Torsdag 15. November 2018 - 22:42  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Andstjuper

Stesøsken (gml.no.: motsteborn)

Se hele oversikten her.


adobe reader

Utskriftsvennlig format Tips en venn

Den 13. Rehaugen?

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 127_8_201
Skrevet av Aadne Utvik - 13.05.2009

Bonden Harald Utvik har fortalt om spor etter en slettet Rehaug på garden sin. Det var på et historisk seminar at bonden brukte ”den 13. Rehaugen”. Det var hans far, født i 1850, som var tradisjonsbæreren om haugen som en gang var. Den ”tapte” gravhaugen viste seg å være et ukjent ledd ved de mange spørsmål som kan knyttes til hensikten og meningen ved det merkverdige gravfeltet på Reheia fra utgamle tider.

 

 

Rehaugane er godt kjent som et særeget gravfelt fra eldre bronsealder, plassert på høydedraget Reheia midt på Nord-Karmøy #85_5_112. Et navneskilt ved Bø Ungdomsskole viser til P-plass i enden av Leirvegen. Fire informasjonstavler forteller om haugene og bronsealderen. Noen ”13. Rehaug” er ikke nevnt. Det er nødvendig å søke skriftlige kilder – og da ledes vi indirekte til navnet Heming R. Skre.

 

Et fornminneseminar

Begrepet ”den 13. Rehaugen” ble lansert i juni 1980 på et fornminneseminar arrangert av Nord-Karmøy Historie- og Ættesogelag. Et av innslagene av at journalist Magne Misje i NRK intervjuet den 89 år gamle bonden Harald Utvik.

Bonden hadde hele sitt liv bodd nær Rehaugane og drevet gardsbruk der #127_5_201. Han lokaliserte minnet om den såkalte 13. Rehaugen til den nordøstre del av gardsbruket sitt. Når det var grasvekst etter slått kunne han skimte vage forskjeller i grønnfarge på et avgrenset område.

På seminaret ble det henvist til en kartskisse som Heming R. Skre hadde laget, den som seinere er blitt kalt ”Avaldsnes-trekanten”. Kulturhistorikeren Einar Pálsson fra Island var invitert som gjest på seminaret. Pálsson fattet interesse for Skres kartskisse og teoretiseringer.

 

Skres 12 Rehauger

Den såkalte ”Avaldsnes-trekanten” av
Heming R. Skre viser

12 hauger på Reheia

Kartskissen finnes i Skres artikkel Kultminne ved Avaldsnes og på Haugaland. (Museet i Haugesund, 1935).

I Skres artikkel inngår gravhaugene på Reheia som en viktig del av et system med ”kultliner” i en trekant. Bautasteiner ved Olavskirken og på Norheim utgjør to av hjørnene. Det tredje hjørnet ender blant gravhauger på Reheia.

På grunnlag av skriftlige og muntlige kilder har Skre merket av 12 gravhauger, slik hans trekantfigur viser. Et avsnitt fra hans artikkel viser hvilke hauger han har tatt med som ledd i sin teori:

”Frå Luren og langs vinkelbeinet mot Avaldsnes ligg det rester etter 3-4 haugar på ein distanse 360 m. frå Luren. Frå dette punkt i retning nordaust mot ein fjelltopp inne på fastlandet, Spannavaren, 62-63 gr. aust frå nord, ligg det store rad av kjempehaugar som er kalla Rehaugane og som endå er nokorlunde istand som dei har vore so ein ser storleik og uppbyggjingsmåte.

Krokien til Bendixen
Det er 6 haugar ein endå ser eller som det er vister etter.

På Bendixens kroki (skisse) frå 1876 er avmerkt endå tvo haugar i same line, men dei er no jamna heil med jorda. Den gongen var det endå utmark kring haugane. No er det dyrka kring dei.”

 

 

Om Skres teori

Selv om det finnes avmerket andre hauger 1876 har Skre ikke tatt dem med i 1936. Dette er underlig. Hva var det han ønsket å finne ut?

Konrad Bårdsen og Magne Misje har skrevet en meget innsiktsfull artikkel om Heming R. Skre (1897-1943). Tittelen er ”Det er litt Norge eg stukar med”. (Syn og Segn 7/1980), og her tas med et sitat som viser perspektivene i Skres teoridanning:

”Det er uråd å gå i detalj med geometrien, men han spør eg sjølv om geometriske forhold er med å definera Avaldsnes som eit sentrum som er astronomisk orientert. Etter Skre er det mogeleg at Avaldsnes er eit sakralt sentrum helt frå bronsealderen basert på astronomi og solreligion.”

Et kort avsnitt fra Skres artikkel viser hvordan han henter ideer og tenkemåter fra ulike fagområder:

”Sett frå Avaldsnes ligg Rehaugane som kunstige høgder mot horisonten, langs ryggen på eit ra, ein grus eller leirmorene som går over øya. Det tykkjest tydeleg vera kalenderhaugar, ein ser sovidt sola går i havet attum dei. Står ein ved Jomfru Marias synål på Avaldsnes i vår tid, kann ein sjå sola sig i havet ut for Reholmen over austre Rehaugen 25 april, ei line ca. 59 gr. vest for nord eller det ein plar nemna maiår line. Rehauglina mot Spannavaren og Avaldsneslina over austre og største Rehaugen markerar soluppgang og solnedgang umlag same dato, gradsskilnaden frå nord er truleg skilnaden i horisonthøgd.”

 

Et funn i potetåkeren

Under arbeid i åker på Madsajordå kom det til syne noen store steiner i en slags formasjon. Dette ga assosiasjoner hos eieren Ådne Øystein Utvik #127_5_301. Var dette stedet som hans far hadde kalt ”den 13. Rehaugen”?

Arkeolog Olle H. Hemdorff ved basis av en slettet Rehaug. Foto: Aadne Utvik
Arkeolog Olle H. Hemdorff ved Arkeologisk museum i Stavanger ble kontaktet og han tok stedet i øyesyn etter potetopptaket i september 2006. På fotografiet inspiserer han steinene og plasseringen. Arkeologen bekreftet at steinsettingen og stedet passet godt til de eldre kart som finnes over Reheia. På kartskissen fra 1832 kan den slettede haugen være den som er avmerket av Vedøe 1832, lengst mot nordøst #85_5_112.

Ut fra fotografiet skulle det være lett å lokalisere funnstedet, hvis man tar utgangspunkt i den steingarden som følger Leirvegen. En Rehaug kan skimtes bak trærne i øverste del av bildet. Det er den gravhaugen som nå kalles Fyrstegraven.

 

Videre forskning?

Den 13. Rehaugen og minner etter eldre gravhauger ved Grønhaug må tas med, hvis teorien til Heming R. Skre skal gi grunnlag og inspirasjon til fornyet forskning. Bårdsen og Misje skal få siste ordet i den sammenheng:

”Sist sommar blei det halde eit seminar på Karmøy i samband med Karmøydagane 1980 for å pusta litt til det tankeliv som Skre hadde starta på. Her var Einar Pálsson hovudforelesar, og vi spør: Kan seminaret vera med å leggja grunnen til eit forskararbeid etter slike tankebanar som Skre og Pálsson står for, og på den måten finna meir ut om Avaldsnes er eit sentrum etter ”det islandske systemet”? Kan vi finna punkt i landskapet som svarar til så sentrale omgrep i Einar Pálssons forskararbeid som til dømes ”opphavshaugen” og ”steinkross”?

Kan henda er ikkje fornminna eller dei historiske kjeldene rike nok til å peika ut eit sentrum i Noreg. I alle fall har amatørar som Skre gjennom arbeidet sitt kartlagt mangt som i dag er borte – dette kan vera detaljar som syner kor tankar og hypotesar kjem inn i eit gale spor. Heming Skre viste evna til å tenkja over og granska ting som for andre var sjølvsagde. Han har på eit kulturhistorisk plan reist ei rekkje viktige spørsmål, og for å sitera Pálsson: ”Dette er hva jeg vil kalle begynnelsen på et åndsliv i forbindelse med fornminner.”

Kven er det så i dette land som vil ta fatt på eit arbeid som kunne kasta lys over ukjende sider ved den norrøne kulturen?”