Torsdag 15. November 2018 - 19:41  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
- -

Nils Dybdahl Holte si liste i Gards-historien, eksempel-hefte, er her supplert med ord som også andre har tatt i bruk i artikler i Gardsoversikt (menyen i venstre marg!)

Se hele oversikten her.


adobe reader

Gard & bygd >> Utvik >> 5_3 Hus og båter >> De første hus på ”Uvikstrand”
Utskriftsvennlig format Tips en venn

De første hus på ”Uvikstrand”

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 85_5_305
Skrevet av Aadne Utvik - 20.03.2009

Strandsonen mellom Bø Teglverk (nå industriområdet Bø øst) og strandstedet Dalen (Peder Skeie veg) har egnet seg dårlig som havn. Kun to bygninger er kjent fra gammelt av: Bøkkerverkstedet til Claus Claussen og sjøhuset til Aadne Aadnesen Utvik. Stedet ble allikevel et viktig næringsområde.


Fra årene omkring 1. verdenskrig (1914-18) til etter 2. verdenskrig (1940-45) ble en avgrenset del av strandsonen mellom de to gamle sjøhusene bygget ut med mange bygninger. Det ble et svært aktivt handels- og industriområde.

Fra tusenårsskiftet begynte en ny fase med omfattende utbygging av boliger. Strandlinja har tidligere ikke hatt noe samlende navn. Nå er navnet Uvikstrand blitt stadig mer vanlig i bruk. Bak navnet ligger lokalhistorisk tradisjon, som i dette tilfelle er blitt lyttet til.


Gamlesjøhuset

Aadne Aadnesen Utvik (1850-1917) #85_3_310 hadde et sjøhus med notbruk på Trestrand #85_2_103.

Sjøhuset er omtalt i bildearkivet #85_9_101. Alderen på sjøhuset er ikke kjent, men kan ha blitt reist i første del av 1800-tallet. Eiendommen tilhørte brukerne i ”Båratunet” #85_3_303. Det store vintersildfisket krevde større hus enn naust.

I sjøhuset hadde Aadne Aadnesen båt med notbruk sammen med både Tollak Johan Kolstø og Peder Jakob Hinderaker #82_6_201. Slik fortalte Tormod Lindøe (f.1885). Han husket at Gamle-Aadne, han selv og Elias Vaage (1884-1913) saltet sild sammen i 2 år.

Ola Utvik (1888-1976) husker godt da faren saltet sild på sjøhuset. Faren fikk 7 kroner for målet (1½ hl.).

I første del av 1950-årene blåste naustet ned, og noe av materialene brukte Harald Utvik i det naustet, som ble reist på nabotomten.


Et bilde med perspektiv

Et flott prospektkort viser Smedastrandå i forgrunnen og et gammelt sjøhus. Det blir her kalt Gamlasjøhuset. Teksten Parti fra Avaldsnes med Bø Teglverk forteller resten av motivet. Den store industribedriften lå i Torvastad herred. Fotografen har tydeligvis vært plassert i Dalaveien ved Smedahuset #85_5_110.

Gamlasjøhuset og strandsonen
omkring 1910
På baksida av prospektkortet står det med små skrift: Eneberettiget Alfred Gaustad, Dalen. Dette hjelper oss til å tidfeste bildet, da Gaustad #85_5_202 begynte som baker og kjøpmann på Utvik i 1907. Den første utbyggingen av nye hus nord for Gamlasjøhuset skal ha begynte omkring 1912.

Ut fra fotografiet kan det være vanskelig å forstå at det er plass til å reise mange store bygninger før en kommer til teglverket. Opplevelsen av fortettet avstanden på bildet beror imidlertid på et kjent optisk bedrag.


Bøkkerverksted

Det er nå nesten ingen som kjenner til at det fantes et sjøhus mellom Gamlasjøhuset og teglverket. Det var sjøhuset til Claus Claussen (1803-63).

Ole Claussen (f.1892) fortalte om sin farfar, at han kom til Utvik fra ”Grimstadkanten”. Han bygslet et stykke jord med strandlinje av Gamle-Aadne (dette stemmer ikke – Aadne var født 1850). Der sette Claus opp et bolighus, som seinere ble kalt Britahuset. Ved sjøkanten reiste han et sjøhus, hvor han laget tønner.

I kirkeboka finner vi dette notatet:

”1854 f. 17/7 dp. 30/7 Jens. Strs Claus Clausen Udvig og h. Oline Olsdtr.
Fadre: Christian Olsen Udvig, Baar C. Baarsen ib, Sophie Jacobsdtr. ib., Jørgine
Johannesdtr. ib., Marthe Hansdtr. ib.”

Vi ser at Claus kalles ”strs”= strandsitter og at han skriver ser for Udvig. Alle fadderne er også fra Utvik, da ib = ibidem, dvs. ”sammesteds”. Claus Clausen var gift med Oline, som var fra Fosen (f.1812). Paret giftet seg i 1837 og Jens var det siste barnet de fikk. Fra før hadde ekteparet 6 barn.

Etter Claus og Oline er det blitt mange etterkommere, som er spredt ut over Nord-Karmøy og Haugesund. Jens Claussen ble siden kjent siden som kirkegraver og hadde huset sitt ved kirkeveien (Kong Augvalds veg).


Britastøå

Navnet er etter ei kone som het Brita og Britastøå er straks nord for trelastforretningen og ”Noralageret” #85_6_401.

Et foto i en annen artikkel viser hvor bøkkeren hadde sjøhuset sitt hundre år tidligere #85_6_302. Britastøå er straks nedfor bolighuset til venstre på bildet.

Britastøå
en gang i 1950-årene
Et foto fra 1950-årene viser at båtstøa seinere er bygget ut med ei steinøy. Den ble laget av Magnus Utvik og fungerte som molo. Der kunne en fortøye småbåter. Da bildet ble tatt ser vi det var dårlige tider for skipsfarten, da mange store skip ligger i opplag nord for kirkestedet.


To hus – to kulturer

Gamlesjøhuset var en bruksbygning, slik de fleste gardsbruk på Karmøy hadde ved strandkanten. Vanligvis var det naust til robåter som ble bygget. Men da de store sildefiskeriene slo til for fullt fra 1830-årene på våre kanter, har det nok vært behov for hus til større båter og for plass til å salte sild.

”Fiskarbonden” på Vestlandet var et stabilt element i befolkningen. Sjøhusene ble stående, da det alltid var noen på stedet som kunne overta bygningen som del av et gardsbruk. Tre av Aadnes sønner overtok sjøhuset i fellesskap, derav navnet Trestrand.

Det var gjerne annerledes for en håndverker. Sjøhuset til bøkkeren fra Sørlands-kysten representerer dermed en annen næringskultur. Håndverkere kunne og måtte gjerne flytte på deg. De fikk arbeid der som det var arbeidsaktivitet ut over det bondesamfunnet selv produserte av varer og tjenester.

En slik kar var Claus. Han hadde et spesialisert yrke. Han tilbød sine tjenester der hvor silda ble fanget. I 1830-40-årene hadde Karmøy-samfunnet god bruk for Claus sine tjenester. Men hvis ingen overtok verkstedet da han sluttet eller døde, ville også behovet for sjøhuset forsvinne. Dermed er bøkkerverkstedet nå bare vage minner, knyttet til ei båtstø med navnet til ei gammel kom (som ingen vet noe om).


Navnet Uvikstrand

Til grunn for den nye navnsettingen finner vi disse forhold:

- En ny reguleringsplan for området kom i 2003.

- Samtidig ble det stiftet et utbyggingsselskap med navnet Uvikstrand AS.

- En ny kommunal vei mellom riksveien og sjøen har fått navnet Uvikstrand.

Navnet er selvfølgelig ikke tilfeldig valgt, da Uvik var det gamle navnet for matrikkelgarden Utvik i eldre tid #85_2_201. Opp til vår tid har formen Uvik blitt brukt i dialekten. Ved den nye navnsettingen er en svært gammel tradisjon blitt tatt vare på.