Torsdag 15. November 2018 - 21:57  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Byxelmand

Jordleigar, eller den som har rett til å bygsla bort jord.

Se hele oversikten her.


adobe reader

Gard & bygd >> Utvik >> 6_1 Gårdsdrift >> På leit etter gamle grenser
Utskriftsvennlig format Tips en venn

På leit etter gamle grenser

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 85_6_103
Skrevet av Aadne Utvik - 20.02.2009

Utover på 1600-tallet ble det holdt en rekke markganger rundt i Karmøy. Ola Kristoffersen på Utvik var en av de som kom i konflikt med oppsittere på andre gårder om utmarksbeite. Det ble satt ned grensesteiner og konflikten ble løst.

 

lenker og bilde(r) kommer

Høy landskyld betydde at en kunne ha mange dyr på beite, lav landskyld det motsatte.

Prinsippet om beiterett i felles utmark går igjen i en rekke dommer fra 1600-tallet. Grunnen til at de gamle grensene hadde gått i glemmeboka, var at folketapet etter Svartedauden i 1349/50 ga rikelig tilgang til beiter og gjorde grenseskiller i utmark overflødige.

Folkeveksten på 1600-tallet medførte at det på ny var nødvendig å få merkesteinene fram i dagen.


Det ble også trukket grenser i utmark der folk fra gammelt ikke hadde kjennskap til noen skiller. Det gjaldt et felles utmarksstykke mellom Ner-Haugo, Bø, Utvik, Landa og Vikshåland,

 

Ønsket om utskifting kom opp i 1687. Bakgrunnen var at Ola Kristoffersen Utvik #85_3_201 og enka Brita Klausdatter Utvik hadde brukt dette stykket som beite etter at dyra til oppsitterne på de andre involverte gårdene var sendt i stølsmark. Utmarksstykket kunne bare tåle to ukers beiting av alle gårdenes dyr. Dessuten ble Ola Kristoffersen sagt å ha hindret oppsitterne på Ner-Haugo og Vikshåland å skjære torv her.


Under rettsmøtet skiftet sorenskriveren, lagrettemennene og de involverte partene det omdiskuterte utmarksstykket og satte ned grensesteiner.

Den 5. Rehaugen
  De store gravhaugene fra bronsealder på Reheia viste seg å være nyttige i denne sammenhengen. Når merkesteinen ble plassert midt oppe i en svær gravhaug, var det ikke så lett å trekke grensa i tvil.


Kilde:

Frode Fyllingsnes: Karmøys historie. Bind III. (Karmøy kommune 2004). Side 47.


Tillegg:

 Arkeologisk Museum i Stavanger står som eier av denne haugen. I FrØ-bladet 4-06 er haugen avbildet. Den kalles der den 5. Rehaugen. Denne kommentaren står å lese på siste side i bladet:

”Du ser del av det mektigste fornminneområdet fra bronsealderen i Norge! Før høststormene fjernet bladverket var gravminnet skjult av lauvskog. Er det slik vi skal verne om våre stolte kulturminner?”