Tirsdag 20. November 2018 - 13:34  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Rent og utstent

Merka av med rein og delesteinar.

Se hele oversikten her.


adobe reader

Gard & bygd >> Feøy >> 6_4 Industri og håndverk >> Telegrafen og telefonen på Feøy
Utskriftsvennlig format Tips en venn

Telegrafen og telefonen på Feøy

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 133_6_401
Skrevet av John Karsten Vedø - 08.05.2009

Telegrafkabel til Feøy og Røvær ble lagt i 1868. (Utsira fikk i 1870). D/S "Gler" gjorde jobben. Båten fikk Telegrafvesenet leie av Marinen. I 1905 fikk alle øyene telefonforbindelse.

 

 

Telegrafstasjon på Ulvøy fra ca. 1868 til ca. 1900

 Knut Grønnevik, g.m. Martha Kristine, dreiv med oppkjøp av fisk som han førte til Haugesund. Derfor hadde han bruk for telegraf i virksomheten. Huset som lå på kaien ble revet ca. 1950 og flyttet til Bygnes da datteren Hanna overtok huset.  

Telegrafstasjon/talestasjon i Vestre havn, "Der Hima" fra ca. 1900 til ca. 1916
Datteren til Jon Kristian Kristiansen og g.m. Anna Serine, Kristiane Benedikte (f.1886), fikk telegrafisk utdannelse ved telegrafistskolen i Stavanger omkring århundreskiftet og tjenestegjorde ved stasjonen fram til 1913. Da giftet hun seg med fisker Johannes Jakobsen fra Valestrand og flyttet til Auklandshamn i Sveio. Under sildefisket kunne det være over 1000 fiskere på Feøy, og da ble det stor pågang på telefonsamtaler. Derfor kjørte en samtidig med telegraf for å øke kapasiteten (etter 1905). Fra huset sitt i Sveio hadde Kristiane under siste verdenskrig god utsikt over Sletta. Når båter sendte morsetegn i mørket, kunne hun lett følge med i morsetegnene, hun hadde ikke glømt gamle ferdigheter!! (Kilde: Døtre til Kristiane). 

Talestasjon i Østre havn fra ca. 1916 – 1949
Datteren til Nils Daniel Mathiassen og g.m. Sofie ("Gamle-Sofie"), (#133_6_306), bestyrte telefonstasjonen fram til 1949 da hun flyttet til Torvastad. Stasjonen var oppe på "lemen". Fram til ca. 1925 måtte alle innom talestasjonen for å ringe. Fra 1926 kan telefonkatalogen fortelle om 6 - 7 abonnenter. Men alle disse måtte ringe via "sentralen". Under sildefisket knyttet Sofie til seg telefondamer som kunne avlaste henne. Av telefondamer kan nevnes:
Anna Dagsland (senere g.m. Endre Mathiassen): 1936-1938
Borghild Christiansen (fra Slåttholmen): 1938-1940
Gudrun Nilsen (g.m. Kornelius) 1940-1943

Under sildafisket var stasjonen åpen fra tidlig om morgenen til seint om kvelden. Røvær og Feøy delte telefonlinje, så det var lang ventetid for både fastboende og fiskere. For også på Røvær var det fullt av fiskere under sildefisket. Det kunne til tider bli litt ampert mellom telefondamene på Feøy og Røvær om førsteretten til linja. Men Føybuen hadde et "trumfkort", linja gikk fra Haugesund til Røvær om Feøy slik at Røvær kunne "stenges ute" om nødvendig! Oppe på "lemen" var det trengsel av fiskere. Ventetida ble fylt med drøs, røyketobakk og skråtobakk. Spyttebakken ble flittig brukt, og rommet var stint av røyk! Det var strengt påbud om ikke å oppholde sentralborddamen for mye!

Talestasjon på "Hedle" fra 1949 – 1968
I 1949 overtok Gudrun Nilsen stasjonen og bestyrte den fram til 1968 da telefonen ble automatisert. Stasjonen var i heimehuset på "Hedle". I 1968 var det ca. 10 abonnenter.Gudrun var også poståpner (#133_6_310
), så "Hedle" var en sentral plass de årene hun bestyrte både post og telefon (Kilde: Gudrun Nilsen).

 

Kilde: Gunnar Morten Areklett: ”Fra nærbutikk til supermarked”