Søndag 18. November 2018 - 01:10  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Skifte

Dela.

Se hele oversikten her.


adobe reader

Gard & bygd >> Avaldsnes (Prestegarden) >> 5_2 Personer >> Torfæus om Avaldsnes
Utskriftsvennlig format Tips en venn

Torfæus om Avaldsnes

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 86_5_204
Skrevet av Aadne Utvik - 18.05.2010

”Avaldsnes” og ”kong Augvald” er blitt nevnt flere steder i Tormod Torfæus sin store norgeshistorie i fire foliobind - Historia rerum Norvegicarum (København 1711). Den første oversettelsen fra latin er gjort etter et omfattende arbeid fra 2001 av Torfæus-stiftelsen med professor Torgrim Titlestad som redaktør. I 2008 ble halve verket Norges historie gitt ut i tre bind av Eide forlag AS, Bergen.

 

Fra innledningen til bind I:
Tormod Torfæus.
Kobberstikk av Jac. Aall. Fra avisartikkel av Fridtjof Øvrebø i Haugesund Avis 1918.
”Gjennom Norges historie (Historia rerum Norvegicarum) regnes Torfæus som en av grunnleggerne av moderne historieskrivning om Norge. Han stilles ofte etter Snorre Sturlason og før historikerne Gerhard Schøning og Peter Andreas Munch.
  Den danske historikeren Peter Frederik Suhm kalte ham ”Den Nordiske Histories Fader”. Ludvig Holberg var kritisk til deler av hans arbeid, men mente likevel at Torfæus’ historieverk om Norge var en av ”de anseeligste og prægtigste Historier, som nogen Tiid er kommen for Lyset”.
  Ole Andreas Øverland skrev i sin illustrerte norgeshistorie på 1800-tallet at Torfæus ikke alltid brukte sine kilder med den nødvendige kritikk, ”men alligevel forringer ikke denne Mangel hans Ry som en af de lærdeste Mænd, for ikke at si den lærdeste Mand, Norge har havt at opvise.” (Torgrim Titlestad.)


Bind I
Fra kapittel 14, del 1 bok 2.
OM PREFEKTURET FJORDANE, ELLER RYFYLKE 

Om øya Kormt og Karmsundet
Tre mil vestnordvest for det tidligere nevnte Tungenes ligger en øy som tidligere ble kalt Kormt (nå kaller de den Karmen).  Den er 9 mil i omkrets, pluss minus, og har følgende prestegjeld:
  Av dem regner jeg først opp Avaldsnes, hvor prestegården ble kalt Augvaldsnes etter kong Augvald, som var den første av kongene som valgte dette til bosted. Han ble senere hauglagt der sammen med en ku som han dyrket som en gud. Senere var det sete for mange konger, også Harald Hårfagre. Prestegården ligger midt på øya, på østsiden ved Karmsundet, med prestegjeldet rundt.
  Her er det en kirke, eller snarere et kapell, som på folkemunne kalles Kongens kapell. Dette er en av de fire kirkene som den rosverdige Olav Tryggvason først sørget for å la bygge for gudstjenester, da han la fundamentene for den kristne tro i dette riket. Den er oppført i stein, og dens kallsrett tilhørte kongene, inntil Erik av Pommern, konge over Danmark og Norge, overlot til biskopene å benytte seg av denne retten, sammen med overfloden av rike inntekter som var den gang. I dag er det ingenting annet enn ruinene igjen.
  Ved siden av denne står den store kirken som ble bygd storslagent i grovt tilhogd stein på Håkon den gamles, Norges konges, bekostning. Av denne er det bare koret som er helt, hvor det nå for tiden holdes gudstjenester. De øvrige veggene truer med å rase sammen hvilken dag som helst.


Bind II
Fra kapittel 36, del 2 bok 1.
OM HÅKON, SENERE KALT ADALSTEINS FOSTERSØNN, HANS FØDSEL, BORTSENDELSE TIL ENGLAND OG OPPFOSTRING 

… Harald pleide på sine eldre dager særlig ofte å ha setet for det kongelige hoffet på sine gårder i Hordaland og Rogaland. Til dette valgte han Alrekstad, Seim, Fitjar, Avaldsnes, en velkjent gård på Karmøy, og Utstein, hvor det senere ble grunnlagt et berømt kloster, som nå er ødelagt.


Bind II
Fra kapittel 38, del 2 bok 1.
OM HARALDS DØD OG BEGRAVELSE, OG OM EN STEIN SOM BLE SATT PÅ GRAVEN, SOM FORFATTEREN LETTE ETTER OG FANT, SAMT KONGENS GRAVSKRIFT 

… I det Frelsens år 933, da kongedømmet etter vår antagelse hadde vart i sytti år, og enekongedømmet i 58, døde Harald av sykdom i Rogaland. Han ble begravet i en svær haug, ved Haugesund, rett overfor nordsiden av Karmøy (hvor jeg bor), ikke på Avaldsnes, som Johannes Martinius [1] fra Slangerup feilaktig har oppgitt.
[1] Latinisering av Jens Mortensen.


Bind III
Fra kapittel 10, del 2 bok 5.
OM EIRIKSSØNNENES ANGREP PÅ VIKA, FORLIKET MELLOM TRØNDERNE OG KONGEN, SLAGET VED AVALDSNES, DRAPET PÅ GUDTORM, EIRIKS TILHENGERE FLYKTER, OG BÅL BLIR SATT OPP GJENNOM HELE KONGEDØMMET 

Slaget på Avaldsnes. Kart ved Dag Frognes etter utkast fra Torgrim Titlestad.
… Med forente styrker reiste Håkon og Sigurd sørover. Da de hadde seilt forbi Stadt, brakte sendemenn bud om at fienden hadde dratt til det nordlige Agder. Begge sidene hastet da av gårde for å konfronteres og møttes på Karmøy. På begge sider gikk de i land og støtte sammen nær Avaldsnes. Begge hadde med seg store styrker som kjempet kraftfullt. Kong Håkon angrep tappert i fiendens midtre slaglinje, som tilfeldigvis var under kommando av kong Gudtorm, sønn av Eirik.
  Det ble kjempet mann mot mann, og de angrep hverandre med gjensidige hogg inntil Gudtorms fane falt i bakken, og han selv falt midt blant en mengde av falne blant hans egne. Da spredte panikken og uroen seg i hele slaglinjen til eirikssønnene og tvang de gjenlevende på flukt til skipene i vill uorden. Etter å ha lidd et stort nederlag seilte de sørover med så store styrker som de kunne få sammen.



Andre artikler som omhandler Tormod Torfæus og ”Avaldsnes og kong Augvald” i Norges historie
-          #86_5_202 Tormod Torfæus.
-          #86_5_203 Torfæus om kong Augvald.
-          #86_5_205 Torfæus om Augvalds ætt.
-          #86_5_206 Torfæus om Augvalds mytiske opphav.