Torsdag 15. November 2018 - 19:40  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Jorddrott

Jordeigar.

Se hele oversikten her.


adobe reader

Utskriftsvennlig format Tips en venn

Det nye tunet (bnr 1)

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 85_3_310
Skrevet av Aadne Utvik - 16.02.2009

Over hageportalen i gardstunet står 1614 og 1875. Årstallene forteller om viktige hendelser i utviklingen av gardstun på Utvik. Denne fortellingen begynner med odelsgutten Aadne Aadnesen (f.1850) og følger hans etterkommere gjennom halvannet hundre år. Men røttene er lange når det gjelder gardstun på Utvik.


Det har trolig vært jordbrukende folk og fast bosetning på Utvik fra siste del av steinalderen #85_8_101. De stor Rehaugane på Utvik og grensa til Torvastad er fra eldre bronsealder ble bygget for mer enn 3000 år siden. Gravminnene forteller om en høytstående jordbrukskultur ved Karmsundet og om mektige høvdingslekter.

Navn på vanlige gardbrukere på Utvik møter vi første gang omkring 1500 (#85_3_101).


Sterk slektsbevissthet

Når det gjelder slekter og eierforhold er Arnvid Lillehammers Bygdebok for Karmøy. Avaldsnes I en viktig kilde. Familieforhold med henvisninger til bøker og artikler er listet opp i en egen artikkel, se #85_3_410.

Fra 1614 har samme slekt vært knyttet til Utvik som eiere og brukere. Holger Kristoffersen på Uvik (f. ca.1585) er det første navnet vi kjenner av slekten som eier og bruker #85_3_201. (På den tida ble stedsnavnet skrevet Uvig). Han var gift med en datter av den kjente lensmann Hans Simonsen på Austreim #85_3_410 (nr.5). Det betydde av de første familiene på Uvik på 1600-tallet var beslektet med etablerte bondeslekter i Karmsund-distriktet (nr.7).


Tre tun

De første brukerne i historisk tid bodde trolig i det gamle klyngetunet, som vi ser rester av på et prospektkort fra noen år før 1. verdenskrig.

Vi ser nåværende rv. 47, vannrett nederst på bildet. (Bensinstasjonen Shell ligger i dag litt utenfor bildet til venstre og Esso til høyre). Husene øverst til venstre utgjorde det som midt på 1800-tallet kan kalles Båratunet #85_3_303. Gardsveien har i dag navnet Rehaugvegen. Det røde sveitserhuset midt på bildet ser likedan ut som for hundre år siden.


Utvik omkring 1912, se
også #85_1_401

På 1700-tallet kjenner vi i tillegg til to andre gardstun på Utvik utenom husmannsbrukene.

Bnr 5 ble kalt Enkesetet #85_5_301 eller Kiellandsbruket 85_3_302. Det tredje tunet utenom mindre husmannsplasser var Tunge i sør (bnr 7). Der bodde Kristen Hans-Knutsen (f.1831), kjent som Kristen Tunge #85_5_203.

Hans Knut Baardsen hadde en stor barneflokk, først med Eli og så med Mangela #85_3_303. Odelsguttene til bruket var Kristens eldre brødre Aadne (f.1820) og Baard (1823).


Utskiftningen 1872-73

I siste del av 1800-tallet endret driftsformene seg i jordbruket. Det var lite hensiktsmessig og drive med nye type redskaper som jernplog når arealene var delt opp i mange spredte teiger omkring et større sentralt tun. Det ble behov for en gjennomgripende utskiftning. På Utvik kom utskiftningen i gang allerede i 1872 #85_4_101.

I klyngetunet hadde Aadne Hans-Knutsen (d.1852) vært eier av bnr 1. I året 1872 var sønnen Aadne Aadnesen imidlertid den eneste som kunne føre hans familiegren videre, da hans tre yngre søstere allerede var døde, se #85_3_410 (nr.8).

Aadne Aadnesen Udvig (f.1850) overtok de parsellene som grenset i nord mot Bø, og fra sjøen og vestover (utmark) mot Lande og Skeie.

(Her brukes Udvig som gardsnavn, slik det ble skrevet fram til slutten av 1800-tallet. Dialektformen var Uvik. Etter hvert forandret folk skrivemåten på steds- og slektsnavnet til Utvik).


Aadne og Olines tun

Allerede før utskiftningsforretningen var underskrevet må den unge odelsgutten ha begynt å planlegge bygging av hus til et nytt gardstun. Det fortelles at da han var på eksisen (militærtjenesten) fikk han to skjoldabuer til å bygge løe nordøst for det gamle tunet.

På prospektkortet ovenfor kan vi se det nye tunet til høyre, bak noen høye trær. Våningshuset ser vi litt av i høyre kant. Men det finnes et annet foto som viser det nye tunet til Aadne Aadnesen. Der bodde han fra 1875, da det nye våningshuset ble ferdig. Første kona døde imidlertid i barsel og han var uten etterkommere. Så ble han ble gående aleine i noen år og stelle med dyr og kultivere jorda.

 

Tunet til Aadne og Oline
på bnr 1

I 1884 giftet han seg med Anna Oline Olsdtr. Gaard (f. 1860). Hennes slekt hadde sitt opphav i Skåre, se #85_3_410 (nr.3). Et synlig slektsminne etter henne er ei rosemalt kiste fra 1819 (#85_5_402).

Etterkommerne er spredt ut over hele Nord-Karmøy. På et slektstreff (i 2000) etter barna til Aadne og Oline møtte over halvparten fram av de slektningene som var registrert i slektsboka #85_3_410 (nr.8).

 

Driftsbygninger

Etter fjøs og løe kom de andre uthusene. Halvtaket over skuten var sikkert praktisk å ha. I det avlange uthuset ved gardsveien var stall i den vestre delen. Der var plass til to hester. I østre delen var det hus for griser og utedo. .

Den åpne delen ved døra til Grisehuset ble kalt Torvhuset. Det betyr at her ble torvene fra sommerens opptak i myra lagret. Det var torv som var det viktigste brennstoffet før elektrisiteten kom omkring 1. verdenskrig. Kolbein Falkeid har skrevet boka Torv (Lokalhistorisk Stiftelse 1998). Der er torvmaskinen til Gamle Aadne avbildet sammen med sønnen hans, Harald Utvik #85_8_203. Torvmaskinen står ennå plassert på løeloftet over fjøset.

Stabburet skal visstnok være bygget omkring 1904. Teglsteinspannene er fra siste del av den gamle presteboligen på Avaldsnes fra ca. 1700. (Søndre delen av den store barokkbygningen ble revet i 1870-årene, men en del ble stående igjen og brukt som bolig for forpakteren på prestegarden).

Diplomet fra Landbruksselskapet (1895)
Det ble fortalt at når Gamle Aadne var på markeder eller landbruksutstillinger studerte han nøye redskaper og verktøy. Han ”såg tvers gjennom” de mekaniske innretningene. Så dro han tilbake til garden sin og lagde sine egne redskaper. Et eksempel er Tørkehuset ved Kvednabekken #85_6_102. Han lagde også til et tauverk eller snorer, slik at treskeverket på låven kunne få overført kraften fra vasshjulet.

Gamle Aadne var en dyktig bonde. Han la mye vekt på å drenere jorda på beste måte. Han mottok en ”anerkjendelsespremie” på kr. 40,00 fra Stavanger Amts Landhusholdningsselskap i 1895. I tillegg til diplomet fikk han også nydyrkningspremie, 6 store sølvskeer i etui.




Aadne og Cecilies tun

Eldste sønnen het også Aadne (f.1884). Han giftet seg med Cecilie Sofie John-Bendiksdtr. Vaage (f. 1887). Hennes familiebakgrunn er godt klarlagt både på farssiden og på morssiden #85_3_410 (nr. 2 og 4). De fikk 7 barn, men to døde før de fikk stifte familie.

Aadne jr. reiste to ganger over til Amerika for å legge seg opp kontanter. Han hadde jo mange søsken som skulle ”løysast ut” når gardsbruket skulle overtas. I USA jobbet han bl.a. i gruvene i Montana. Han hadde også kontakt med slektninger i Midt-Vesten som drev farming. Over alt plukket han opp nye og nyttige ideer fra den nye verden. Han likte godt å bruke betong og han støpte bl.a. låvebruer for andre bønder.

På sin egen gard støpte han en stor og praktisk landkum med solid armering. Vest for fjøset murte han opp en rotfruktkjeller. Han sementerte også på gardsplassen, ved inngangen til våningshuset. Steinmurene til fjøset forhøyet han med murstein, og la inn drikkekar til hver bås. Takmønet over fjøset ble snudd fra nord-sør til øst-vest. Dermed ble det plass til to store kjerrehus.

Et stort ”prosjekt” var at han satte i gang med rugemaskin for hønseoppdrett. Det var et klekkeri han hadde med fra Amerika (flatpakket). Under løa laget han hønsehus for 200 høns. I vestre del av hagen murte han opp et helt nytt hønsehus. Der var også opptil 200 høns. Et lignende hus murte han opp sør i hagen. Der ble også plass til 200 høns, altså i alt 600 fjærkre. Hønsene hadde et uteområde i skog og hage mot sør og vest til å bevege seg på.

Hagen var ellers beplantet med bærbusker av ulike slag. De ble plukket og solgt på torget i byen. I hagen ellers var det plommetre mot vest, og etter andre verdenskrig ble det plantet epletrær. Det var plantet mye grantre, buskfuru og en del varmekjære lauvtrær i hagen. Sist i 1890-årene var det blitt plantet ask og lønn langs løeveggen, noe som var heller uvanlig på landsbygda på den tiden (se fotografiene).

En eldre potetkjeller i vest ble bygget om slik at det ble et romslig og praktisk bygg med to store og kjølige rom. Årstallet 1942 på veggen forteller at det i krigen ble lagt moldbasser på taket


1930: Det nye våningshuset

Gardshuset fra 1875 ble revet i 1930 og kjøpt av en som het Bringedal. Han flyttet huset til Sevland. Der ble huset satt opp slik det hadde stått på Utvik. Det ble fortalt at under ei dørlist var det skåret inn årstallet 1875 (jfr. hageportalen).

Det nye huset ble bygget på samme tomta til huset som ble revet på vårparten. I løpet av sommeren og høsten ble så et nytt stort hus reist i 2 etasjer med full kjeller og stort loft. Stilen var av samme typen som de jugend-husene, som det finnes flere av i Haugesund. De er fra tiden omkring første verdenskrig. Taket kalles mansard (etter en fransk arkitekt). Det betyr at loftsetasjen er bygget inn i taket, slik at profilen danner en knekket linje.

Grunnflaten på huset ble 94 m2. Et tilbygg mot vest ble seinere utvidet med 10 m2 (byslag og bad). Opprinnelig var det også badekar i kjelleren. Huset er bygget i laftet tømmer.

Høsten 1932 tok Aadne Utvik opp kålrot i åkeren. Han fikk et kutt i foten av sigden og det satte seg koldbrann i såret. Han måtte amputere ene beinet, men døde 1. juledag samme år. Han var da ordfører i kommunen. I tillegg til gardsbruket drev han byggefirma A. Utvik A/S

og var han forhandler av landbruksvarer for Rogaland Felleskjøp #85_6_410.


Nære slektsbånd

Enken Cecilie Utvik drev garden videre til eldste sønnen Arne (f. 1909) kunne overta både forretningen og gardsbruket. Eldste datteren Aasta Cecilie (f.1906) bodde en tid i huset og drev gardsbruket med sin familie. Hun var gift seg med Peder (Per) Haavik, en nær slektning. Familien flyttet i 1947 til Kiellandsbruket, et par hundre meter lenger sør #85_3_302. Bnr 5 hadde Pers oldeforeldre drevet.

Datteren Bertha Kristine (f.1927) giftet seg med Pers nevø, Egil Skeie. Familien flyttet ”over gjerdet” til det røde sveitserhuset på det gardsbruket som Egils morfar hadde drevet (bnr 2).

På denne måten ble slektene Utvik og Haavik enda nærmere knyttet til hverandre, se #85_3_410 (nr.7).


14 slektsledd på Utvik

Arne Utvik giftet seg i 1933 med Aasta Wegner Hausken (f.1910). Hun tilhørte den kjente ”klokkarslektå” i Torvastad, se #85_3_410 (nr.1). Familien flyttet i 1937 til nytt hus på en parsell utenom selve gardstunet.

Etter dødsfallet i 1932 og fram til slutten av 1970-årene skjedde få endringer i bygningsmassen på bnr 1. Det ble ikke bygget silo eller moderne melkeutstyr. Den gamle driftsmåten, med bruk av hest og mekaniske redskaper, fortsatte fram til omkring 1960. Siden ble det drevet med korn- og grasproduksjon.

Aadne Utvik (f.1936) overtok bnr 1 og flyttet i 1976 tilbake til Utvik etter 20 års fravær. Det ble straks satt i gang en omfattende restaurering av bygninger og tun, noe som har fortsatt etter at hans sønn Frode (f.1971) overtok bnr 1 i 2007.

Frode Kolderup Utviks barn er 14. slektsledd på Utvik bnr 1 etter Holger og Asseline i det gamle Uvik-tunet ved Rehaugvegen. Årstallene 1614 og 1875 over hageportalen er en påminning om de dype slektsrøttene og viktige hendinger i gardstun på Uvik og Utvik.