Torsdag 15. November 2018 - 23:01  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Bygsel

Leiga bort ein gard til leiglending, eller leige av jord, rett til å bygsla bort jord.

Se hele oversikten her.


adobe reader

Gard & bygd >> Avaldsnes (Prestegarden) >> 5_2 Personer >> Torfæus om kong Augvald
Utskriftsvennlig format Tips en venn

Torfæus om kong Augvald

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 86_5_203
Skrevet av Aadne Utvik - 29.04.2010

Kong Augvald på Avaldsnes er blitt nevnt flere steder i Tormod Torfæus sin store norgeshistorie. Den første oversettelsen fra latin av Historia rerum Norvegicarum fra 1711 er gjort etter et omfattende arbeid fra 2001 av Torfæus-stiftelsen. Professor Torgrim Titlestad ved Universitetet i Stavanger har vært prosjektleder.

 

 

Andre artikler som omhandler forfatterskapet til Tormod Torfæus:
          -          #86_5_202 Tormod Torfæus.
          -          #86_5_204 Torfæus om Avaldsnes.
          -          #86_5_205 Torfæus om Augvalds ætt.
          -          #86_5_206 Torfæus om Augvalds mytiske opphav. 

Foreløpig er det gitt ut tre bind på Eide forlag As, Bergen 2008. 

Kapittel 5, del 1 bok 4
OM DELINGEN AV NORGE OG OM DEN FØRSTE ÆTTEN, HELT FRAM TIL HELTEN HALVS DØD 

OM KONG AUGVALD I ROGALAND, SOM GÅRDEN AVALDSNES ER OPPKALT ETTER 

Jeg har skildret Nors slekt på grunnlag av boka Hvordan Norge ble bebygd og ha nå besluttet å skrive mer utførlig om slekten som stammer fra Rugalv, en av Gard Agdes sønner, og føye dette til.
  Rugalv, som var konge i Rogaland, fikk sønnen Ragnvald, som var arving til riket. Hans sønn Augvald bodde på gården Roga, som ligger i Josureid mellom Rogaland og Telemark og senere ble kalt Vide og Videsokn. Herfra drog han til gården Avaldsnes, som ligger på Karmøy.
  I tillegg til andre ting som han anså for å være overnaturlige, dyrket han en ku som gav melk som alltid ble brukt som legemiddel mot sykdom. Kua tok han med seg hvor han enn drog, enten det var over sjø eller land, og da han skulle dø, sørget han for å få den begravd sammen med seg i en egen haug. Som merke på gravene ble det reist to steinsøyler, som jeg nylig tok nærmere i øyesyn på stedet. Den ene raget tretti fot over bakken, den andre tjueseks.
  Den første står fremdeles, men den andre ble ødelagt sammen med alle bygningene i en tilfeldig brann i 1698. Om disse gravene står det i Flatøyboka s. 139.
  Da dronningen hadde født ham sønnen Josur, som ble oppfostret av jarlen Gunnvald på Stord (som i dag kalles Stolen), drog Augvald, fulgt av hoffmenn, muligens for å gå på jakt.  Alle forfattere forteller at han falt i krigen, men har forskjellige versjoner av hvem som forårsaket hans fall. Alle versjonene av de norske kongekrønikene gir Varin skylden, noe som er hevdet både i manuskripter og på bilder. Odd Munk sier at han var konge på Skårestrand, nå et prestegjeld som kun ligger rett over sundet for Avaldsnes. Flatøyboka kaller ham Diksin på den aktuelle siden. Men Halvs saga forteller at han kjempet med Hekling og måtte bøte med livet, og han stadfester historien med et vitnesbyrd om Augvalds ånd eller med en annen ånd i hans skikkelse.
  Omkring sju hundre år etter hans død (for han skal etter mine beregninger ha omkommet omkring 200), drog Finn den rike med et skip fra Stavanger mot Island for å bosette seg på Akranes. Han la skipet for anker ved Augvalds haug og spurte blant annet for moro skyld sjømennene i følget hvor lang tid det var siden Augvald, som gården var oppkalt etter, hadde bodd der. Da hørte han en stemme som på en måte kvad inne i haugens innerste rom:  
          
          Lang tid er gått
           
          siden flokken av ville hunder
           
          fulgte Hekling,
            
          seilte over den salte lakseveien
           
          og satte kursen hit.
           
          Da ble jeg herre over dette huset (det vil si haugen).
 

Lakseveien vil si havet. Noe som styrker tilliten til denne tradisjonen, er at åsene som ligger i nærheten også i dag har navn etter Hekling, som de fastboende kaller Køkling på sin dialekt.
  Det ser ut til at flere hærførere eller konger kjempet mot ham samtidig. Hver enkelt forfatter har ikke nevnt navnene på alle, men noen av dem har navngitt den ene. I 998 etter Kristi fødsel befalte Olav Tryggvason at begge haugene skulle åpnes, og skjelettet av en ku ble funnet i den ene. Bakgrunnen for dette kjenner leseren fra hans livshistorie. 

Fra kapittel 4, del 1 bok 3
OM DET NORSKE FOLKS OPPRINNELSE 

HVOR DET BLIR LAGT TIL AT GIGANTENE VAR DE FØRSTE SOM BODDE I NORD 

De sier at Augvald, med tilnavnet Roge, bodde på gården Avaldsnes, som er prestegården i det prestegjeldet hvor jeg bor, og at han er den som har gitt navn til stedet.
  Da Olav Tryggvason skulle feire festen som er innstiftet til minnet om oppstandelsen av den ærerike Frelseren, kom det en ond, forhekset ånd til ham. Olav spurte den blant annet om hvem Augvald hadde vært, og hvilken posisjon han hadde. Ånden fortelte at Augvald var en konge som dyrket en ku mer enn alle andre guddommer, med en særlig kult.
  Da han døde, befalte han at kua skulle begraves sammen med ham i en egen haug. Da spøkelset hadde forsvunnet, sørget kongen for at begge haugene ble brutt opp. Han så da at det ble funnet bein fra et menneske i den ene haugen og fra en ku i den andre. Spøkelses beretning blir også styrket av gigantenes bekjennelse i Grim Loddenskinns saga, når de skryter av å ha underkuet innbyggerne. 

Kilde:
Tormod Torfæus. 2008. Norges historie, bind 1. Bergen.