Torsdag 15. November 2018 - 21:48  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Helmingsmann

Ektemann som har sameige med kona.

Se hele oversikten her.


adobe reader

Gard & bygd >> Utvik >> 7_4 Minner fra krigen >> Aprildagene 1940
Utskriftsvennlig format Tips en venn

Aprildagene 1940

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 85_7_402
Skrevet av Aadne Utvik - 26.04.2010

Den 9. april 1940 ble Norge angrepet av tyske militærstyrker. Det var en dag preget av forvirring og tafatthet fra myndighetenes side. Hendelsene i aprildagene var også noe Arne og Aasta Utvik har satt ord på.

 

Ekteparet Arne Utvik (f. 1909) og Aasta Wegner Utvik (f.1910) ble intervjuet en gang i 1980-årene av Dan Dyrli Daatland ved Stavanger Lærarhøgskole. Intervjuet er gjengitt i heftet Rogaland april 1940 (utgitt på forlaget Loke A/S, udatert). Denne artikkelen er skrevet på grunnlag av det trykte intervjuet.  

Forvirring og rykter
Om morgenen tirsdag den 9. april 1940 gikk Arne Utvik som vanlig på jobb på Trelastforretningen #85_6_401. Han husket det var fint vær. Men det kom ingen kunder, så han sendte de ansatte hjem. 
   Han gikk tilbake til familien og raskt kjent med en mengde rykter. Blant annet skulle det ha vært mye bombing langs kysten. Både i Stavanger og i Boknafjorden skulle det ligge hester og flyte i sjøen. Han og kona Aasta så mange fly i lufta. Det ble fortalt at en fransk flyger ”hadde vist styrke” ved å fly under Risøybrua. 
   Ekteparet dro nordover for å se hva som hadde skjedd. Fra et fjell (Bjørgene?) kunne de se nordover til Slettå. Det gikk rykter om at båter var blitt bombet der ute. De fikk høre at folk tok med seg unger og litt mat og dro bort fra byen. Det var full forvirring.
 

”Måtte gjøre motstand”
Arne tok siden på dagen sykkelen og syklet nord til Vikjå. Der oppsøkte han Valentin Steinstø. Der traff han også Valentins far. De snakket sammen om hva de kunne gjøre. Det var en selvfølge for dem at de måtte ta opp kampen mot tyskerne. Den holdningen hadde de fått ”inn både med morsmelken og lærerne.”  
   Valentin snakket med sin kone Hanna og Arne med Aasta. (Minner fra Valentin og Hanna Steinstø #140_7_402). De regnet ikke med at tyskerne ville ta dem om konene var med innover landet. Da kunne det se ut som de var på familietur.
 

Mot Etne
Neste dag syklet de fire innover mot Etne. Før de kom så langt tok konene farvel og syklet tilbake, uten at noe spesielt skjedde. De så ingenting til tyskere. Aasta hadde overlatt de to barna sine på 4 og 2 år til hushjelpen: ”Jeg tenkte ikke så mye over det vi gjorde da vi syklet inn i krigssonen og lot ungene være igjen. "Det var som en selvfølge”, sa hun til intervjueren. 
   Ingen trodde en krigssituasjon ville vare så lenge. Folk trodde at engelskmennene ville komme om noen uker og ”ordne opp”. Det var derfor de voksne kunne være så rolige.
 

Oppholdet i Etne
Da Arne og Valentin kom fram til Etne meldte de seg og fikk utlevert en militærtrøye hver. De fikk også utlevert hver sitt gevær med ca 20 patroner. De fikk høre historier om noe som hadde hendt ”ute ved Fikse”.   
  
Så ble de plassert ved Håfoss, der det var full forvirring. Mannskapene regnet med at tyskerne snart ville komme. Der var det gravd skyttergraver. Styrken skulle dekke veien videre innover, da en regnet med at en hel del tyskerne ville komme den veien.
 
   Det ble organisert et lag på ca 15 soldater og Arne ble utnevnt til lagfører, fordi han hadde vært i Garden i sin tid. Valentin ble nestkommanderende. Så lå da laget der og passet på veien hele dagen og ventet på tyskerne. Mat ble levert i en jutesekk. Det var hardkokte egg, noen brødskiver og litt smør.
 
   På frivakta holdt laget til på et skolehus. Arne Utvik hadde ikke oversikt over hvor mange dager laget hans hadde stilling ved Håfoss. Hovedstyrken hadde dratt innover til Hardanger tidligere for å ta seg fram til Voss. Noen kom tilbake og fortalte hva som hadde skjedd. Mange fly kretset over området og styrken i Etne var hele tiden forberedt på trefninger. Men ingenting skjedde.
 
   Så kom det beskjed om at de norske styrkene hadde kapitulert og ordren var å levere inn effektene og reise hjem.
 

”Gjorde sin plikt”
Arne Utvik og Valentin Steinstø var ikke innrullert i Haugesundkompaniet, så de kunne reise i private klær tilbake til Karmøy. De fant syklene sine ved pensjonatet i Ølen, der de først hadde vært innlosjert. 
   I familien var det selvfølgelig glede over at de kom levende tilbake igjen. Begge hadde vært forberedt på at det ville bli krigshandlinger, men det ble det jo ikke noe av. 
  
Intervjuet avsluttet slik: Men begge hadde gjort sin plikt, syntes vi.