Torsdag 15. November 2018 - 22:37  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
bnr

Nummer på eit bruk innan ein matrikkelgard.

Se hele oversikten her.


adobe reader

Utskriftsvennlig format Tips en venn

Kjellarhaugen

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 86_5_104
Skrevet av Aadne Utvik - 27.04.2010

Til høyre for veien ned mot Nordvegen Historiesenter ligger en vid og lav haug. Det er restene etter en tidligere stor og dominerende gravhaug. Et sagnstoff vil ha det til at det kan ha vært gravhaugen til kong Augvalds ku, den som dyrket som sin gud og som skulle ha en klave av gull.

 


Kjellarhaugens plassering
sett i forhold til stabburet. Foto. Aadne Utvik 2009
På Avaldsnes prestegard ble det fortalt at en bonde gravde i en haug som seinere ble kalt Kjellarhaugen. Han skulle lage jordkjeller til potetene sine. Men så sluttet han brått av arbeidet og dro sin kos. Folk mente at mannen på uforklarlig vis var blitt rik. Den eneste forklaring som kunne finnes var at mannen måtte ha funnet gullklaven til kua til kong Augvald.
   Navnet Kjellarhaugen er fra nyere tid og er knyttet til funksjonen ”potetkjeller”. Når vi vet at poteten først kom i bruk i slutten av 1700-tallet, skjønner vi at haugen tidligere må ha hatt andre navn. Det er hevdet at navnet Kuhaugen fantes på prestegarden. Navnet skulle bety at haugen hadde noe å gjøre med denne gudekua #86_5_203.  

Huslærer Christie om sagnet
Også Johan Koren Christie hadde hørt om bonden og gullklaven. Han bodde på Avaldsnes prestegard omkring 1840. Christie ser ut til å være den første som skrev ned denne historien. Han søkte etter en ”kuhaug” og festet seg ved den ”… overmaade store, nu saakaldte Kjelderhoug, hvori for en del Aar siden groves en Poteteskjelder, ved hvilket Arbeide man paastaaer en Bonde, der foretog Gravningen skal være bleven rig; idetmindste var hans plutselige Overgang fra Armod til Velstand efter Kjeldergravningen Folk paafaldende.”
   Om det stemmer at en bonde fant noe svært kortbart i haugen vet vi ikke sikker. Det er heller ikke skriftlige kilder som bekrefter at en bonde brått har forlatt prestegarden og hatt ”Overgang fra Armod til Velstand”. Folk har uansett undret seg over at noe uvanlig en gang hendte omkring haugen.  

Christies søk etter Kuhaugen
Johan Koren Christie (f.1814) var utdannet teolog, men ble aldri prest. Han underviste en tid barna til prestefamilien Brun. Christie kom siden til å skrive artikler om folketradisjon, arkeologi og fornorsking av språket.
   I 1842 publiserte han den lokalhistorisk svært innholdsrike artikkelen Antiqarisk-historisk skitse af Augvaldsnæs i Bergen Museums tidskrift Urda. Christie hadde ikke funnet noen bekreftelse på at Kuhaugen og Kjellarhaugen var samme haug: ”Kun forteller et nesten dødt Folkesagn, at en hellig Ko med Guldklave paa ligger begraven etsteds paa prestegaarden, men Kjyrehougnavnet er forlængst forsvundet.” #86_2_201. 

- og Dåpshaugen
Det finnes en påstand i Jens Krafts topografiske beskrivelser som Christie avviser når det gjelder Kjellarhaugen: ”Det er denne Høi, Kraft kalder Daabshougen; men alle Spørgsmaal, for af Almuens Mund at faae bekreftelse herpaa, have været mig frugtesløse, hvorimod dette navn stundom tillægges Kongshougen.”  Huslæreren har den stor fordelen at han er lokalkjent #86_5_103.
  
Da poteten først kom i bruk i Norge i slutten av 1700-tallet skjønner vi at navnet Kjellarhaugen er av nyere dato. Da gravhaugen er fra førkristen tid må den tidligere ha hatt andre navn. Men det finnes altså ikke sikkert lokalhistorisk belegg for at navn som Kuhaugen eller Dåpshaugen har vært knyttet til den haugen som nå kalles Kjellarhaugen. 

Arkeologisk undersøkelse
Arkeologisk museum i Stavanger (AmS) foretok i mai/juni 2000 en undersøkelse av haugen.  (Se Ragnhild Sjurseikes artikkel i tidsskriftet frá haug ok heiðni 3/2000).
   Det viste seg at Kjellarhaugen var mer skadet enn antatt, bl.a. ble det funnet rester av et lysthus. Det viste seg at en stor bergknaus utgjorde en stor del av haugen. Inntil og sør og vest for denne bergknausen ble det imidlertid funnet en kjernerøys som helt eller delvis var bevart.
Fra graving og gjenoppbygging av Kjellarhaugen i år 2000. Til høyre skimtes det grønnmalte pakterhuset. Foto: Ragnhild Sjurseike

   Amanuensis Ragnhild Sjurseike mener det skulle være mulig å finne rester etter en grav selv om kjernerøysa var svært omrotet. Det ble også funnet moderne søppel helt ned til røysa.
   Sjurseikes mener at Kjellerhaugen har sett høyere og mer monumental ut fra sjøsiden, fordi haugen har ligget på en naturlig høyde i terrenget. Haugens diameter har nok også vært større enn det som er tydelig i terrenget i dag. Haugen kan ha gått inn under forpakterboligen. Terrenget har tidligere vært lavere rundt haugen, fordi parkeringsplassen er påført mye løsmasse.
   Kanskje det ennå vil finnes funn etter kong Augvald og kua hans på Avaldsnes. Det er så mangt skjult i prestegardsjorda… I mens kan trærne midt i haugen fjernes, da de er ulovelig plantet.