Mandag 10. Desember 2018 - 09:58  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Andstjuper

Stesøsken (gml.no.: motsteborn)

Se hele oversikten her.


adobe reader

Gard & bygd >> Våge >> 3_3 Familier gjennom 1800- og 1900-tallet >> Lindøe-familien på Våge
Utskriftsvennlig format Tips en venn

Lindøe-familien på Våge

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 84_3_301
Skrevet av Aadne Utvik - 23.05.2010

Tormod Lindøe har fortalt om oldefar ”Gamle-Bård” og om mormor ”Valdrå”. Oldefar kom fra Utvik og mormor fra Valdres. Da hans far Mikal Lindøe kom fra Haugesund og giftet seg med odelsjenta Magdalene ble Lindøe-navnet knyttet til Våge.

 

Mange dødsfall kom til å prege Mikal og Magdalenes første år på Våge. På Avaldsnes kirkegård finner vi et spesielt familiegravsted. Nedenfor bakkehellet nordvest for kirken er et stort gravsted omkranset av jerngitter. På en obelisk står det skrevet nederst:

                                    Mikal Lindøes Barn 1920.
Langs obelisken fra toppen kan vi så vidt lese 5 navn med tall for født og død. Her er navnene satt opp med levetiden i parentes:
Kaia (13), Tinne (1 ½ ), Amalia (16), Kristine (1) og Kristen (10 mnd.).
                                                                                                                           Familiebibelen forteller
Notater om alle barna fra familiebibelen.
Jakob Magne Ringen (f. 1940) har tatt vare på en bibel som hans oldeforeldre hadde hatt. På innsida av bakre perm er alle barna skrevet ned i rekkefølge, 9 barn i alt. (Låsdekslet er også med på kopien.)
   Vi kan lese at Tine Amalia døde i 1878, knapt 2 år gammel og at Elise Margrethe døde 9 ½ år gammel i 1900. Det sist fødte barnet Tula (Tulla?) døde samme dag hun ble født og er ikke nevnt i andre sammenhenger. Da Elise døde hadde familien bodd i Haugesund i ett år, så hun er rimeligvis begravd der. Mye sorg må ha preget denne familien på Våge gjennom mer enn tjue år.
   Barnas mor er ikke nevnt på obelisken. Siri Magdalene var født i 1855 og døde i 1928. Hun overlevde ektemannen Erik Mikal Lindøe (1851-1921) med 7 år #84_5_201. Bare to av barna deres ble voksne og stiftet familie: Magda f. 1882, gift med Jacob Ringen i Haugesund, og Tormod Mikal f. 1884, gift med Inger Kristine Østhus, som ble boende på familiebruket på Våge.  

Gamle Tormod forteller sin familiehistorie
Det begynte med Kristen Bårdsen Vaage. Han flytta frå Uvik-garden til far sin på Voje, då dotterå Magdalena var 4 år gammal.
  Far til Kristen hette Bård Bårdsen og blei kalt ”Gamle-Bård” på Voje. Han kom der til som vaksen. Han hadde ett av dei to bruka som mitt gardsbruk består av.
  Bestefar Kristen gifta seg med Ingeborg Thomasdatter, som her på Voje berre blei kalt ”Valdrå”. 18 år gammal kom hu frå Slidre i Valdres på ski over fjellet med ambaren på ryggen. Hu var svært sterk, og tjente i 7 år på Prestagarden som sjef for tjenarane. Hu budde på sine eldre dagar i eit hus nord for gardshuset her på Voje. Då huset hennes blei flytta til Kongsheiå nekta hu å følga med og blei buande på eit kammers. Valdrå var lite å sjå på, men snill – om ikkje akkurat med dotterå.
 
  Farfaren min hette Tormod Olsen og kom frå Tysvær. Han budde i 7 år på Lindøy i Røyksund. Så kom han til Haugesund, men reiste så til Statene. I byen etterlot han seg kona og ett barn. Det fortelles at farfar tok med seg ei dama då han reiste, for mannen hennes ville bli kvitt henne. For den tjenesten fikk Tormod 50 dalar.
  Sonen Mikal blei gift til Voje med Magdalena, dotter av Kristen Bårdsen. Men Mikal budde mest i byen, for han likte seg ikkje så godt på Voje. Han seilte møkje med sild på Østersjøen.
  Slik fortalte Tormod Lindøe under et besøk på Våge i 1960. Inger og Tormod fikk åtte barn, som har mange etterkommere, både på Karmøy og Haugesund. 

Bakgrunnen for ”Gamle-Bård” på Våge
I tillegg til Tormods fortelling kan vi søke opplysninger i skriftlige kilder. Den eldste av slekta som bodde på Våge var altså ”Gamle-Bård”. Men det ser ut til at det var sønnen Kristen som var den første som slo seg ned på matrikkelgarden Våge.
  I Bygdebok for Karmøy - Avaldsnes I kan vi lese at Kristen Bårdsen allerede i 1859 hadde gardsbruk på Våge. Likelydende navn som Bård og Kristen kan være vanskelig å skille når det gjelder Utvik – Våge på 1800-tallet.
 
  Bård Bårdsen ble født på Utvik i 1799. Han var yngste sønn til Bård Knutsen og Ingeborg Larsdtr. #85_3_202. Fra 1820 til 1852 bodde Bård Bårdsen på Tunge, bnr 7. Fra gammelt av hadde Tunge vært husmannsplass under Utvik.
  Fra 1852 overtok imidlertid Bårds nevø Kristen Hans-Knutsen bruket på Tunge. Det finnes et godt bilde av det gamle tunet og gardshuset på Tunge #85_1_402.
  Av bygdeboka går det ikke fram hvor Bård Bårdsens familie bodde etter 1852. Fra 1861 hadde han og kona Marta Kristine Kristensdtr. (f.1787) bnr 5 på Våge. Foreldrene til Marta hadde vært husmannsfolk på Tunge. Bård døde i 1865 og Marta i 1875.
  Sønnen Kristen overtok bnr 5 på Våge. I tillegg til Kristen hadde ekteparet tre barn: Bård som emigrerte til USA 30 år gammel, Anne Dorte som ble gift til Fiskå, og Ingeborg Kristine som ble gift til Bø. 

Noen hadde ikke odelsrett -
Ofte var det slik på landsbygda at døtrene ble gift til gardsbruk på nabogarder. Annerledes ble det for de yngre sønnene. Matrikkelgarden Utvik hadde lite utmark og dermed få muligheter for utvidelser. Hver generasjon passet på sine.
  Vi vet ikke hvorfor Bård Bårdsen flyttet fra Tunge, men en forklaring kan være knyttet til odelsretten. Etter at hans far Bård Knutsen Utvik brått døde i 1799 ble det den eldste sønnen Hans Knut (f. 1781) som etter hvert overtok hovedbruket på Utvik #85_3_303.
  Selv om broren Bård (f. 1799) drev bruket på Tunge kan det fortsatt ha vært Hans Knut som var odelsberettiget. Det var mange sønner i ”Båratunet”. Bård Bårdsen var yngst i en lang søskenrekke. Hvis det ikke var en husmannsplass å overta fast eller midlertidig var ofte emigrasjon et alternativ som ble valgt. Slik ble det for Kristen Bårdsens sønn Bård. Det ser ut til at sønnens etablering på Våge ble til god hjelp for ”Gamle-Bård” i 1860-årene.
  De neste ledd – Kristen Bårdsen og hans svigersønn Mikal Lindøe – ble to sentrale personer på Våge i siste del av 1800-tallet #84_3_302.             

Kristen Bårdsen 
Ut fra de skriftlige kildene ser det ut til at det er Bård og Martas sønn Kristen (f.1825) som er den første i Lindøe-slekta som slår seg ned på Våge. Han har med seg kona Ingeborg Tomasdatter (f. 1825) fra Valdres (derfor ble hun kalt ”Valdrå”.) Det var i 1859 at de kom til Våge og de hadde da datteren Siri Magdalene, f. 1854. Året før hadde paret fått en datter som døde samme året.
  Kristen og Ingeborg møter vi første gang i kildene i 1852. De bodde da på bnr 8 under Utvik, som var en eiendom skilt ut fra Tunge samme året. Bnr 8 er knyttet til tomta for Gloppehuset #85_5_302. Familien bodde trolig på Dalen til de flyttet til Våge.
  Som gardbruker på Våge har Kristen fra 1859 drevet bnr 6. Fra den tid bruker han Vaage som slektsnavn, mens han tidligere skrev Udvig. Kristen overtok også bnr 5 etter at faren Bård døde.
  I en kjøpekontrakt fra 1878 kan vi lese at det er Kristen Baarsen Vaage som er selger av Bolettahuset #85_5_302. Derfor vet vi ikke sikkert hvor Kristen og familien har bodd på Dalen. Kanskje han har hatt tomteområdene både til Bolettahuset og Gloppehuset, slik Neri Gregersen siden hadde #85_5_107.
  Kristen Bårdsen Vaage døde i 1887 og kona Ingeborg (”Valdrå”) i 1910.        

Mikal Lindøe overtar på Våge
Det var Siri Magdalene Kristensdtr. Vaage (f.1854) som var odelsjenta på Våge. Hun giftet seg med Erik Mikal Lindøe (f. 1851) fra Haugesund. Lindøe-navnet ble siden nært knyttet til næringsutvikling på Utvik #85_5_111 og til strandstedet Dalen #85_5_101.
  Vi vet ikke så mye om hvordan Mikal Lindøe drev det som gardsbruker. I bygdeboka er han nevnt som eier av bnr 1. Han hadde tidligere hatt bnr 6, men byttet jord en gang i 1870-årene med Josef Josefsen. Samtidig tok han over bnr 2 etter Klaus Klausen #85_5_305.                                                                        
 
Vi kan anta at bymannen var mer interessert å drive med skip og sild enn åker og dyr. Han må også ha vært interessert i forretningsdrift. I skriftet Avaldsnes Sparebank 1909-1959 har N.H. Tuastad en fotnote: ”Ein privat bank, ’Avaldsnes private Låneindretning’, også nemnt A/S Avaldsnes Privatbank, er omtala kring 1900. Banken tilbyr å overlata verksemda si til Avaldsnes og Føre sokner for ei godgjerdsla på 1.000 kroner, men tilbodet vart ikkje motteke. Direktørar i banken var Mikal Lindøe, Aadne Utvik, Jonas Skeie og Ommond Kolnes. Banken hadde ei tid lokale på loftet i bedehuset Karmel, Avaldsnes, seinare i kjellaren i huset til Knud Vormedal i Strandgata i Haugesund.”
  ”Direktør” ble den gang brukt om styremedlemmer i banker. Mikal Lindøe deltok aktivt for å få til en sparebank i bygda. Den forretningsbanken han startet ble kalt ”Lindøe-banken”. Banken ble tatt med på ”flyttelasset” til Haugesund i 1899. Mikal Lindøe hadde et stort hus sør i Haraldsgata, der banken en tid hadde lokale i kjelleretasjen #84_5_201.
  Mikal Lindøe startet også rederivirksomhet i 1901 og rederiet ble kjent som Mikal Lindøe & Søn A/S. Han overtok til å begynne med 3 småskip fra Botholf Stolt-Nielsen, som han hadde parter sammen med. De samarbeidet mye og begge drev med sildeeksport.
 
Huset og gardsbruket på Våge ble overtatt av sønnen Tormod, som også var sentral i næringsutviklingen på Utvik omkring første verdenskrig #85_5_111.