Torsdag 15. November 2018 - 22:07  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Formann

1. vald leiar; 2. leiar av arbeidslag; 3. (hennar) førre ektemann

Se hele oversikten her.


adobe reader

Utskriftsvennlig format Tips en venn

Ferdighus

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 85_6_405
Skrevet av Aadne Utvik - 06.04.2009

Fra tidlig i 1960-årene kom firma A. Utvik A/S til å satse på det markedet som ble kalt ferdighus. Når det gjaldt planlegging og byggemåte var dette et klart brudd med tidligere husbygging. Hus av tømmer ble etter hvert historie. Viktige strategiske beslutninger har gjort at familiefirmaet er blitt et konsern som nå ledes av 4. generasjon.

 

 

En sammenfattet bedriftshistorie er beskrevet i #85_6_401 og med etterkrigstida som en kortfattet og avgrenset epoke #85_6_302. En ny og ekspansiv epoke kom fra 1950-årene.

I 1952 opplevde firmaet imidlertid en krise, da sjefen ble syk. Arne Utvik hadde fått alvorlige helseskader etter opphold i tysk fangenskap #85_5_401. Det ble nødvendig med lungeoperasjon på Østlandet og siden rekonvalesens på Kanariøyene.

I hans sted ble Olaf M. Vikshåland ansatt. I sjefens fravær ble han den ansvarlige leder for A. Utvik A/S med alle fullmakter. Den nye sjefen hadde aldri før vært borti varehandel av det slaget som trelastforretningen drev med. Det viste seg at Olaf raskt satte seg inn i de allsidige oppgavene og han ble en svært viktig ressurs for bedriften. Han sluttet etter 5 år og med 2 ekstra år på deltid med spesielle oppdrag.

 

Kun boligbygging

Karmsund Bru ble åpnet i 1955. Firmaet hadde fått levere alle forskalingsmaterialene til bruprosjektet, noe som ga god fortjeneste. En annonse i heftet KARMØY LANDFAST 1955 forteller om hvordan trelastforretningen og kjøpelaget presenterte seg utad på den tida.

Talende annonseside i boka ’Karmøy landfast 1955’
Ved siden av byggevarer ble det solgt varer til jordbruket gjennom Karmsund Kjøpelag (tidligere Avaldsnes Landbruksforening). Den delen av virksomheten ble avviklet i 1974, da Skåre Kjøpelag overtok all omsetningen av varer fra Rogaland Felleskjøp. Fra nå av kunne all videre forretningsvirksomhet bli konsentrert omkring byggefirmaet.

Det ble behov for nytt kontorbygg. Tidligere hadde Kontoret vært et rom i 2. etasje i ”Mjøllageret”. Fra 1954 ble det reist en murbygning, hvor kundene møtte ekspedisjon i 1. etasjen og tidsmessige kontorer i 2. etasjen.

Familiefirmaet ble etter hvert utvidet med medarbeidere fra 3. generasjon Utvik. Det var Kristian Hausken Utvik (f.1938) fra 1. august 1961 og Einar Magne Utvik (f.1942) to år etterpå. De var de to yngste sønnene til Aasta og Arne Utvik.

Det ble også bygget opp et eget arkitektkontor. Bård Blikra #90_6_401 var den første som ble ansatt som teknisk tegner. Det ble inngått samarbeidsavtaler med andre byggefirma i Hordaland og Rogaland på katalogsiden og for innkjøp. Dette samarbeidet fikk navnet Blinkhus-kjeden. I dag er Blinkhus landsomfattende og har en omsetning på over en milliard kroner.

 

Fra utedo til WC

Til høyre i bildet ser vi en stor og god utedo for de ansatte
Da de første planene ble lansert av Arne Utvik om nye kontorer kunne han stolt fortelle sine medarbeidere at det nye bygget også skulle få vannklosett!

Fra gammelt av hadde mennene på forretningen kun hatt et hull i golvet over sjøen på ”Norahuset” for sitt ”fornødne”. Hva kundene gjorde er det ingen som har fortalt… Kontordama Lovise Østhus hadde fått lov å benytte hermetikkfabrikken sitt utedo i alle år. I en avisartikkel fra 1936 er utedoet vist med ”Mjøllageret” i bakgrunnen.

Slik var de hygieniske forholdene på landsbygda - og delvis i byen - til langt ut i 1950-årene.

 

Regulerte boligfelt

Salgsmulighetene økte betydelig, og byggefirmaet knyttet nær kontakt med dyktige snekkerlag.

Behovet for tomter skjøt for alvor fart i begynnelsen av 1960-tallet. Man måtte finne fram til akseptable løsninger for vann, vei og kloakk. Dette tvang fram løsninger med boliger i felt. Det var i hovedsak kommunene som tok

En ikke gammel annonse forteller lokalhistorie
ansvar for å byggemodne områder, slik at folk flest fikk oppfylt drømmen om enebolig. Det varte imidlertid ikke lenge før private utbyggere så et marked her.

Det ble svært gode år for firma A. Utvik A/S gjennom 1970-årene. ”Midthuset” ble revet, og et stort nytt lagerbygg ble reist på samme tomta i vest. ”Noralageret” ble også revet og det ble reist et nytt stort lagerhus for plank og kledning. Lagerkapasiteten økte med 5000 m2.

 

Veldetun

Karmøy-samfunnet var i sterk økonomisk vekst med gode salgsmuligheter for boliger. Alnor, seinere Norsk Hydro eller Karmøy Fabrikker, hadde etablert seg på Håvik straks før 1970. Det var blitt stor aktivitet i hele lokalsamfunnet, mens jordbruket viste en begynnende tilbakegang. Firma A. Utvik A/S var en viktig aktør i et tidsskille, som folket på Nord-Karmøy så sterkt opplevde i 1960-årene #85_6_302.

Alt tydet på at det kunne være fordelaktig å satse på egne byggefelt. Et større område på Søra Velde ble kjøpt inn. Ingeniør Rolf Arnesen regulerte området, som fikk navnetVeldetun.

Arne Utvik ønsket å ha med tun-navnet, fordi han ville at eneboliger skulle reises omkring et åpent fellesområde. Der skulle det være lekeplasser og sittegrupper, slik at tunområdene kunne få funksjon som sosiale treffsteder.

Ved å ha egne byggefelt kunne en bedre regulere virksomheten ved at beskjeftigelsen ble sikret i perioder, da salget var svakt for hus utenom byggefeltene. Firmaets neste byggefelt ble Buvikfeltet i samarbeid med firma Hetlandshus og leder Malvin Knutsen. Også i Veabygda og på fastlandssida ble det kjøpt inn og regulert boligfelt.

I 1970-årene leverte A. Utvik A/S mellom 50 og 80 hus årlig. Omkring 20 snekkere arbeidet for byggefirmaet på den tida. Innen 1981 var det ført opp 113 bolighus på Veldetun, og bare 5 tomter var ubebygde.

I året 1981 økte salget av trevarer med 20% i volum, og omsetningen økte med 28%. Overskuddet ble betydelig og det faste personalet var økt til 15.

 

Utvikhus

Etter hvert ble begrepet ”Utvikhus” kjent i markedsføringen av ferdighus. Byggene hadde ingen spesiell arkitektonisk utforming, men vekten var lagt på å levere alt ferdig med ”nøkkelen i døra”. Og det skulle være god kvalitet. Samarbeidet i Blinkhus-kjeden var blitt vellykket, noe som økte muligheten for varierte tilbud til kundene med hensyn til hustyper.

Et foto i en avisannonse fra 1972 ble mye brukt. Ny logo og firmanavn med TRELAST OG BYGGEFORRETNING var malt på taket til det nye store lagerbygget. I bakgrunnen var Avaldsnes kirke strategisk plassert på bildet. Dette blikkfanget så alle veifarende på RV 47.

Arne Utvik la vekt på å ha liten administrasjon, slik at det på den måten ble bevart en nær og direkte kontakt med kundene. Det ble tradisjon å kunne opprettholde et godt tillitsforhold til kunder og leverandører. Han uttalte i flere sammenhenger at det var svært hyggelig å vite at firma A. Utvik hadde levert hus til 3 generasjoner husbyggere.

 

A. Utvik as i 4. generasjon

Firmaet hadde et stabilt personale over mange år #85_6_401. Før Arne Utvik døde i 1988 var det ordnet med overdragelse av eiendomsforhold og ledelse. Fram til 1993 var Kristian Hausken Utvik daglig leder og styreleder i driftsselskapet A. Utvik as. Einar Magne Utvik ble styreleder i Eiendomsselskapet Lindheim og overtok siden bygningene #85_5_111.

Det ble Arne Utvik d.y. (f.1965), sønn til Kristian Hausken Utvik, som kom til å føre firma A. Utvik as videre. Han ble fra 1993 daglig leder og fra 2004 har han vært eneeier av byggefirmaet. Etter at 4. generasjon overtok er selskapsstrukturen og strategien endret på mange områder. Konsernet er klart ledende innenfor enkelte nisjer i markedet. På det viset fører den nye generasjonen bedriften videre, men uten lager for trelast- og byggevarer.

Nå er kontorene i Avaldsnes sentrum #85_1_402, i det store bygget som Avaldsnes Sparebank i sin tid lot oppføre. A. Utvik as presenterer seg som et av de ledende i fylket innen bygging av leiligheter, med datterselskaper innen utleie av omsorgsboliger, bygging av barnehager og med engasjement innen næringseiendommer. Økonomisk sett er konsernet et av de mest solide innenfor bransjen.

 

En forretningsfilosofi

Utviklingen fra 1. generasjons salg av planker og spiker fra 1923 #85_6_401 til 4. generasjons organisering av et konsern ved tusenårsskiftet er blitt en moderne bedriftshistorie med røtter i bondesamfunnet.

I et avisintervju (Haugesunds Avis 26.02.1982) med Arne Utvik skrev journalist Egil Severeide bl.a. dette:

”Jeg har alltid sagt til sønnene mine: Fall ikke for fristelsen til å satse for høyt. Ha alltid tampen i land; da kan dere hale og gi slakk etter hvert. (…) 72-årige Arne Utvik kunne gjerne gjøre uttrykket ’hvorfor være stor, når man er lykkelig som liten’ til sitt eget. Fra han for nøyaktig 50 år siden overtok ledelsen av trelastbedriften A. Utvik A/S innerst i Bøvågen i Karmøy kommune, har han latt nøkternhet og realisme prege bedriftens utvikling. Han har unnlatt å falle for fristelsen til å bli stor og i stedet bygget opp en virksomhet som er oversiktlig å administrere, som holder posisjonen på markedet og som kaster nok av seg til at det er til å leve av.”