Søndag 18. November 2018 - 00:54  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Tak

(Bjørke)never til tekkjing av tak. Brukt som skyldeining.

Se hele oversikten her.


adobe reader

Gard & bygd >> Utvik >> 6_4 Industri og håndverk >> Fra livet på hermetikkfabrikken
Utskriftsvennlig format Tips en venn

Fra livet på hermetikkfabrikken

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 85_6_415
Skrevet av Aadne Utvik - 11.05.2009

Det var mange personer i lokalsamfunnet som i kortere eller lengre perioder hadde arbeid på Western Packing sin fabrikk på Utvik (Dalen). To bilder formidler litt av prosessen fra produksjon av sardiner.

 

Iddis

Brisling var det viktigste råstoff ved Western Packing #85_6_413. Da det til tider var sesongmessig svikt i råstofftilgangen ble det forsøkt å hermetisere også andre produkter, for eksempel reke.

 

Vi legger merke til at det på etiketten står ”Annen sortering”. Det kan tyde på at det ikke var så enkelt å finne fram til et kvalitetsprodukt, som var godt nok for et europeisk marked. Etiketten har både engelsk og fransk tekst og er altså tenkt for eksport, til tross for redusert kvalitet. (Etiketter fra hermetikkindustrien kalles iddiser i Stavanger.)

Selv om variabel råstofftilgang ga en ustabil arbeidssituasjon var det personer som hadde sesongarbeid over mange år på Western Packing. I en annonse fra 1923 blir det søkt etter folk på denne måten: ”Trædere og Læggere faar stadig arbeide ved vor fabrikk paa Dalen fra tirsdag førstk.” (Dalen var en navneform som ofte ble brukt for næringsbyggene, - både fabrikken #85_6_412 og på Lindheim #85_5_111, - selv om det egentlig var strandstedet like ved som het Dalen #85_5_101.)

 

Om produksjonen

Omkring 1930 var den daglige produksjonen på 300-350 skjepper brisling. I sesongene kunne det være mellom 60 og 80 personer i arbeid ved fabrikken. Den sesongbetonte produksjonen på fabrikken betydde at hjemmeværende kvinner var en arbeidskraft som var lett å få tak i.

I 1925 var det hele 192 hermetikkfabrikker i drift i Norge, men i midten av 1950-årene var antallet blitt redusert til 100 fabrikker. Nedlegging av sardiner var fortsatt det viktigste råstoffet.

Nedlegging av sardiner i boks

Fabrikken var i jevn drift i årene etter 2. verdenskrig (1940-45). På et foto fra produksjonen sitter kvinnelig ansatte på rad og rekke. De legger sardiner i bokser, etter at fisken er kommet fra røkeriet og hodekappet. Damen i forkant heter Olga Rønnhovde. Hun som inspiserer arbeidet er Thea Bjelland. Hun overtok som formann etter Petra Wiklund Saltvedt (foto #85_6_413.)

Påfylling av olje i boksene og etterkontroll
Bildet fra produksjonshallen er trolig fra første del av 1950-årene.

På et nærbilde fra samme tid er det Ida Saltvedt (f.1895) som gjør en oppgave noe seinere i prosessen. Hun fyller på olivenolje i boksene og kontrollerer at alt er i orden.

I en annonse fra Western Packing på 1950-tallet kan vi lese at fabrikken la ned både ”brislingsardiner, sildsardiner, kippers, makrell og reker”.

 

Om brisling og begrepet sardin

Hva er ”brislingsardiner” og hva er ”sildsardiner”?

Leksikalske opplysninger beskriver brisling er en av våre vanligste sildefisker, opptil 17 cm. lang. Fisket foregår mest på 1–2 år gammel sild og med snurpenot om sommeren. Brislingen må stå i lås i tre døgn for å bli mest mulig fri for åte i magen. Brisling mellom 9-11,5 cm. legges ned som sardiner.

Sardin betyr egentlig ”fisk fra Sardinia”. Sardin er blitt en internasjonal varebetegnelse på forskjellige arter av småfisk som nedlegges hermetisk i olje, tomat eller annen saus. I Norge ble sardinnavnet benyttet for hermetisk nedlagt brisling fra 1880-årene og seinere også for hermetisk nedlagt småsild, kalt musse.

På grunn av lovbestemmelser eller rettsavgjørelser i enkelte land er norsk hermetikkindustri blitt avskåret fra å bruke sardinbetegnelsen ved eksport av sardiner til disse land.


Fra ”utelivet”

For de som var barn i skolealder straks etter 2. verdenskrig (1940-45) var hermetikkfabrikken et yndet oppholdssted. På kaien var det fint å fiske. De minste barna brukte gjerne 1- og 2-øres angler og fisket mort gjennom hull i trekaien. Snøret var gjerne beketråd fra skomaker Lindtner #85_5_108.

De større ungene brukte også vanlig snøre med sen som fortom og satte på 5-øres angel i håp om en større sei eller rødtorsk til mors middagsgryte. Utstyr kunne kjøpes på de mange lokale butikkene, gjerne hos søstrene Øygarden på Dalen #85_5_102.

Ungene ble kjent med et yrende liv av måker og annen sjøfugl ved kaien. Fuglene kunne være ganske nærgående, da det sto lagret åpne tønner med kassert, røkt brisling klare for bortfrakting. Transporten ble gjort med båter, som for eksempel fra firma M. Leknes Transport fra Haugesund. August Leknes har fortalt at det var disponent Buch som hjalp faren Mikal med å få kjøpt inn den første båten i 1929 (gruppefoto #85_9_104.) Båten het ”Fosenøy” og siden kjøpte Mikal Leknes (1892-1967) flere slepe- og transportbåter. (Modeller av småbåtflåten kan sees på Karmsund Folkemuseum og på museets nettside.)

På kaien var det også stabler med tomkasser. Mellom kassene så vi stundom at voksne møttes og spilte kort og poker på søndagene.

Mange unger oppsøkte fabrikken for å få fatt i iddiser. De var populære samle- og bytteobjekter både hos jenter og gutter. Når fisk skulle henges opp for røyking ble det brukt teiner (stålspiler) til å tre gjennom hodet på fisken. Teinene var fine å bruke til buer og i armbrøster. Ungene laget så smekre piler med spiker i forenden. Det var ganske tøft å skyte med. Gutter kunne komme helt fra byen for å få fatt i slike teiner.

Det kom mange slags fraktebåter til fabrikken og til trelastforretningen #85_6_401. På den måten ble ungene i 1940-årene svært fortrolig med det yrende livet langs kysten vår og kjent med hvordan næringslivet fungerte. Voksne og barn gikk om hverandre på kaien og det var mye ”taus læring” som satte sine spor hos de som mindre var.

Fabrikken ved sjøkanten ble på det viset både et treffsted og et innholdsrikt læringsmiljø. Men så kom brua over Karmsundet, biltransporten overtok, og alt ble annerledes… #85_6_302.