Torsdag 15. November 2018 - 21:48  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Vitnesteinar

To steinar ved ein merkestein som "vitne".

Se hele oversikten her.


adobe reader

Gard & bygd >> Våge >> 5_2 Personer >> Skipsreder Mikal Lindøe
Utskriftsvennlig format Tips en venn

Skipsreder Mikal Lindøe

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 84_5_201
Skrevet av Aadne Utvik - 24.05.2010

På Våge i Avaldsnes hadde Mikal Lindøe gardsbruk, men han var også skipper og forretningsmann. Etter hvert flyttet han mye av sin aktivitet til Haugesund og ble mest kjent som skipsreder.

 

I Haugesund var det mange unge skippere som begynte med salting og eksport av sild. Etter hver ble flere av skipperne også skipsredere og Mikal Lindøe var en av dem. I tillegg hadde han gardsbruk på Våge i Avaldsnes. Mikal Lindøe ble kjent som industrigründer på Utvik #85_5_111.

Mikals bakgrunn
I et hefte om garden Lindøy på Fosen kan vi lese:
  ”Året 1862 markerer eit viktig skille i Lindøy si historie. Det året blei garden skild frå Fosen og Lindøy blei eit sjølvstendig gardsbruk. Den første sjølveigaren var Tormod Olsen og familien hans. Dei kom frå Nedre Kvinnesland i Tysvær. Tormod var 43 år då han kom til Lindøy og kona hans, Anna Eriksdotter, var 39 år. Dei fekk 10 born, fem gutar og fem jenter, men to av dei døydde alt i første leveåret.
  Etter folketellinga i 1865 går det fram at borna då var i alderen 4-23 år og at familien hadde ei ”tjenestepige” på 21 år. Tormod er då omtala som gardbrukar og salmakar.
  Huslyden hadde 1 hest, 7 kyr, 28 sauer og 1 gris. Folketellinga oppgir at dei sådde 4 tønner havre og tre tønner poteter. Dette indikerer at dei dreiv heller stort i høve til det som ellers var vanleg på den tida, også på større gardar. Arbeidskraft hadde dei rikeleg av, ungane måtte vere med i arbeidet i huset og på garden frå dei var små.”

Kilde:
Lundberg, Anders. 2002. Lindøy. Historia om folket som budde der og landskapet dei forma. Nord-Rogaland og Sunnhordland Friluftsråd.

En velstående mann
Erik Mikal Lindøe ble født 1851. I slutten av 1800-tallet er han nevnt som gardbruker på Våge #84_3_301. Ved hundreårsskiftet flyttet han med familien til Haugesund og han døde der i desember 1921 #84_3_302.
  I Haugesund fikk han bygd en staselig bolig, noe som gjenspeilte hans nye posisjon i bysamfunnet etter hundreårsskiftet. Byggevirksomheten var meget livlig i byen i andre halvpart av 1890-årene. Det ble bygget ”flere store og prektige privatboliger eller villaer”, slike som H.M. Wrangells hus i Sørhauggata, Marquard Hauerbachs hus i Strandgata, K. Knutsen O.A.S.’ hus i Haraldsgata og Mikal Lindøes hus i nåværende Bjørnsons gate 33. I byhistorien er det foto av Knutsen og Lindøe sine eiendommer på side 177.

Kilde:
Østensjø, Reidar. 1993. Haugesund 1896-1913. Bind II. Haugesund.

”Lindøe-banken”
Byhistorikeren Reidar Østensjø har skrevet om Haugesunds Privatbank, som åpnet i 1907. Men da hadde byen allerede hatt Avaldsnes Privatbank fra 1900. Den skal ha begynt i Avaldsnes omkring 1885 og var kjent som ”Lindøe-banken”. Den holdt til på loftet på Karmel bedehus #85_5_306.
  I Haugesund hadde banken en tid tilhold i Vormedals butikk i Strandgata, men også i kjelleretasjen til Lindøehuset. Mikal Lindøe var bankens administrerende direktør. Bankens forvaltningskapital økte fra 39.700 kr. i 1901 til 82.400 kr. i 1913, noe som må sies å være en beskjeden utvikling. (Det var på den tid Lindøe-familien startet sitt engasjement med store byggeprosjekter på Utvik.
  Det ble sagt om banken at den førte en ”ytterst ubemerket tilværelse.” Omkring 1905 besto direksjonen av fire menn som alle var skipsredere og haugesundere. Utenom direktøren var en kasserer ansatt på deltid. Avaldsnes Privatbank opphørte virksomheten i 1915.
  Men det var nok som skipsreder at Mikal Lindøe ble mest kjent. Han satt i bystyret og var også med i havnestyret, se foto i byhistorien side 141.

Skipsreder

Det er skipsfører Tor Mikal Ringen (f. 1943) som har tatt vare på sin oldefars skippersertifikat. Det er noe skadet, men hans bror Jakob har lånt ut en kopi.
Halvparten av de nye dampskipsrederiene som oppsto i Haugesund i 1896-1913 ble startet av tidligere skippere. Mikal Lindøe startet sin rederivirksomhet i 1901. Rederiet ble kjent som Mikal Lindøe & Søn A/S. Sønnen var Tormod Lindøe (f. 1884).
  Mikal Lindøe begynte med å overta 3 småskip fra Botholf Stolt-Nielsen, som han hadde parter sammen med. De samarbeidet mye og begge drev med sildeeksport.
  Denne oversikten over rederiets båter kan være ufullstendig.

- D/S ”Avance” (1901-17). Bygget 1870. Eid sammen med B. Stolt Nielsen m/fl. Oppbrakt 1917 av tysk ubåt, ført til Zeebrügge og erklært god prise.
- D/S ”Activ” (1906-22). Bygget 1903 i Bergen. Til finsk rederi 1947 og hugget opp 1954.
- D/S ”Elida” (1901-14). Bygget i Vænnersborg, Sverige 1870. Grunnstøtte og sank i storm og snøtykke ved Stadt i 1914.
På baksida er notert de båtene Mikal Lindøe førte som skipper i perioden 1880 til 1897, altså mens han bodde på Våge.
- D/S ”Hægholmen” (1901-11). Bygget i Kristiana 1885. Førte sild for St. Petersburg i 1911 og forsvant i full storm underveis med hele besetningen på 10 mann.
- ”Odin” (1911-11). Bygget 1877 i Dundee, England. Fra 1897 reg. på C. Røthing. Strandet 22. desember 1911 nær Hansthom fyr i Danmark med trelast fra Drammen på vei til Haugesund. Solgt før forliset til Jacob Ringen, Mikal Lindøes svigersønn.
- ”Sjøalv” (1912-15). Bygget 1890 i Malmø, Sverige. Solgt 1915 til D/S A/S Lindborg (Jacob Ringen). Omdøpt til ”Lindborg”. Ble senket av sprengladninger 1916 av tysk ubåt. Besetningen kom velberget inn til Holland.

Kilde:
Bjørklund, Leif M. og E.H. Kongshavn. 1999. Våre motorskip. Tysvær.

Tidsbilder fra jobbetiden
I sin haugesundshistorie har Øyvind Bjørnson et kapittel med overskriften ”Jobbebyen 1914 – 1920”. Klasseforskjellene i byen var blitt større, noe som bl.a. avspeilte seg i den nye villabebyggelsen som dukket opp nord og sør i byen. Forfatteren gir noen karakteristikker:
  ”Det nye borgerskapet hadde blitt rikere”, ”de spekulerte som aldri før i byens historie”, ”de hemningsløse spekulasjonene”, ”bysamfunnet fløt over av penger”.
  Det var i årene fra 1912 og utover at skipsreder Mikal Lindøe begynte som investor på Utvik #85_6_412. Men også svigersønnen Jacob Ringen skaffet seg rederi: ”Han gikk i land i 1912 etter å ha seilt som skipsfører i knappe ti års tid. Han solgte kasser og is og eksporterte isasild. I 1912 kjøpte han også sin første båt, 400-tonneren ”Odin”. Under første verdenskrig kjøpte og solgte Ringen skip i stor stil som regel på vegne av konsortier og skipsaksjeselskapene D/S A/S Ringborg og D/S A/S Storborg.”
  Dette sitatet gjør at vi kan gjenkjenne noe av den aktiviteten som hans svoger Tormod Lindøe drev med på eiendommene Lindheim og Lindborg på Utvik #85_6_404. Nå skjønner vi kanskje bedre hvor pengene kan ha kommet fra.
  Jobbetiden appellerte til teft, dristighet og skaperlyst. Da var det godt å ha et solid kontaktnett: ”Også Ringen hadde i god haugesundsk tradisjon kunnet gå fra borde og etablere seg som reder ved svigerfarens hjelp, men Ringborg og Storborg var det nærmeste en kom folkeaksjeselskaper i Haugesund. Mer enn halvparten av aksjene i disse selskapene ble eid av haugesundere. I byen fantes det 340 småaksjonærer, de fleste med fra en til fire aksjer. Blant storaksjonærene finner vi blant annet Ringen selv, kompanjongen Elias Sandvig og svigerfaren Mikal Lindøe.”

Kilde:
Bjørnson, Øyvind. 2004. Haugesund 1914-1950. Dei trødde sjøen. Bergen.