| Onsdag 20. Januar 2021 - 10:50 | ||||||||||||||||||
SøkLinker i nettsidene Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk) Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu. Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks". Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web). FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.  |
 StorhaugKulturminneåret 2009 gir anledning til å minne om restene av skipsgravhaugen Storhaug på Gunnarshaug. Gravhaugen er ennå et synlig kulturminne, som myndighetene ikke har vist noen interesse for. Haugen ble bygget før vikingtid, omkring 700. Det minst 20 meter store skipet regnes som det eldste i Skandinavia. I rammen nedenfor er en artikkel som ble publisert i FrØ-bladet 4-05, medlemsbladet til Nord-Karmøy Historielag:
Storhaug blir undersøkt Utpå høsten 1886 fikk en ung lærer i Haugesund høre at det var funnet biter av bearbeidet eikeplank i moldbassene. Han begynte en forsiktig utgraving og rapporterte om funn til konservator Anders Lund Lorange (1847-88) ved Historisk Museum i Bergen. Lærer John A. Døsseland fant bl.a. deler av en skipskjøl nederst i haugen, to sett spillebrikker av rav og glass, samt en skive av voks, der det var prikket inn noe som kunne være et kors. Døsseland fant også våpen som spyd og et pilkogger til 24 piler. I jordmassene som ble kjørt bort fant kona på garden seinere en armring av gull. Året etter kom konservatoren til Gunnarshaug og fortsatte utgraving av haugen. Det ble snart avdekket et stort skip, minst 20 meter langt. Det var svært ødelag. Han fant også smedredskaper og en kniv. I graven lå også en mindre båt og rester av en hest. Utgravingen foregikk i vel 2 uker og i gjennomsnitt var 20 mann i arbeid. Den purunge Fridtjof Øvrebø (f.1871) var også med på utgravingen av Storhaug. Han ble gjennom den neste generasjon den viktigste kulturverner og lokalhistoriker på Karmøy. Hun har tidfestet Storhaug til merovingertid (ca.550-800) og mer avgrenset til tiden omkring år 700. Det ble ikke funnet noe skjelett i Storhaug, men den døde har vært gravlagt i haugen i et roskip med lengde mellom 19 og 26 meter. Storhaug regnes som den eldste skipsgrav i Norden. Arnfrid Opedal har fortsatt forskningen omkring de to skipsgravene fra Torvastad. Hun har stilt spørsmål om hvordan kongers dødsfall og påfølgende begravelse kan ha fungert som ledd i oppbygging av makt og kongeriker. Problemstillingen besvares i hennes doktorgradsavhandling fra 2005 Kongers død i et førstatlig rike: skipsritualer i Avaldsnes-området og aspekter ved konstituering av kongemakt og kongerike 700-950 e.Kr. Opedal tar utgangspunkt i en gammel tradisjon, om hvordan konger før sin død sikret at slekten fortsatt skulle ha makt i regionen. Det ble bl.a. gjort ved at hans familie skulle utøve bestemte ritualer ved begravelsen. På den måten ble det understreket det mytiske og guddommelig opphavet til kongen og ætten.  Sermonien ved skipsbegravelsen i Storhaug har kanskje foregått på lignende vis? (Maleri av Ragnar Løken Børsheim.) ”En ny måte å organisere samfunnet på kan ha blitt etablert i denne tiden i form av et kongedømme med et avhengig krigeraristokrati. Det finner sted en tydelig konsentrasjon av makt både hos frankere og hos danskene, samtidig som disse to stormaktene møtes gjennom frankernes ekspansjon nordover. Byggingen av Storhaug kan sees som et ledd i de politiske spenningene og strategiene mellom disse stormaktene. Denne situasjonen kan ha medvirket til at et nytt politisk dynasti klarte å etablere seg og markerte grunnleggeren sin med den storslåtte begravelsen.” I doktoravhandlingen drøfter Opedal ulike tolkninger knyttet til skipsgravene på Torvastad. Det kan tenkes at ritualer omkring en storslått hauglegging ble gjort for å sikre stabilitet under oppbyggingen av et nytt dynasti. Vi kan tenke oss at dette passer godt for tiden omkring begravelsen i Grønhaug #146_8_201. I gravritualet lå også mulighet til å skape nye identiteter når store samfunnsendringer fant sted. Skipsgravritualet kunne være et ledd i forsøk på å hindre sammenbrudd i allerede eksisterende, men skjøre politiske allianser. Det kan ha vært situasjonen da Storhaug ble bygget. Det må ha blitt opplevd som truende når en innflytelsesrik hersker døde. Mange hadde vært avhengig av ham for sitt livsopphold. Gravritualer kan ha hatt som oppgave å gjenoppbygge samfunnet gjennom begravelsen. ”Da haugen ble bygget kan det, blant annet på grunnlag av arkeologisk forskning, skisseres et ”Avaldsnesrike” avgrenset ved Fitjar, Tysnes og Kvinnherad i nord. Den sørlige grensen kan ha vært knyttet til øyene i Ryfylke ved høvdingseter som Utstein, Sørbø og Hesby. Dette kan ha vært riket til Augvaldsætta. Når vi så sammenlikner navn med tidsakser skulle det være en rimelig gjetning at kongen i Storhaugskipet har hatt navnet Hjør, Jøsur eller Augvald.” ”Det var viktig for kongeslekter, at de kunne vise til mektige ættefedre. Særlig gjevt var det når det kunne fortelles om guddommelig opphav. De svenske Ynglingene skulle stamme fra guden Frøy. I sine bøker har Hernæs og Opedal listet opp 9 ledd fra Augvald til Fornljot, en urjotne i germansk mytologi. Kanskje Fornljot er den samme som urvesenet Ymir, som ble tillagt veldige skaperkrefter.” ”Opphavsmytene var viktige for herskerdynastier. Opedal tolker haugleggingen i Storhaug som en dramatisering av et herskerdynastis guddommelige og ærerike avstamning. Det guddommelige opphavet kunne også ha vært en forutsetning for arvingenes rett til å herske og overta kongedømmet.” Sitatene er fra Aadne Utviks artikkel Konger og gravhauger ved Karmsundet. Nye spor etter Hårfagre-ætta og kong Augvald? (Ætt og Heim 1998).
De andre artiklene blir å finne med kommentarer om ny forskning under
|
|||||||||||||||||
| Webdesign av Ivar Stange | ivarstange /æt/ gmail /dot/ com | ||||||||||||||||||
