Torsdag 15. November 2018 - 19:40  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Avtag

Nedslag i skulda på ein gard; drap; fråskilt eller teke av.

Se hele oversikten her.


adobe reader

Utskriftsvennlig format Tips en venn

Det gamle stabburet

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 86_5_301
Skrevet av Aadne Utvik - 02.05.2010

Alle husene i prestegardstunet brant ned i 1698. Da var det bare steinkirken og noen tause gravhauger og bautaer som kunne formidle synlige minner om stedets historie. Heldigvis fins ennå et kulturminne tilbake: Stabburet på parkeringsplassen. Den beskjedne bygningen kan formidle viktig historie.

 

Slik så stabburet ut i 1936, da kronprinsparet besøkte Avaldsnes
Før 1982 fantes ingen organisert formidling ved kirken og prestegarden om Avaldsnes sin rikholdige historie. Men så tok Nord-Karmøy Historie- og Ættesogelag ansvar og bygget opp en historisk utstilling i det gamle stabburet.

   Historielagets pensjonister var omvisere, både i stabburet og inne i kirken - og de svarte på spørsmål om kulturminner på stedet. Utstillingen ble kalt Informasjonssenteret #910_2_204.
   En ”Sommeravis” fra 1985 formidler litt om utstillingen og om stabburets historie. Et fargefoto viser noen av dugnadsgjengen i 1982. Det var den gang det ble gravd grøft for strøm til stabburet. Samme dag ble den berømte ”Lønngangen” oppdaget #86_7_101.

Det glemte kulturminnet
Omkring 1960 var stabburet i dårlig forfatning. Staten var, som i dag, eier av prestegarden og bygningene. Stabburets tilstand ble drøftet i Avaldsnes kommunestyre. Politikerne ville nødig bruke penger til oppgaver som ikke var lovpålagt. Det var stemning for å rive den gamle bygningen.
  Museumsstyrer Nils Henrik Tuastad ved Museet og historielaget for Haugesund og bygdene (nå Karmsund folkemuseum) ble under hånden tipset om saken. Han sendte brev til formannskapet og gjorde oppmerksom på hvor viktig bygningen var som formidler av bygda sin historie. 

Torvtaket reddet bygningen
N.H. Tuastad skrev teksten i brosjyren.
Rasmus Skeie var den drivende kraft i formannskapet for å redde stabburet. Han fikk støtte for følgende framlegg, som også ble vedtatt i Avaldsnes kommunestyre:
  ”Stabburet ved kyrkja vert å restaurera i samsvar med plan frå Museums- og Historielaget. Kommunestyret ser det elles ynskjeleg at det vert lagt torvtak på huset. Det vil då verta heilt ut som det ein gong har vore, og såleis få meir historisk preg, enn om det har panner som nå. Det vert løyvt til saman inntil kr. 5000,- til restaurering av stabburet.”  Det var klart at bevilgningen ikke ville strekke til, så derfor ble det lovet dugnadsinnsats. Rasmus Skeie påtok seg å være leder av en restaureringsnemnd. Han fikk bygdefolk med seg og brukte lastebilen fra farens forretning #85_6_403.
  Arbeidet ble gjort etter faglig veiledning av Tuastad. Torvene ble tatt fra dyrket mark på Austevik, hvor Alnor (seinere overtatt av Norsk Hydro) nettopp hadde kjøpt grunn til aluminiumsverk.                                           

Museumsstyrer N.H. Tuastad
Styrer ved museet i Haugesund var Nils Henrik Tuastad. Det var han som kom med forslaget om å legge torvtak, noe kommunepolitikerne godtok. Tuastad laget siden en brosjyre utgitt av Avaldsnes Sokneråd.
   Nils Henrik Tuastad (f.1905) kom til å bety mye for kulturvernarbeidet på Haugalandet, særlig som styrer av museet. Han var også en flittig bidragsyter med artikler i Haugesunds Avis.
   Han fikk arkitekt Arne Berg hos Riksantikvaren til å lage en instruktiv tegning over prestegardstunet, slik det kan ha sett ut ved midten av 1800-tallet. Tegningen ble gjengitt i en brosjyre hvor Tuastad skrev om historien til Olavskirken, men også om stabburet. Noe var teksten fra brosjyren blir gjengitt nedenfor.  

Bakgrunnen
”Avaldsnes er omtala som hovdingsete i dei eldste norrøne kjeldene. Etter slaget ved Hafrsfjord drog Harald Hårfagre garden inn under kruna. Sidan har garden alltid vore krungods, statseige, og er det ennå. Frå Harald Hårfagre og ned gjennom heile sogetida var Avaldsnes kongsgard. Både Harald sjølv og dei norske kongane etter han budde her på ferdene sine. Harald døydde visstnok på Avaldsnes.
   Ein kongeleg ombodsmann budde fast på garden og stelte med sakene til kongen her. Ei tid i mellomalderen hadde lagtinget sete på Avaldsnes og lagmannen budde truleg her.” 

Det gamle tunet
Prestegardstunet omkring 1850, tegnet av Arne Berg. Fra Historielagets bildearkiv.
I 1368 sette hanseatane fyr på husa i kongsgarden, og sidan høyrer me ikkje meir om dei. Garden kom inn under kyrkja, som var kongeleg kapell, og er nå prestegard. Det er ikkje kjent kor husa i kongsgarden låg, men det gamle prestegardstunet låg her på sletta sørom kyrkja så langt attende som det fins sikre kjelder (kring år 1700).
  Omlag 1850 låg tunet slik det er vist på teikningen. Hovudbygningen er visstnok bygd kring 1700, men er seinare mykje ombygt.
  I 1872 reiv dei søre parten av huset og nytta tømmeret i den nye hovudbygningen. Resten av huset stod til kring 1900. Løa og fjøs er visst bygde kring 1800, men var sidan ombygde og påbygde. Tunet vart litt etter litt oppløyst frå slutten av 1800-åra.”                                                     
                                                
Stabburets historie
”Stabburet er det einaste huset frå det gamle tunet, og det står her på sin opphavlege stad. Det er oppsett av tømmer frå to eldre hus, det eldste må vera frå 1600-talet. Alderen på huset her på staden kan ikkje seiast visst.
  I 1711 laut det vøla torvtaket på stolpebua i prestegarden, om det var dette huset, veit me ikkje, men det var truleg det, for på bilete frå 1740-åra ligg eit hus her som liknar dette stabburet, og det er heil visst at stabburet stod her kring 1850. Då hadde det fått pannetak.
I 1872 er det sett 2 vindaugo i nordre vegg. Vindauga i sørveggen er frå seinare tid.”
 

Ei ”tiendekastbu”?
”På Avaldsnes er det tidleg kome serskilt lagerhus for korn. Garden var sjølv ein god korngard, men på kongsgarden samla dei og inn skattane – leidang og landskyld – naturalier, korn, smør, skinn og fisk. Etter at kyrkja innførde tiende tidleg på 1100-talet, laut bøndene betala tiendekorn, som dei leverte ved kyrkja. Det vart bytt i 3, ein part til kyrkja og prest, ein til kongen og den tridje til dei fatige i sokna, den såkalla bondeluten.
  Til bondeluten bygde dei eigne hus på prestegardane, tiendekastbuene. På Avaldsnes har dei nok hatt slik tiendekastbu. Det gamle prestestabburet her er eit minne om denne gamle skatteforma og ei tid då presten fekk løn i naturalier, korn.” 

Stabburet som formidlingssted
N.H. Tuastad har ikke fått med at alle husene på prestegarden brant ned i 1698, men den historien har Tormod Torfæus dokumentert i sin Norgeshistorie #86_5_203.
  Historielagets utstilling i Informasjonssenteret formidlet i korte trekk den lange historien til Avaldsnes med tekster, bilder og gjenstander. Det ble også laget en fin og rikt illustrert brosjyre på 16 sider med den talende tittelen Avaldsnes i Karmsundet gjennom 9000 år. Den var sponset av Avaldsnes Sparebank og ble solgt for en symbolsk pris. Brosjyren var på 16 sider og var laget på grunnlag av utstillingen. Tidsperspektivet var fra eldre steinalder til etterkrigstid. Mag. art. Målfrid Snørteland skrev det meste av teksten #910_2_204.
  Sven Svensen i Kopervik har etterlatt seg to malerier fra Avaldsnes. De er begge kopiert fra to fotografiene fra omkring 1900. På det ene maleriet har Svensen fått med stabburet som forgrunn til kirken. #86_9_181. 

Stabburets kulturhistoriske betydning
Stabburet er en vernet bygning. Det gamle stabburet har ikke fått den plass i historien om Avaldsnes som bygningen fortjener. Forsømmelsene er til og med lagt merke til i en roman:
  ”Rune hentet Gulle bak stabburet, mens jeg tittet inn vinduet til den bygningen som ble kalt Stabburet. Nesten tom, helst noe rotet. Her var det ingenting om Flaghaugen, slik skiltet fortalte. Kulturmyndighetene måtte ha glemt ut både den verdslige bygningen og informasjonsskiltet. Det var vel på Avaldsnes som andre steder, at nye prestisjebygg slukte alle midler og engasjement.” (Svart måne, 2007.)
  Stabburet brukes nå som lager. Alminnelig vedlikehold er blitt forsømt. Bygningen bør heves, slik at det tydelig viser at her er et gammelt stabbbur hvor mat ble oppbevart.  Parkeringsplassen har fått stadig påfyll av masse, slik at det vil være vanskelig å fatte at den beskjedne bygningen har en levende historie å formidle. Det er en historie om viktige sider ved Avaldsnes som sete for sognepresten, og om hvordan for eksempel hjelp til sognets fattige ble organisert.   
   Avaldsnes prestegard har ingen synlige minner å vise fram fra vikingtid. Olavskirken er en kraftfull formidler av middelalderen. Det gamle stabburet på parkeringsplassen vil kunne supplere den historieformidlingen som Nordvegen Historiesenteret står for på en konkret og ekte måte. Foreløpig er ikke dette blitt gjort. Dagens tilstand for stabburet preges av jevnt forfall og kulturhistorisk uforstand hos de ansvarlige.
  Et sjarmerende gammelt foto kan gi en anelse om mennesker i prestegarden og et travelt arbeidsliv omkring stabburet for mer enn hundre år siden #86_9_123.