Tirsdag 20. November 2018 - 12:21  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
ÅÅ

ØNSKER DU FLERE? Gi oss et hint: post[a]n-kh.no

Se hele oversikten her.


adobe reader

Utskriftsvennlig format Tips en venn

Grønhaug

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 146_8_201
Skrevet av Aadne Utvik - 06.04.2009

Vårt bilde viser haugen over det berømte skipsgravfunnet i Grønhaug ved ungdomsskolen og folkebiblioteket på Bø.
Kulturminneåret 2009 gir anledning til å minne om skipsgravhaugen Grønhaug på Bø. Det er et kulturminne som myndighetene viser liten interesse for. Tolkninger av funngjenstander, tidsbestemmelse og haugens plassering tyder på at vikingskipet har tilhørt en person av kongelig byrd.
Artikkelen i rammen nedenfor ble publisert i FrØ-bladet 3-2005,
medlemsbladet til Nord-Karmøy Historielag:

 

 

 

 

 

 

 

Vi er ved krysset til riksveien. Skolebussene kjører Torvastad-vegen med en flokk elever. Mon tro hvor mange av de unge som vet at de passerer en av de viktigste gravhauger i Nord-Europa fra vikingtid (ca. 800–1050)?

  Unge mennesker er nysgjerrige. Kanskje en og annen har vasset ut i marka og sett hva skiltet kan fortelle. Der står det at haugen ligger på garden Haugo nedre og er fra merovinger-tid (ca. 750–ca. 800)Stor forvirring.

  En våken elev tar kanskje turen innom biblioteket for bedre informasjon. I boka De glemte skipsgravene. Makt og myter på Avaldsnes (1998) av arkeologen Arnfrid Opedal fortelles alt om utgravingen for hundre år siden.

  Forskerens tolkninger er spennende. Nydatering er satt til første del av 900-tallet. Funnene viser at Grønhaug er en fyrstegrav, rimeligvis over en mann fra Hårfagreætta. En gjetning er at den hauglagte kan være selveste kong Harald, som har fått fint utsyn til kongsgarden sin.

  Eller det kan være hans sønnesønn Guttorm Eirikson. Sagaen forteller at Guttorm falt i et slag mot sin farbror Håkon Adalsteinfostre ved Avaldsnes. Slagstedet er i lokale sagn kalt både Blodheia og Blodteigen. Skolen er visselig plassert i en blodig fortid!

  Forskningen omkring Grønhaug gir viktige bidrag til norsk historie om utviklingen til nasjonalstat. Hvordan tar så myndigheten vare på et slikt kulturminne? Enhver kan gjøre seg opp egne meninger.

 

  Konklusjon:

Buskaset omkring gravhaugen og tilretteleggingen av informasjon er dårlig reklame for Karmøy som verts-
kommune for tusenårsstedet med Historiesenteret.

 

VI
OPP-
DATERER
:


Historielaget
presenterer
den nyeste
forskningen
i 2010 om
Grønhaug:

 

#146_8_202
Utgravningen

 

#146_8_203
Funn

 

#146_8_204
Dateringer

 

#146_8_205
Tolkninger 

 

 


KOR KA KIM

Artikkelen var ledd i en serie presentasjoner av fornminner i Nord-Karmøy. Vignetten ”Kor Ka Kim” slo an spørsmål som

  • ”Kor?” Hvordan finner vi fram til stedet for et fornminne?

  • ”Ka? Hvilken informasjon finnes på stedet?

  • ”Kim?” Hvem kan ha reist disse minnene – og hvorfor?

De andre artiklene:

#143_8_201 Storhaug (FrØ-bladet 4-05)

#148_8_201 ”Jomfruene” (FrØ-bladet 1-06)

#122_8_202 Gardsanlegget på Tuastad (FrØ-bladet 2-06)

#97_8_201 Ringenrøysa (FrØ-bladet 3-06)

#127_8_201 Rehaugane (FrØ-bladet 4-06)

 

Ny forskning om Grønhaug

Etter at Arnfrid Opedal la fram sin rapport De glemte skipsgravene. Makt og myter på Avaldsnes (Serie: AmS småtrykk 47. Arkeologisk museum i Stavanger. Stavanger 1998) har hun fortsatt arbeidet omkring skipsgravene fra Torvastad.

Hun har stilt spørsmål som dette: Hvordan kan høvdingers eller kongers dødsfall og påfølgende begravelse ha fungert som ledd i oppbygging av makt og kongeriker?

Svar på problestillingen finnes i hennes doktorgradsavhandling fra 2005 Kongers død i et førstatlig rike: skipsritualer i Avaldsnes-området og aspekter ved konstituering av kongemakt og kongerike 700-950 e.Kr.

Haakon Shetelig
tegnet Grønhauggraven.
Snitt i retning øst-vest øverst.
(Pilen peker mot nord)
Hun la til grunn at Grønhaug var en skipsgrav med datering til omkring år 950. Selv om skipet stort sett var gått i oppløsning, antok arkeologen Haakon Shetelig (1877-1955) at roskipet hadde hatt en lengde på omkring 15 meter. Det ble funnet deler av skjelettet til en mannsperson, som hadde ligget på en dundyne.

Andre funn var vokslys, tekstiler og glass. Noen gjenstander kan ha blitt fjernet eller ødelagt i forbindelse med ”haugbrot” eller gått i oppløsning p.g.a. tilgang på luft.

Opedal peker på at Grønhaug kan ha vært gravstedet til Harald Hårfagre eller en sentral skikkelse innenfor det samme politiske miljøet. Nyere historiske teorier oppfatter nå kong Harald mer som en vestlandskonge og trekker i tvil hans tilhørighet til ynglingeætten.

 

Hvorfor ble det bygget gravhauger som Grønhaug?

Opedal drøfter ulike tolkninger knyttet til skipsgravene #143_8_201.

Det er kjent at det fant sted symbolmettede ritualer når konger ble hauglagt i førkristen tid. Det kan være at et gravminne som Grønhaug skulle sikre stabilitet under oppbyggingen av nye dynastier, ved store politiske endringer, eller ved erobringen av nye landområder.

En tolkning er at skipsgravritualet var ledd i forsøk på å hindre sammenbrudd i allerede eksisterende, men skjøre politiske allianser. Det kan ha blitt opplevd som truende når en innflytelsesrik hersker døde. Mange hadde vært avhengig av ham for sitt livsopphold. Gravritualer kan ha hatt som oppgave å gjenoppbygge samfunnet gjennom begravelsen.

Selv om siste ord ikke er sagt sannsynliggjør Arnfrid Opedals forskning at høvdingen i Grønhaug har vært svært nær knyttet til hårfagreætten og kongsgarden Avaldsnes.