Tirsdag 20. November 2018 - 13:03  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Måg

Dottermann.

Se hele oversikten her.


adobe reader

Utskriftsvennlig format Tips en venn

Western Packing

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 85_6_413
Skrevet av Aadne Utvik - 05.10.2009

Fra 1920-årene til 1950-årene har Western Packing vært et kjent navn for en betydelig industribedrift. Disponent H.C. Buch var den personen som kom til å utvikle hermetikkindustrien etter bedriftene Avance og Vidar. En tragisk brann satte sluttstrek for produksjon av sardiner.


Den blå brislingen var en kjent etikett på produkter fra fabrikken på Utvik
Sardinbokser fra hermetikkfabrikken hadde ofte fine etiketter. I Stavanger ble de kalt iddiser. Etiketter var populære samleobjekter hos barn, også på Karmøy. Etiketten med en blå brisling i bølgene er et bilde mange fortsatt vil huske. Det er Frode Vikshåland som har lånt ut fra iddis-samlingen sin. Adressen på iddisen er Haugesund, men iddisen ble også brukt på Avaldsnes.

Fabrikkbygningen til Avance fra 1913 har nok stått uvirksom en tid til et nytt firma overtok #85_6_412. Det nye firma var Vidar i Kopervik. Så ble det nytt eierskifte igjen, for i heftet Avaldsnes. Skrift til kommunejubileet1837-1937 kan vi lese: ”I 1921 vart fabrikken kjøpt av Western Packing Exportco. I 1931 vart han yverteken av nytt firma, A/s Western Packing Co. med 35 000 kroner i kapital. Dette hev drive verksemda til no.”

 

Haugesund og hermetikkindustrien

For å kunne forstå den ustabiliteten som alltid hadde knyttet seg til hermetikkproduksjon er det nyttig å kjenne til næringsutviklingen i Haugesund.

I byhistorien Haugesund 1914-1950 (2004) beskriver Øyvind Bjørnson de mange fabrikkene som ble satt i gang helt fra 1890-årene. Imidlertid lyktes ikke Haugesund med slik produksjon på samme vis som i Stavanger. Forfatteren gir denne forklaringen: ”Haugesund foretrakk å spekulere i tonnasje og sild framfor hermetikk. Trolig var årsaken at fortjenesten både på saltsild og isasild og ikke minst på dampskipsfarten var minst like stor som på hermetikk. Dessuten var dette næringer som haugesunderne mestret”. #84_5_201.

I mellomkrigstida var denne industrien oppe i alvorlig krise: ”I 1920-årene var de fleste hermetikkfabrikkene enten i bergensk eller stavangersk eie eller lagt ned. Men det fantes unntak, og det unntaket som viste seg mest levedyktig, var A/S Western Packing & Export Co. Firmaet ble etablert i 1916 og overtok produksjonslokalene etter Hermetikkfabrikken Harald.”


Disponent Buch tar styring

Hans Christian Buch var en dyktig ”hermetikkmann”. Han var født i Stavanger i 1888 og kom til Haugesund i 1909 som kontorsjef ved hermetikkfabrikken Haugar. Buch var også en kort periode innom Haugesund Preserving, før han reiste tilbake til Stavanger. Han kom imidlertid tilbake til Haugesund for godt i 1916. Det var da han opprettet sin egen hermetikkfabrikk i byen med navnet Western Packing Co. ”Han ble det faste punkt for hermetikkindustrien i byen gjennom en menneskealder”, skriver Bjørnson.

Ut fra de opplysningene som til nå finnes ser det ut til at Buch har kjøpt fabrikken på Utvik i 1921 og drevet den som filial under Haugesund-fabrikken, jfr. adressen på iddisen. Bedriftene til Buch fikk imidlertid store økonomiske problemer: ”Seinhøstes 1930 satt firmaet igjen med store lagre av usolgt hermetikk og en gjeld på rundt 250.000 kroner. Mangelen på likvide midler gjorde at det hadde stoppet alle utbetalinger. Norges Banks avdeling i Haugesund regnet med at hele aksjekapitalen på 210.000 kroner var tapt. Selskapet ble satt under likvidasjon. Et nytt selskap med nesten samme navn, A/S Western Packing Co, ble etablert, og det overtok likvidasjonsboets fabrikkanlegg på Dalen i Avaldsnes.”

 

Personale hedres

På et fotografi fra 1930-årene ser vi ansatte ved fabrikken - formann Liknes og Petra Wiklund (Saltvedt). Hun kalles bestyrerinne #85_9_104. Sjefen ”Gamle-Bukk” er ikke med denne gang, selv om han titt og ofte kom på besøk og passet på at alt gikk riktig for seg.

På et annet foto ser vi sjefen mellom bestyrerinnen og en annen formann, som blir kalt Lund.

Formann Lund var visstnok fra Stavanger. Det er ikke kjent hvilket ansettesesforhold han hadde til firmaet. De to medarbeiderne har medaljer på brystet. Hjørdis Saltvedt Veland tror bildet kan være tatt i 1948, for da ble Petra Wiklund Saltvedt hedret med Norges Vels medalje for ”lang og tro tjeneste” etter 32 års ansettelse ved Western Packing. Bildet tyder på at personene er samlet i et festlokale. Det er Magnhild Lindtner Halsteindal som har tatt vare på det fine fotografiet. Hun var hushjelp hos familien Buch i byen straks etter krigen.

Disponent H. Chr. Buch og to fortjente medarbeidere i 1940-årene.

Foto utlånt av Magnhild Lindtner Halsteindal

H. Chr. Buck døde i 1951. På den tid hadde trolig sønnen Andreas Buch overtatt som disponent. Kontoret var kanskje fortsatt i Haugesund. Avaldsnes-navnet fra Avance-tida kom aldri tilbake på iddisene.


 

Litt om produksjonsforholdene

I 1923 ble det avertert etter arbeidere: ”Trædere og Læggere faar stadig arbeide ved vor fabrikk paa Dalen fra tirsdag førstk.” Dalen var det navnet som ofte ble brukt for stedet ved sjøen på Utvik (nå ”Uvikstrand”), sannsynligvis fordi strandstedet Dalen lå like ved. #85_5_101.

Det var vanskelige tider for hermetikkindustrien mellom verdenskrigene. Det ble en lysning i 1924-25 og også i 1929. Men produksjonen som helhet var svært sesongpreget og sesongen ble så altfor kort.

Produksjonskapasiteten ved fabrikken midt i 1930-årene var 250-300 skjepper brisling om dagen. Det ble også lagt ned kippers og mussa. Kippers er flekket og røkt sild, mussa er småsild. I brislingsesongen var det arbeid for opp til 110 personer. I kipperssesongen kunne det arbeide omkring 80 personer.

I 1950-årene var kapasiteten økt til 300-350 skjepper brisling daglig, og da var det rundt 70 ansatte. I følge en annonse ble det lagt ned både ”brislingsardiner, sildesardiner, kippers, makrell og reker”. Det er vanskelig å vite hva de to første produktene betydde, men mer om brisling/sardiner i annen artikkel #85_6_415.

I lenge perioder var det mye folk i arbeid på fabrikken. Fra 1940-årene minnes folk Halvor Velde som formann og Berge Kallevik som ”maskinist”. Det var han som styrte fyringsanlegget. Ovnene ble fyrt med ved, da sardinene skulle ha fin smak.

Særlig var fabrikken en fin arbeidsplass for kvinner. Det var mange enslige som fikk sitt utkomme ”i hermetikken”. Noen hadde store barneflokker - og barnetrygd var ukjent, også alderstrygd.


Brannen

Straks før midnatt en lørdagskveld i oktober 1956 passerte Sven Utvik og Peder Jakob Kalstø fabrikken, De så at det brant og Jakob fikk ringt fra nabohuset til distriktskontrollørassistent Per Kåre Lande i Karmsund Kraftlag. Han kjørte med en gang til transformatorkiosken på Utvik (”Telegrafhaugen” #85_2_104). Strømtilførselen til fabrikken ble stengt av og straks etterpå veltet den strømførende stolpen ved bygningen.

Tora Bless tok også ansvar og ringte til Vigsnes Kobberverk, som sendte av gårde brannsprøyte. Det fantes ikke organisert brannvesen for Avaldsnes kommune. Noen ungdommer kom fra dans på Ungdomshuset #88_7_301. De hjalp til med slukkingen. De som fikk skader på finstasen fikk siden erstatning.

 

En rapport om brannen

Brannskadene ble omfattende. Den vestre delen av fabrikken var trebygning. Per Kåre Lande har tatt vare på den rapporten, som ble skrevet av hans far, installasjonskontrollør Selmer Lande og en kollega. Etterforskningen på branntomta ble gjennomført torsdag 18. oktober 1956 og om fredagen. Det betyr at brannen fant sted lørdag 13. oktober.

Undersøkelsene samlet seg særlig om et funn i 1. etasje av en elektrisk ribberørsovn, type B, 800 w.: ”Ovnen hadde vært fastmontert på gulvet under et arbeidsbord i 2. etasje. På dette bord brukte de normalt å tørke vann av hermetikkboksene.”

Rapporten konkluderer med et antatt årsaksforhold: ”Antennelse må være oppstått i nærhet av omhandlede ovn. Det kan vel tenkes at ovnen på en eller annen uforvarende måte er blitt tildekket og således bevirket antennelse. De sprengte sikringer for begge de to sidestilte elektriske apparater – transportmotor og ovn – markerer utvilsomt stedet hvor antennelsen er oppstått.”

Det var den første husbrannen som hadde vært på Utvik i manns minne, og driftsingeniør Per Kåre Lande husker brannen godt den dag i dag. Brannen hadde oppstått under et bord, hvor damer satt og tørket sardinbokser for vann og oljerester. Tørkefillene ble lagt til tøk på en elektrisk ovn etter arbeidet. Ovnen var plassert langs hele bordlengden. Etter arbeidstid har trolig fillene blitt liggende, men blitt for varme og tatt fyr. Ovnene hadde et skilt: MÅ IKKE TILDEKKES.


Slutt for Western Packing

Hermetikkfabrikken etter oppbyggingen sist i 1950-årene
Fabrikken ble bygget opp igjen i mur, men brannen kom på et svært uheldig tidspunkt. Slutten av 1950-årene er kjent som tida da vintersilda forsvant. Det store sildeeventyret var slutt og tilgangen på brisling ble vel også redusert

To andre forhold kan også forklare hvorfor driften i nybygget ikke lyktes. Det kan være at de nye ovnene hadde overkapasitet, noe som betydde at utgiftene til brensel ble svært store. Dessuten ble det startet produksjon av reke i aluminiumsbokser. Det kan ha vært en produksjonsform som firma ikke mestret godt nok. Bearbeiding av ”havets frukter” siden 1913 ble avsluttet på Utvik. Men lokalene fikk snart nytt liv med annen produksjon.



 

TOMA og ABR

TOMA med firmamerke og slagordet for god mat på taket.

Foto: Rolf Strømme jr.

Det er ikke helt klart hva tid hermetikkfabrikken på Utvik sluttet helt av. I Haugesunds Avis 8. november 1961 kunne vi lese: ”Bare en hermetikkfabrikk igjen i Haugesund. Haugesunds Preserving synger på siste verset og nedlegges helt fra nyttår.”

Fra 1961 var det firma TOMA Kjøttindustri AS som kom til å eie og drive i bygningen på industriområdet - med kjøtt som råstoff. Firmanavnet var satt sammen av eierne Thorval Joh. Kyvik og Magne Svinelid. De var svogere.

I 1988 gikk firma konkurs. Toma Mat AS startet året etter i nytt bygg på Raglamyr i Haugesund med Rolf Strømme jr. som eier og leder. Han er svigersønn til Magne Svinelid og utdannet som pølsemaker med tilleggsstudie i England og Tyskland.

For tiden er det Karmsund ABR-senter som eier og driver virksomhet i lokalene på samme sted som hermetikkfabrikken Avance begynte for snart hundre år siden.