sentrum fantes deler av et bekkenparti og stykker av et hoftebein.

En ”steinbåt”
   En av steinsettingene var båtformet (B). Muren var 7,5 m lang og største bredde 4 m.
   Det skal kun finnes 10 lignende båtformete steinsettinger i Skandinavia – og to av dem ligger ved Karmsundet! Den andre er Knaghaug på Bø i tidligere Torvastad kommune.
   Hvis formen skal være en båt – hvilken mening kan så ”båten” ha hatt? Var det en høvding som skulle legge ut på reise til en annen tilværelse? Arkeologen Ragnhild Sjurseike skriver at oppbyggingen av gravrøysa ”inspirerer til refleksjon om vårt forhold til livet og til døden og hvordan menneskene til alle tider har søkt å materialisere dette forholdet og uttrykke det i symboler og ritualer.”

Funn og tolkninger
   Gjenstandfunnene har vært sparsomme, men arkeologer kan påvise at Ringenrøysa har vært brukt til begravelser gjennom en lang periode i forhistorisk tid, fra eldre bronsealder til folkevandringstid (400–500/600 e. Kr.). Det er en periode på nesten 2000!
   Det ble i alt funnet 5 begravelser i 1963, markert fra A til E på illustrasjonen. Grav A i gravkammeret blir regnet som primærgraven (den første). På grunn av fri tilgang til surstoff ble det kun funnet rester av menneskebein og ikke et helt skjelett. Datering ble i første omgang satt til slutten av eldre bronsealder, omkring 1000 år f.Kr.
   Som nevnt ble det også funnet en ring av bronse, men den forsvant i ettertid. Bronseringen var liten, men den viste et gjennombrutt mønster som ellers er ukjent i Norge. Dateringen ble satt til eldre bronsealder, kanskje omkring 1500 f.Kr.
   I grav E ble det funnet er perle av kleber, litt trekull og i overkant av 100 potteskår. Funnet ble datert til folkevandringstid.
   Vi kan undre oss over hvilken mening de ulike steinformasjonene har hatt for mennesker i førhistorisk tid. I boka Historier fra en annen virkelighet. Fortellinger om bronsealderen ved Karmsundet (AmS, 1998) har arkeologen Lise Nordenborg Myhre gitt bidrag til noen tolkninger, slik de to neste avsnittene viser.

I grenseland
   Karakteristisk for flere av røysene og haugene med skipsettinger fra eldre bronsealder er en tilbaketrukken, men markert beliggenhet. Hverken Knaghaug eller Kongshaugen inngår i større gravfelt.
   Knaghaug lå nær, men et lite stykke unna haugene på Reheia. Alle monumentene er registrert ved havet og kysten ved markerte punkter langs leia. De ligger i grenselandet mellom sjø og land – mellom det faste og det flytende – det kjente og det ukjente. Haugen og røysenes beliggenhet uttrykker en brytning mellom ulike elementer med forskjellig symbolinnhold. På mange måter markerer beliggenheten av gravminnene det samme som skipets plassering inne i monumentene, i overgangen mellom to sfærer.


En symbolverden
   Skipet uttrykkes på ulike måter i bronsealderens symbolverden. (…). Størrelse, plassering, beliggenhet og antall er alle variabler som knytter monumentene sammen i et nettverk der Karmsundet inngår som ett av få spesielle områder i Sør-Skandinavia og Nord-Tyskland. Samtidig som disse faktorene forteller om sosial makt, formidler de i like stor grad en religiøs forbindelse bundet sammen i et mytologisk meningsfellesskap. Trolig har religion vært en integrert del av dagliglivet både på et kollektivt og et individuelt plan. Det er derfor mulig å hevde at den religiøse symbolikken gjennomsyrer sentrale sider ved den politiske og sosiale virkeligheten. Det er også denne sammenbindinga som gjør symbolene til en politisk maktfaktor.

Restaureringen 2001
   Etter undersøkelsen i 1963 kom Kongehaugen i forfall. Heldigvis bestemte vernemyndighetene at Høyevarde fyr og tollstasjon skulle bevares. Planene om kaianlegg i nord ble dermed endret. Restene etter gravrøysa ble liggende igjen. Busker og kratt tok så over og murene begynte å rase ned.
   I 1995 mottok Arkeologisk museum i Stavanger et ønske fra Norsk Hydro om å få restaurert anlegget, slik at Ringenrøysa kunne gi kunnskap og opplevelser for bedriftens egne gjester, for annet publikum og for fagfolk.
   Restauringsarbeidet kom i gang i juli 2001 og varte i 3 uker. Utgravingsleder var førstekonsulent Ragnhild Sjurseike. (Se hennes artikkel i tidsskriftet frá haug ok heiðni, 4/2001). I tillegg til å bygge opp igjen steinsettingene og fjerne vegetasjon skulle det foretas en undersøkelse av halve kjernerøysa (merket som skravur på foto). Den var ikke blitt undersøkt i 1963.
   I nordøst ble det funnet brente bein, to potteskår og spissen av en flintdolk. Funnet ble tolket som enda en grav og fikk betegnelsen grav F. Det ble også funnet gråhvit kvarts.
   Analyse av pollen og trekull fra bunnen av kjernerøysa ga datering 2030 – 1870 f. Kr. Skjelettet fra gravkammeret til grav A ble også analysert og ga datering til 1140 – 920 f. Kr. Det kan ha tilhørt en ung voksen mellom 17 – 20 år. Da gravkammeret kun var 170 cm langt er det vanskelig å tenke seg at den gravlagt var en fullvokst mann. Hvis det ikke har vært en liten mann, kan det ha vært en kvinne, noe som ikke var uvanlig i eldre bronsealder.

Bygging av tørrmur
   Restauringen av murene ble gjort i samarbeid med anleggsgartner Jostein Myge fra Torvastad. Arkeologene syntes han gjorde et godt arbeid. Å bygge tørrmur er et håndverk som er holdt i hevd med tilsynelatende de samme metodene i bruk i dag som i bronsealderen.
   Stein og heller til restaureringen ble hentet delvis fra gamle husmurer i nærheten av røysa og delvis fra steingarden like sørøst for anlegget. Det har trolig vært hentet stein fra kjemperøysa til husmurer og steingarder i generasjoner.

Ringenrøysa tas vare på
   Fornminnet er tidligere beskrevet og vurdert i artikkelen Ringenrøysa i FrØ-bladet 3/06.
   Området kalles til vanlig Høyevarde. Der er en gammel fyrstasjon og et tollhus pluss noen andre mindre bygg. Noen få steinkast lenger sør ligger gravrøysa. Området er fredet – og i tillegg overvåket.
   Til forskjell fra mange andre kulturminner fra førhistoriske tid i Karmøy kommune blir restene etter Ringenrøysa tatt godt vare på. Grunnen kan være at fornminnet ligger på privat grunn og industrikonsernet har tatt ansvar.
   Fornminnet blir fortløpende holdt fri for viltvoksende buskas og er for tiden i god stand (2010). Det skal Hydro på Karmøy ha ros for. Publikum har ikke lov å oppholde seg på Høyevarde uten etter avtale. Spesielt interesserte kan henvende seg til kommunikasjonsjefen.