Onsdag 13. Desember 2017 - 14:11  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Laup

Mål for smør, brukt om skyld på jord. 1 løp smør = 17,93 kg.

Se hele oversikten her.


adobe reader

Gard & bygd >> Utvik >> 5_1 Steder >> Lindheim
Utskriftsvennlig format Tips en venn

Lindheim

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 85_5_111
Skrevet av Aadne Utvik - 27.05.2010

Et avgrenset område ved sjøkanten til bnr 1 har vært kalt Lindheim. Navnet er knyttet til familien Lindøes initiativ og utbyggingsprosjekter. På området vokste det fra 1912 fram næringsvirksomhet som har fortsatt til nåtid.

 

Virksomheten på Lindheim har vært preget av mange skifter i eierforhold. Tormod Lindøes navn har gått igjen, både ”i manns minne” og i dokumenter. Det er derfor naturlig å la han få begynne med sin historie.

Tormod Lindøe minnes
Det var i 1960 at Tormod Mikal Lindøe (f. 1884) i korte trekk fortalte hvordan han opplevde tida omkring første verdenskrig (1914-18) og Lindheim-utbyggingen:

- I 1912 kjøpte jeg av Gamle-Aadne strandlinje der hvor sjøhusene på Utvik er: 60 m nord-sør og 20 m fra flodmål og opp. Prisen var 2.000 kr. Stein til utfylling ble skaffet fra Prestøyane med steinpram, og Litle-Aadne kjørte ned steinen på teigene langs hovedveien. Han laget seg en svær steinslede til dette, og tok arbeidet på akkord. Faren likte det ikke riktig.
  Hermetikkfabrikk ferdig våren 1913 og vi begynte å røyke kippers og siden brisling. Ola Johan Lindøe var første disponent, Andrea Svendsen (f. Velde) var bestyrerinne og Aleksander Anvedsen var formann (tidligere røyker i Haugesund). Fabrikken gikk til 1914 da A/S Vidar i Kopervik kjøpte den. Etter kort tid likviderte den og Gamle-Buck overtok og dannet aksjeselskap (med Gaustad, Nissestad o. fl.).
  I 1913 hogde jeg inn i bakken på bruksnummer Fredheim og bygde ett stort og 2 små trelastlagre. Forretningen gikk i 2 år og Peder Skeie var lagerformann. (Han ble etterpå kontormann ved Kobberverket på min anbefaling). Husene ble flyttet til Dalen i 1916.
  Etter hermetikkfabrikken bygde jeg Mjøllageret, saltet sild og i 1916 var hele planen full av tønner. Dette år kom Kristiansund Havfiskeselskap inn i bildet og kjøpte huset for 11.000 kr. Saltet sild for selskapet til 1917 og førte da silda til Mortanes.
  Ole Clausens hus bygde jeg som disponentbolig for fabrikken, og kummen var det jeg som anla.

”Tormod Lindøes Børn”
Av beretningen til Tormod kan det se ut som at det var han som stort sett sto for initiativ og finansiering. Så enkelt har det nok ikke vært.
  Tormod Lindøe var eneste sønn til skipsreder Erik Mikal Lindøe (f. 1851) #84_3_301. I et dokument datert 8. september 1916 kjøper Mikal Lindøe tomteområdet på Mortanes og Båsnes på Dalen. Både far og sønn er til stede når avtalen blir undertegnet. En setning i dokumentet forteller om en viktig endring i interne eierforhold: ”Den sjøstrækning som ligger østenfor denne linje skal tilhøre Kristen Utviks solgte parcel Tormod Lindøes Børn, og hva der ligger vestenfor forblir Aadne Utviks eiendom.” Det er kun Mikal Lindøes underskrift som står på dokumentet.
  Formuleringen om ”Tormod Lindøes Børn” tyder på at faren ikke kan ha hatt full tillit til den måten sønnen har forvaltet den kapital som er blitt stilt til rådighet fra farens side. Rederiets navn som Mikal Lindøe & Søn A/S viser likevel at Tormod har vært tatt med i flere av farens ulike maritime prosjekter #84_5_201.
  Jobbetiden under og etter første verdenskrig ble en aktiv tid for far og sønn Lindøe. Innerst i Bøvågen fikk de utfolde seg som gründere, noe som medførte risiko av en art som ikke var vanlig på landsbygda.

Arne Utvik forteller
- Jeg var 9-10 år da Mikal Lindøe og sønnen Tormod kjøpte tomt av farfar og bygde opp hus nord for hermetikkfabrikken. Eiendommen ble kalt Lindheim. Mikal Lindøe bodde i Haugesund og var skipsreder. Han var en ordens kar. Alt han bygget var solid. Først ble den søre delen av tomta planert. (Vi har seinere planert nordover). Farfar solgte kanskje fordi han hadde bruk for penger – jeg vet ikke sikkert.
  På denne tomta bygde de også opp et enkelt trelastlager. Det var altså trelasthandel på stedet før min far begynte. Det var noe lenger inne på tomta – omtrent der som Midthuset nå står. Dette huset ble seinere revet og flyttet til Mortanes, som lager for den første forretningen til Peder Skeie. (Han var formann på trelastlageret til Lindøe).
  Tormod Lindøe sto for byggingen av det store huset i 3 etasjer, som siden ble kalt Mjøllageret. Det var godt bygget, som alle husene Mikal Lindøe sto bak. Jeg husker det var dykkere nede ved Mjølhuset i månedsvis, da kaien ble bygget. Stein ble ført på pram helt fra Røyksund.
  Men så solgte Lindøe til et firma som kalte seg Kristiansunds Havfiskeselskap. Det må ha vært i første verdenskrigen omkring 1917. Fra nå av ble det drevet sildesalting i huset. Etter få år gikk dette selskapet konkurs og Torvastadbanken overtok eiendommen. Men så gikk banken også konkurs.

Arne Utvik (f. 1909) fortelling er tatt fra manus til en bedriftshistorie for firma A. Utvik A/S, skrevet av Aadne Utvik, datert 31.10.1992.
  Arne Utvik tilhørte generasjonen etter Tormod Lindøe og derfor vil hans minner også være farget av seinere vurderinger av Lindheim-utbyggingen. Hans far Aadne Utvik d.y. (f. 1884) #85_6_401 gikk i samme klasse som Tormod på folkeskolen. De to satt sammen på fellespult og visste godt at de var slektninger #84_3_302.

Utbyggingen av Lindheim-området
Når disse to beretningene sammenholdes med de dokumenter som har vært tilgjengelige, får vi dette bildet av aktiviteten.

1911: ”Lindheim”. I november 1911 selger Aadne Utvik d.e. (f.1850) #85_3_310 et areal på 1.200 m2 av bnr 1 ved sjøkanten. Kjøper er Tormod Lindøe #85_3_404. Tomtenavnet ble Lindheim med bnr 24. Prisen var kr. 2.000.
”Fabrikken”. Året 1912 blir brukt til å planere og å bygge kai. På den sørlig delen av Lindheim blir det bygd hermetikkfabrikk. Den står ferdig våren etter og fabrikken ansetter folk ledet av disponent, bestyrerinne og formann. Produksjonen er røkt kippers og sardiner.
1912: ”Avance”. Eierne til firma har vært Tormods far Mikal, hans svigersønn Jacob Ringen og tomteselgeren Aadne Utvik d.e. #85_6_412. Legg merke til den fine etiketten for Achilles sardiner fra bedriften med navnet Avance Canning CO A/S. Tormod Lindøe kjøper på vegne av firma, så det er mulig at han er blitt medeier #85_3_406.
1913: ”Fredheim”. I 1913 kjøper også Avance Canning en tomt vest for Lindheim. Navnet ble Fredheim bnr 27, #85_3_405. Formålet er å bygge hus til fabrikkens disponent. I 1919 er det på ny salg av Fredheim, og nå er det Tormod Lindøe aleine som står som kjøper.
1915: ”Vidar”. Den første hermetikkfabrikken er etter kort tid i store økonomiske problemer. Allerede i 1915 blir fabrikken solgt til Vidar i Kopervik # 85_5_406.
”Lindborg”. Det blir samtidig holdt skylddelingsforretning og tomten blir skilt fra. Det nye navnet blir Lindborg. Av fotografiet skjønner vi at bedriften på Utvik er blitt filial under hermetikkfabrikken Vidar i Kopervik #85_6_412.
”Lindheim II”. Straks før verdenskrigen går Tormod Lindøe løs på ny utbygging. Han planerte ut den østre delen av Lindheim og vestre delen av Fredheim, som seinere fikk navnet Lindheim II #85_3_408. Der fører han opp et større og to mindre trelastlagre. Og så begynner han trelasthandel. Peder Skeie blir den første formannen på trelastlageret #94_5_201. Leif Bådsvik (f.1915) har fortalt at han bodde de første årene i huset på Fredheim, fordi faren Helge var formann på lageret hos Tormod Lindøe. (I Norges bebyggelse fra 1959 er det oppgitt at huset ble bygd i 1918.)
Ca. 1915: ”Mjøllageret”. Det store nye salteribygget på 3 etasjer, som seinere blir kjent som ”Mjøllageret”, får Tormod Lindøe reist omkring 1915. Etter kort tid blir trebygningen kjøpt av Kristiansunds Havfiskeselskap, mens Tormod Lindøe står for sildesaltingen. Det nye firma eier på den tid trolig også Fredheim.
1919: Tilbakekjøp. Så blir det igjen kjøp og salg i 1919. Det er Tormod Lindøe som kjøper tilbake både Lindheim og Fredheim. Selger er oppgitt å være Avance Canning og prisen kr. 11.000, #85_3_407.

Det har ikke vært enkelt å få oversikt over eierforhold på Lindheim-området før, under og straks etter verdenskrigen. En kartskisse fra nyere tid kan være til hjelp og gi et visuelt bilde, også av hvor de første bygningene ble plassert #85_3_409.

Fotografier forteller

Fire store bygninger som familien Lindøe har stått bak.
Det finnes et prospektkort som er datert til omkring 1910, #85_5_305. Der sees ingen andre bygninger enn ”Gamlasjøhuset” til Aadne Aadnesen Utvik #85_9_101.
  Et annet prospektkort er todelt og datert til omkring 1915, #85_9_103. Den øverste delen viser hermetikkfabrikken. Bak røykeriet skimtes et lagerbygg, - trelasthandelen. Verken det såkalte ”Mjøllageret” eller bolighuset på Fredheim er ennå bygd.
  Den nedre delen av prospektkortet viser at ingen nybygg er kommet på Båsnes eller Mortanes på Dalen, steder som er omtalt under ”Strandstedet Dalen” #85_5_101.
  Et fjerde foto ser vi i denne artikkelen. Det dateres til tidsrommet 1920-22. Bildet viser alle de fire næringsbyggene som Mikal og Tormod Lindøe var engasjert i. Utenom de to store bygningene på Lindheim/Lindborg ser vi også to store trebygg på Dalen. Det ene ble seinere overtatt av firma Peder Skeie. I et dokument er eiendommen kalt Lindborg I, men navnet Lindborg III er også nevnt #85_5_106. Det bakre og høyeste bygget er ”Jodden” på Mortanes #85_6_404. Det ble kalt Lindborg II i dokumenter.

Jobbetid
I leksikon blir jobbetid definert som ”den tiden som ble skapt av konjunkturene under den første verdenskrig, særlig 1917 og 1918. Den ytret seg særlig ved vill spekulasjon i aksjer, mest skipsaksjer.”
  Da Mikal Lindøe begynte industrireising på Utvik var det før jobbetida. Derfor gjenspeiler reising og drift av de fire store næringsbyggene på Utvik på en interessant måte de ulike faser av næringsutviklingen i 1910-årene. Det er havets produkter som brukes og foredles. Verdier og handlingsmønstre fra den tradisjonelle bondekulturen ble sterkt utfordret.