Søndag 20. August 2017 - 17:33  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Bosleden

Som ikkje har gard å bu på.

Se hele oversikten her.


adobe reader

Utskriftsvennlig format Tips en venn

Dåpsfatet

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 86_5_409
Skrevet av Aadne Utvik - 09.08.2010

I koret står en døpefont med nedsenket fat av messing. Dåpsfatet er en av de få eldre gjenstandene som er bevart i Avaldsnes kirke fra før restaureringen i 1920-årene. Fonten er modellert og skåret i Oslo. Messingfatet har en spesiell historie.

 

Døpefonten i tre.
Det er sogneprest Lars Skadberg som har fortalt historien til døpefatet i boka Olavskyrkja og kongsgarden på Avaldsnes (Nils Sunds Forlag, 1950.) Teksten hans er noe vanskelig tilgjengelig og gjengis her i redigert form.
   Fotografiene er tatt av Arthur Halseid og hentet fra jubileumsboka Kongskyrkje ved Nordvegen. Olavskyrkja på Avaldsnes 750 år ved Svein Ivar Langhelle og Birger Lindanger (red). (Lokalhistorisk Stiftelse, 1999.)
   Det var bildehoggerne Sigurd Forchammer og Thorleif Sohlberg som sto for mye av det dekorative treskjærerarbeidet ved restaureringen og Tormod Sjaamo det dekorative malerarbeidet.

Det gamle dåpsfatet
Dåpsfatet i messing.
Opptegnelser viser at mellom 1623 og 1646 har kirken fått en gave: ”1 thinbeckenn i funtenn”. I 1670 har kirken et stort messingbekken. Det er trolig samme fatet som finnes i dag. Det har blitt fortinnet, fordi fatet etter hvert har blitt noe slitt slik at messingen (eller bronsen) er blitt synlig. Fatet har en diameter på 42,5 cm og dybden er 5,5 cm.

Innskrift
I bunnen til fatets innside står det en innskrift på latin. Den er skrevet med små bokstaver og vanskelig å lese. Det kan tydes fire ord med ornamental dekor mellom ordene:
deus - betyr ”Gud”.
tate – gir ingen mening, men kan være et ord i imperativ 2. person flertall.
evt –
er kanskje første del av ordene et vos, som betyr ”og de”.
benedicte – betyr ”velsigne” (imperativ 2. person flertall).
   Sogneprest Skadbegs konklusjon er ”det er vanskeleg å få noko samanhengande tyding av inskripsjonen.”

Alder
Konservator Svein Molaug ved Norsk Folkemuseum skrev i et brev til sognepresten 31.10.1949:
   ”Fotografiene syner eit fat som nok er laga i Tyskland. Eit liknande fantes i Kunstgewerbemuseum i Berlin. Det kan væra laga i slutten av 1400-åra; men direktør J. von Falke skreiv s. 92 i Geschichte des deutschen Kunstgewerbes at stansene vart nytta både i det 16. og 17. århundre. Det er ei minuskelinnskrift i botn. Det kan truleg gi nokre opplysningar. Det er sannsynlig at fatet er laga ein gong i 1500 åra.”