Torsdag 15. November 2018 - 22:00  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Bygsel

Leiga bort ein gard til leiglending, eller leige av jord, rett til å bygsla bort jord.

Se hele oversikten her.


adobe reader

Utskriftsvennlig format Tips en venn

Storhaug

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 143_8_201
Skrevet av Aadne Utvik - 07.04.2009

Kulturminneåret 2009 gir anledning til å minne om restene av skipsgravhaugen Storhaug på Gunnarshaug. Gravhaugen er ennå et synlig kulturminne, som myndighetene ikke har vist noen interesse for. Haugen ble bygget før vikingtid, omkring 700. Det minst 20 meter store skipet regnes som det eldste i Skandinavia. I rammen nedenfor er en artikkel som ble publisert i FrØ-bladet 4-05, medlemsbladet til Nord-Karmøy Historielag:

 

Bildet viser restene av Storhaug, i bakgrunnen mellom ei løe og bolighuset til familien Tangerås.
Det berømte fornminnet er i praksis glemt av kommunen

På veien til Gunnarshaug viser et skilt til Hydro Marine Aluminium. Halvveis ned til Karmsundet står ei gammel løe. Kloppa fører ut i en forhøyning med viltvoksende planter og buskas. Her er restene etter en gravhaug fra tida omkring år 700. Den historiske perioden kalles merovingertid etter en frankisk kongeslekt.

Denne haugen skjuler restene av landets eldste skipsgravfunn. Storhaug gir viktige bidrag til fortellingen om hvordan Norge ble en nasjon!

Kopi av skipet, gullringen og informasjon finner vi på Nordvegen Historiesenter. Til og med den hauglagte høvdingen i skipet blir vist fram. Vi kan lese mer om det berømte Storhaugfunnet i Arnfrid Opedals bok De glemte skipsgravene. Makt og myter på Avaldsnes (AmS 1998) – og om Grønhaug (landets yngste skipsgrav?)

Våren 2005 disputerte Opedal for doktorgraden med avhandlingen Kongens død i et førstatlig rike, en innholdsrik tittel. Opedal beskriver hvordan et kongerike kan ha utviklet seg på Vestlandet før Hårfagreætta.

Karmsundet med Storhaughøvdingen har vært sentrum for dette riket. Internasjonale kontakter ble dyrket, særlig med det mektige frankiske riket i Vest-Europa. Det meste av det arkeologiske stoffet i avhandlingen er hentet fra Storhaugfunnet!

Vi skulle forvente at et slikt betydelig fornminne ble hegnet om av samfunnet. Storhaug synliggjør Karmsundets historiske identitet. Og så viser det seg at det tidligere friområdet (LNF-område) i kommuneplanen er omgjort til industriområde på gjeldende kart!


Konklusjon:

Ny forskning viser at Storhaug er et av landets viktigste gravminner.

Rester av haugen er i en slik forfatning at det forteller om offentlig likegyldighet.

Ingen skilt eller informasjonstavle finnes for dette en gang så ruvende kulturminne.

At Storhaug er gjort til del av et industriområde er en politisk skandale.


Storhaug blir undersøkt
Gjennom 1800-tallet hadde bønder på Gunnarshaug i Torvastad tatt jord fra en kjempehaug de kalte Storhaug. Den kan opprinnelig hatt en diameter på 45 m. og vært 5-6 m. høy. Storhaug lå på en liten terrasse omtrent 25 meter over havet og den var mye ødelagt da gravingen begynte. Den har vært godt synlig fra Karmsundet og må ha vakt undring hos sjøfarende gjennom tusen år.

 

Utpå høsten 1886 fikk en ung lærer i Haugesund høre at det var funnet biter av bearbeidet eikeplank i moldbassene. Han begynte en forsiktig utgraving og rapporterte om funn til konservator Anders Lund Lorange (1847-88) ved Historisk Museum i Bergen. Lærer John A. Døsseland fant bl.a. deler av en skipskjøl nederst i haugen, to sett spillebrikker av rav og glass, samt en skive av voks, der det var prikket inn noe som kunne være et kors. Døsseland fant også våpen som spyd og et pilkogger til 24 piler. I jordmassene som ble kjørt bort fant kona på garden seinere en armring av gull.

Året etter kom konservatoren til Gunnarshaug og fortsatte utgraving av haugen. Det ble snart avdekket et stort skip, minst 20 meter langt. Det var svært ødelag. Han fant også smedredskaper og en kniv. I graven lå også en mindre båt og rester av en hest.

Utgravingen foregikk i vel 2 uker og i gjennomsnitt var 20 mann i arbeid. Den purunge Fridtjof Øvrebø (f.1871) var også med på utgravingen av Storhaug. Han ble gjennom den neste generasjon den viktigste kulturverner og lokalhistoriker på Karmøy.  

Ny forskning om Storhaug
Arkeologen Arnfrid Opedal har gått igjennom funnene i Storhaug og drøftet tolkninger i sin rapport De glemte skipsgravene. Makt og myter på Avaldsnes (Serie: AmS småtrykk 47. Arkeologisk museum i Stavanger. Stavanger 1998).

Hun har tidfestet Storhaug til merovingertid (ca.550-800) og mer avgrenset til tiden omkring år 700. Det ble ikke funnet noe skjelett i Storhaug, men den døde har vært gravlagt i haugen i et roskip med lengde mellom 19 og 26 meter. Storhaug regnes som den eldste skipsgrav i Norden.

Arnfrid Opedal har fortsatt forskningen omkring de to skipsgravene fra Torvastad. Hun har stilt spørsmål om hvordan kongers dødsfall og påfølgende begravelse kan ha fungert som ledd i oppbygging av makt og kongeriker.

Problemstillingen besvares i hennes doktorgradsavhandling fra 2005 Kongers død i et førstatlig rike: skipsritualer i Avaldsnes-området og aspekter ved konstituering av kongemakt og kongerike 700-950 e.Kr.

Opedal tar utgangspunkt i en gammel tradisjon, om hvordan konger før sin død sikret at slekten fortsatt skulle ha makt i regionen. Det ble bl.a. gjort ved at hans familie skulle utøve bestemte ritualer ved begravelsen. På den måten ble det understreket det mytiske og guddommelig opphavet til kongen og ætten.

Symbolmettede ritualer

Sermonien ved skipsbegravelsen i Storhaug har kanskje foregått på lignende vis?  

(Maleri av

Ragnar Løken Børsheim.)

Storhaug kan uttrykke et tidlig stadium av den rikssamlingen som fant sted da Grønhaug ble bygget. I sin første bok beskriver Arnfrid Opedal den politiske situasjonen omkring tida da haugen ble reist:

”En ny måte å organisere samfunnet på kan ha blitt etablert i denne tiden i form av et kongedømme med et avhengig krigeraristokrati. Det finner sted en tydelig konsentrasjon av makt både hos frankere og hos danskene, samtidig som disse to stormaktene møtes gjennom frankernes ekspansjon nordover. Byggingen av Storhaug kan sees som et ledd i de politiske spenningene og strategiene mellom disse stormaktene. Denne situasjonen kan ha medvirket til at et nytt politisk dynasti klarte å etablere seg og markerte grunnleggeren sin med den storslåtte begravelsen.”

I doktoravhandlingen drøfter Opedal ulike tolkninger knyttet til skipsgravene på Torvastad. Det kan tenkes at ritualer omkring en storslått hauglegging ble gjort for å sikre stabilitet under oppbyggingen av et nytt dynasti. Vi kan tenke oss at dette passer godt for tiden omkring begravelsen i Grønhaug #146_8_201.

I gravritualet lå også mulighet til å skape nye identiteter når store samfunnsendringer fant sted. Skipsgravritualet kunne være et ledd i forsøk på å hindre sammenbrudd i allerede eksisterende, men skjøre politiske allianser. Det kan ha vært situasjonen da Storhaug ble bygget.

Det må ha blitt opplevd som truende når en innflytelsesrik hersker døde. Mange hadde vært avhengig av ham for sitt livsopphold. Gravritualer kan ha hatt som oppgave å gjenoppbygge samfunnet gjennom begravelsen.  

Hvilket dynasti uttrykker Storhaug?
”Storhaug kan betegnes som en elitegrav. Gravfunnet rager langt over andre graver fra den tids gravskikk, både med henblikk på gjenstander og haugen som markering av eiendomsrett. Høvdingen i Storhaug må ha tilhørt det høyeste sosiale nivå, en høvding av uvanlig karakter og betydning. Opedal mener at Storhaug kan være en måte å markere en ny, sentralisert kongsmakt på.”

”Da haugen ble bygget kan det, blant annet på grunnlag av arkeologisk forskning, skisseres et ”Avaldsnesrike” avgrenset ved Fitjar, Tysnes og Kvinnherad i nord. Den sørlige grensen kan ha vært knyttet til øyene i Ryfylke ved høvdingseter som Utstein, Sørbø og Hesby. Dette kan ha vært riket til Augvaldsætta. Når vi så sammenlikner navn med tidsakser skulle det være en rimelig gjetning at kongen i Storhaugskipet har hatt navnet Hjør, Jøsur eller Augvald.”

”Det var viktig for kongeslekter, at de kunne vise til mektige ættefedre. Særlig gjevt var det når det kunne fortelles om guddommelig opphav. De svenske Ynglingene skulle stamme fra guden Frøy. I sine bøker har Hernæs og Opedal listet opp 9 ledd fra Augvald til Fornljot, en urjotne i germansk mytologi. Kanskje Fornljot er den samme som urvesenet Ymir, som ble tillagt veldige skaperkrefter.”

”Opphavsmytene var viktige for herskerdynastier. Opedal tolker haugleggingen i Storhaug som en dramatisering av et herskerdynastis guddommelige og ærerike avstamning. Det guddommelige opphavet kunne også ha vært en forutsetning for arvingenes rett til å herske og overta kongedømmet.”

Sitatene er fra Aadne Utviks artikkel Konger og gravhauger ved Karmsundet. Nye spor etter Hårfagre-ætta og kong Augvald? (Ætt og Heim 1998).  

KOR KA KIM
Artikkelen innledningsvis var ledd i en serie presentasjoner av fornminner i Nord-Karmøy. Vignetten ”Kor Ka Kim” i FrØ-bladet slo an spørsmål som

  • ”Kor?” Hvordan finner vi fram til stedet for et fornminne?

  • ”Ka? Hvilken informasjon finnes på stedet?

  • ”Kim?” Hvem kan ha reist disse minnene – og hvorfor?

De andre artiklene blir å finne med

kommentarer om ny forskning under

#146_8_201

Grønhaug

(FrØ-bladet 3-05)

#148_8_201

”Jomfruene”

(FrØ-bladet 1-06)

#120_8_201

Middelaldergarden

(FrØ-bladet 2-06)

#97_8_201

Ringenrøysa

(FrØ-bladet 3-06)

#127_8_201

Rehaugane

(FrØ-bladet 4-06)