Tirsdag 20. November 2018 - 13:01  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Leiermål

Ulovleg samleie (utanom ekteskap).

Se hele oversikten her.


adobe reader

Gard & bygd >> Utvik >> 6_3 Butikker og handel >> Forretningsdrift i etterkrigstid
Utskriftsvennlig format Tips en venn

Forretningsdrift i etterkrigstid

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 85_6_302
Skrevet av Aadne Utvik - 18.03.2009

Vareknapphet og rasjonering var typisk for de første årene etter krigen. Men Arne Utvik opplevde starten på etterkrigstida på en spesiell måte: ”Augvald og eg kom him frå tysk fangenskap 28. mai 1945. Det var ein fantastisk opplevelse, men desse hendingane tilhøre nok helst familiehistoria.” Slik begynner Arne Utvik sin fortelling, om hvordan det var å begynne på ny som forretningsmann etter krigens slutt.

 

 

Forretningen var intakt etter krigen og det var orden i alle papirene #85_7_403. Vi hadde svært gode kontakter med de styrende myndighetene i fylket og kommunen, fordi vi hadde holdt oss så nøytrale i krigen.

 

 

Taksering

Jeg og Augvald fikk i oppdrag av fylkesmannen å taksere alle tyskereiendommene i Nord-Karmøy. Jeg lagte et skjema som gjorde oversikten enkel for takseringene. Dermed unngikk vi å skrive en beretning for hver eiendom. Denne enkle ordningen var myndighetene i fylket svært begeistret for.

   Vi fikk også i oppdrag å selge alle materialene fra kamuflasjen på Avaldsnes kirke. Jeg kan ikke si annet enn at vi tjente gode penger på dette oppdraget.


Ny” lastebil

En Chevrolet vi hadde før krigen ble tatt av tyskerne. Men Vigsnes Kobberverk hadde brukt lastebilen, så vi fikk den igjen etter krigen – med gass. (På grunn av mangel på bensin fikk biler påmontert utstyr som utviklet gass av generatorknott.)

   Så kjøpte vi en svær Ford i Stavanger. Men det var en dårlig forretning, så vi kvittet oss snart med den, og jobbet med å skaffe oss en nye som var brukelig.

 

Sildesalting

Jeg hadde interesse av å ta opp igjen sildesaltingen på Mortanes (Jodden) #85_6_404. De fleste hadde nok saltet i krigen for levering til tyskerne. Men noe ble også saltet til det som ble kalt svart (ulovlig av myndighetene) og som altså ble berget til norsk forbruk.

   Jeg fikk nå fordel av mitt standpunkt fra krigen. Jeg opplevde å ha åpne armer alle veier når det gjaldt kvoter og goodwill for å få leveringer av sild.


Byggevarer

Det var vanskelig å få tak i trelast. Men jeg reiste til Oslo flere ganger, og videre rundt på Østlandet. Det gikk fint, så vi fikk tak i det vi ville ha.

   Vi fikk også tak i sement. De siste tømrede husene ble bygget fram til 1950. Så var det slutt. Grunnen var at tømmerhus krevde så mye trelast, og det måtte til en rasjonalisering av byggemåten.

   Dette var nytt og det var mange av de gamle tømmersnekkerne som ga beskjed om at de ville ikke bygge ”spikerhus”. Dermed måtte vi engasjere nye folk til å sette opp nye hustyper.

   Tidlig i 1960-årene satset firma på å planlegge og å selge det som ble kalt ferdighus #85_6_405. Det betydde at firma tilbød tegninger og leverte alle håndverkstjenester som trengtes til å gjøre huset ferdig. Det ble kjøpt inn store tomteområder, som ble lagt ut som byggefelter. Det var nok å ta fatt i.

   Slik avsluttes fortellingen til Arne Utvik om et langt arbeidsliv som forretningsmann fra 1932 til han døde i 1988.


Oversiktsbilde

Byggefirma A. Utvik A/S og hermetikkfabrikken Western Packing omkring 1950
Et flyfoto fra omkring 1950 viser hvor konsentrert handels- og industriområdet framstår i landskapet innerst i Bøvågen. I bakgrunnen strandstedet Dalen, som er beskrevet i mange ulike artikler. Et sted å begynne er #85_5_101.

   Fra 2003 er området mellom sjøen og riksveien blitt omregulert til boligbygging og etter hvert blitt kjent som ”Uvikstrand”. Noe handelsvirksomhet foregår imidlertid fremdeles, nå i regi av Karmsund ABR-senter

 

 

Lokalhistorien henger i hop!

Denne artikkelen er et eksempel på del av en bedriftshistorie.

* Trelastforretningen #85_6_401

* Omsetningsavgift til besvær #85_6_414

* Salgskontrakt ved husbygging #85_3_402

* Forretningsmann under krigen #85_7_403

* Forretningsdrift i etterkrigstid # 85_6_302

* Ferdighus #85_6_405

  Men det går også an å fortelle en sammenhengende historie om et gardsbruk, som hadde sjølinje innerst i Bøvågen. På et avgrenset område vokste det gjennom 3 generasjoner fram et handels- og industriområde som del av et næringsmiljø på Utvik.

* Det nye tunet (bnr 1) #85_3_310

* De første hus på ”Uvikstrand” #85_5_305

* Lindheim #85_5_111

* Håndverkere og småindustri #85_6_402

* ”Fabrikken” #85_6_412

* Trelastforretningen #85_6_401

* Handel av mange slag #85_6_301


Et tidsskille

Karmøy-samfunnet gjennomgikk en rivende utvikling i tiåret fra omkring 1955 til 1965. Et tidsbilde blir gitt i artikkelen 1960 – et tidsskille i lokalhistorien? Eksempel: Nord-Karmøy. (Sydvesten, 2-1997). Her er noen utvalgte sitater.


  • Påstand: Ti-året omkring 1960 førte til så omfattende endringer på Nord-Karmøy, at det kanskje kan kalles et lokalhistorisk tidsskille. Da tidsperspektivet er kort og utsiktspunktet nært kan dette dramatiske skillet være vanskelig å få øye på i nåtid.’

  • 1. Bru binder sammen så mangt.

Det var et storhende da kronprins Olav i oktober 1955 åpnet ny betongbru over Karmsundet og den gamle Salhusferga ble overflødig…
Med ett ble trafikkmønstret endret for karmøybuen… Og nå fikk folk privatbiler.’

  • 2. Silda forsvinner – men ikke nok med det.

Vintersilda har alltid betydd mye for kystfolket. Vinteren 1956 ble toppåret for karmøyfolket. ’Alle’ deltok på et eller annet vis i stor- eller vårsildfisket. Sildemjøl- og sildoljefabrikkene gikk for fullt.

Men så ble det brått slutt: Svarte garn, konkurser, rådvillhet. Mange bønder og heimekvinner hadde hatt gode tilleggsinntekter av de årvisse fiskeriene. Noen reiste til USA og fant nytt levebrød… Gruvedriften i Visnes gikk mot avvikling.’

  • 3 Fra fiskarbonde til storindustri.

… I 1964 startet byggingen av bedriften Alnor. Nå er navnet Hydro Aluminium, Karmøy. Det skal være Nord-Europas største integrerte aluminiumsverk. Men distriktet hadde den gangen lite tradisjon knyttet til industrivirksomhet.

Mange spurte om det var mulig å omskolere frie fiskere og bønder til arbeidere med stemplingsur og skiftarbeid. Det viste seg at folk kom tilbake fra USA, da nye jobbmuligheter åpnet seg ikke langt fra gamletunet og båtstøa.’

  • Storkommune – fra 7 til 1.

På 60-tallet ble landets kommuner kraftig redusert i antall. På Karmøy var det hele 7 kommuner. Debatten var intens og full av følelser og patriotisme. Resultatet ble tilslutt at fra 1965 ble flere tradisjonsrike bygder – med navn tilbake til middelalderens skibreder og kirkesogn – smeltet sammen til en kommune med navnet Karmøy.

… Samarbeid og demokratiske ordninger ble hardt røynt innen og mellom sterke bygdelag. De to første ordførerne kom fra Torvastad. Kommunesenteret var i den første tida plassert helt sør og vest på Åkra (’på vestsidå’).’

  • Lokalhistorie som identitetsforankring?

    ’ … Min påstand er altså at tida omkring 1960 var dramatisk nok til at lokalhistoriske minner er verd å ta vare på. Nå er fortellerne tilgjengelige.’