Torsdag 15. November 2018 - 21:49  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Andstjuper

Stesøsken (gml.no.: motsteborn)

Se hele oversikten her.


adobe reader

Utskriftsvennlig format Tips en venn

Gammel bautastein

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 86_8_201
Skrevet av Aadne Utvik - 07.05.2010

En liten bautastein er i dag plassert mellom to løvtrær ved sørveggen til Olavskirken. Steinen er formidler av en svært interessant historie, som er lite kjent til forskjell fra den berømte Jomfru Marias synål ved nordveggen.

 

Mellom trærne ved kirken står en liten slank stein. Er det en del av en mye større bautastein? Til venstre skimtes minnesteinen for Fridtjof Øvrebø.
På venstre side ved kirkens søndre inngang, også kalt Kongedøra, vokser to store løvtrær. De ble trolig plantet en gang i 1950-årene. Skjult mellom trærne finnes en beskjeden avlang stein.Man kan undre seg hvorfor nettopp en bautastein er blitt plassert skjult mellom to trær så nær kirken Svaret kan være at de som har plantet trærne ikke har hatt kunnskaper om steinens spesielle historie. Den kommer her… 

Torfæus om bautaen
I sin Norges historie nevner Tormod Torfæus flere steder kong Augvald #86_5_204. Et sted skriver han om haugleggingen av kongen og kuguddommen hans. Der har han med en viktig detalj som ikke fins hos andre historieskrivere:
 
I tillegg til andre ting som han anså for å være overnaturlige, dyrket han en ku som gav melk som alltid ble brukt som legemiddel mot sykdom. Kua tok han med seg hvor han enn drog, enten det var over sjø eller land, og da han skulle dø, sørget han for å få den begravd sammen med seg i en egen haug. Som merke på gravene ble det reist to steinsøyler, som jeg nylig tok nærmere i øyesyn på stedet. Den ene raget tretti fot over bakken, den andre tjueseks.
  Den første står fremdeles, men den andre ble ødelagt sammen med alle bygningene i en tilfeldig brann i 1698. Om disse gravene står det i Flatøyboka s. 139.
 

Det er naturlig å tenke at denne store bautaen har vært en del av et større kultanlegg fra førkristen tid, kanskje et anlegg lik De fem dårlige jomfruer på Norheim #148_8_101.  

Mål på bautaene
”Den første står fremdeles” – det er Jomfru Marias synål. ”Den ene raget tretti fot over bakken”. Det gamle lengdemålet ”fot” ble fra 1683 bestemt å være lik 0,31407 meter. Det betyr at 30 fot er like 9,3 m. (For mange år siden målte jeg Jomfru Marias synål til å være 7, 2 m. over bakken). Ingen vet med sikkerhet hvor høy bautaen på nordsida opprinnelig har vært, eller hvor langt ned i jorda den er satt.
  ”… den andre tjueseks.” Det betyr at den bautaen som sto på sørsida ble målt til 26 fot er lik 8 m. for 300 år siden. 

Jakten på en bauta
Brannen i prestegardstunet 1698 gjorde at den store bautaen på sørsida sprakk, trolig i flere deler. Den bautadelen vi ser på J.C. Dahls kjente tegning fra 1811 er kanskje den nedre delen av den store bautaen på 8 m. #86_9_117.
  Det var sogneprest Lars Skadberg som fikk gjenreist bautaen, dvs. den steinen på 1,75 m. som står i dag. Den historisk interesserte presten kom til Avaldsnes i 1933. Han kjente til Torfæus sin beskrivelse av brannen i 1698 og at den store bautasteinen sør for kirken ble ødelagt. Skadberg kjente også til tegningen til Dahl, hvor en liten bauta kan sees sør for kirken. Men hvor var denne steinen blitt av?
  Per Hernæs har skrevet at arkeologen Jan Petersen fant en del av en bautastein i 1925 ”inntil kirkemuren”. (Dommedagsteinen ved Avaldsnes kirke. I Et hus med mange rom. Vennebok for Bjørn Myhre. AmS 1999). Og videre at Fridtjof Øvrebø tok initiativ til å få reist steinen omtrent ti år seinere, ”men ikke på det opprinnelige stedet”. I og med at Øvrebø døde i 1927 er det noe som ikke stemmer her #86_5_405. Det kan være en forveksling med bautaen på Reheia #85_8_203.  

”Torfæus-bautaen”?
Våren 1950 ble det tatt et flott flyfoto, hvor vi ser området på sørsida av kirken #86_9_128. På det tidspunktet er ikke steinen reist, og det er heller ikke plantet løvtrær ved kirkedøra i sør.
  Derimot ser vi at det er anlagt et smal vei fra parkeringsplassen i retning nord mot steingarden og kirkedøra. Det betydde at den gamle inngangsveien og porten noe lenger vest skulle bli stengt. Det skulle feires stort 700-årsjubileum for Olavskirken omkring olsok samme sommer.
  Unge Irene Langaker (g. Gudmundsen) sto ved stabburet og så på da hennes farfar og onkler fant en avlang stein noe sør for kirkegardsmuren. Kristen Lindøe har fortalt at han også var til stede da steinen ble funnet. Han tenkte det kunne være den bautadelen Dahl hadde tegnet og varslet straks sognepresten.

  Det ikke funnet skriftlig dokumentasjon om funnet og reisingen av den nåværende lille bautasteinen, men den slanke formen på steinen tyder på at den eventuelt kan være toppen av den 8 m. høye bautaen som Torfæus skrev om i sin Norges-historie. Uansett kan denne enkle steinen formidle en interessant historisk tradisjon. Navneforslaget Torfæus-bautaen gir en ekstra dimensjon til steinen.