Torsdag 15. November 2018 - 20:56  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Prestebol

Prestegard.

Se hele oversikten her.


adobe reader

Gard & bygd >> Feøy >> 7_4 Minner fra krigen >> Paris’ dramatiske endelikt
Utskriftsvennlig format Tips en venn

Paris’ dramatiske endelikt

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 133_7_410
Skrevet av Kjell Langaker - 05.02.2009

Haugesunds-Pressen var kontrollert av de tyske okkupantene. I dette organs utgave av 13. mars 1945, varierte innholdet fra beskrivelse av diverse harde kamper ute i Europa, og til historien om et ektepar som druknet i Tyrifjorden. Dagen før kunne avisen melde om ”Meget sild ved Røvær og Ramsholmene”. Men intet ble røpet om den dramatiske hendelsen som hadde foregått like utenfor vår ”stuedør” på Nord-Karmøy. Heller ikke i utgivelsene de påfølgende dagene.

 


Men sannheten var at det den 12. mars skjedde et dramatisk forlis i sundet mellom nordre del av Feøy (Kvaløy) og sør-østre ende av Bjørkevær, – hvilket ikke skal ha gått upåaktet hen, verken hos by- eller bygdefolk.

For snart ble det kjent at et tyskkontrollert skip hadde blitt torpedert, og hvor omkring 104 av de 180 om bord skal ha omkommet. Ikke akkurat en gledelig begivenhet for de nå hardt pressede okkupantene. Og derfor forståelig nok denne tausheten i Haugesunds-Pressen.


Skipet

Paris ble senket helt mot slutten av krigen

  • Navn: ”Paris”.

  • Opprinnelig godsruteskip, tilhørende Fred. Olsen & Co i Oslo.

  • 1753 bruttotonn, bygd i 1922.

  • Lengde: 255 fot.

  • Maskineri: 206 NHK triple exp. dampmaskin.

  • Fart: oppgitt til 11 knop.

Overtatt av tyskerne i august i 1940, og benyttet som troppetransportskip. Tatt i bruk som mineryddingsskip i 1941, dvs. moderskip for små mineryddeskip, som var plassert på dekk. Senere rikelig utstyrt med kanoner og luftvernskyts (flak).

Det er også sagt at hun ble benyttet som hjelpekrysser og artilleriskoleskip. Det forklarer den kraftige bestykningen (bevæpningen).


Opptakten

Kilde for en vesentlig del av historien: Erik Bakkevigs praktutgave: ”Skipsforlis gjennom tidene. Fra Skudefjorden til Bømlahuk”.

Tidlig i mars 1945 var Karmsundet ved Salhus stengt på grunn av at de allierte hadde sluppet ned magnetiske miner fra fly. Dette for å tvinge skipstrafikken til vestsiden av Karmøy, der den lettere kunne angripes.

”Paris” hadde ligget med kamuflasje i riggen, og ventet ved Haugesund en ukes tid, for å eskortere en konvoi med lasteskip som skulle til Stavanger. Ryktene vil ha det til at det ombord befant seg en kontingent av Quislings ”Hird-marine”, og som skulle være under opplæring.

Trolig må skipet ha hatt tilhold i dette området ved flere enn en anledning. I et tilfelle hadde ”Paris” ligget ved kulldepotet på Rossabø. Det var spekket med luftvernkanoner, sies det. Og når engelske fly minela i Salhus, kunne disse beskytes med skipets kraftige luftvern.

Noen har å fortelle at det var dette skipet som skjøt ned et engelsk fly, som sammen med flere var på vei nordover i Karmsundet. Det er fortsatt de som husker at dette flyet styrtet inn i en låve på Bø. Det sies også at en del av flydelene ble hengende i takbjelkene på løa og at motor og annet ble liggende på marka nedenfor.

Samme skip skal også ha vært involvert i nedskytningen av et tysk fly, som var på veg nordover langs Karmsundet. Det hevdes å ha falt ned i området ved Tonjer


Angrepet

Den 12. mars gikk skipet ut med en konvoi på seks lasteskip som skulle eskorteres til Stavanger. På grunn av minene i Karmsundet, gikk konvoien på utsiden akkurat slik de allierte ønsket seg. Til sist la de seg på en kurs som ville føre dem mellom Bjørkevær ved Røvær og Kvaløytåna lykt på Feøy.

Men nå var tre norske MTB-er kommet på ”banen”. Som en følge av mineleggingen av Karmsundet, var de gått ut fra Lerwick på Shetland tidlig om morgenen. Samtlige skipssjefer var norske. Etter 13 timer fikk styrken landkjenning av Utsira. Da de nærmet seg Urter begynte motorene på en av båtene å fuske. De hadde fått vann i bensinen. MTB 715 ble derfor beordret hjem og måtte avbryte. Utrolig nok hadde båtene hver installert fire stk. Packard motorer på til sammen 5000 hestekrefter!! De to øvrige fortsatte inn til Bjørkevær, hvor det var meningen å ligge i skjul.

Men straks de kom fram, oppdaget de konvoien med blant andre ”Paris” som eskorte. Klokka var da 2008. Skipene seilte midtfjords, og hadde akkurat passert Kvaløytåna da de kom inn i MTB-enes torpedosikter. Samtidig var avstanden kommet ned i 1000 meter, og begge skipssjefer fyrte av to torpedoer hver. Begge to hørte detonasjoner, og så vannsøyler som slo opp i mastehøyde på de fiendtlige fartøyene.

I ettertid viste det seg at en av skipssjefene var blitt lurt av nattemørket. Hans torpedoer hadde passert under målet, og eksploderte inne i stranden på Kvaløy. Men de to andre torpedoene traff ”Paris”, som sprang i luften med et voldsomt smell, og sank i løpet av sekunder. Det antydes at magasinet for ammunisjon kan ha vært truffet. Etter angrepet trakk MTB-ene seg inn mellom Bjørkevær og Indrevær. Men nå var resten av den tyske eskorten, samt batteriene i land våknet til liv. De skjøt opp lysgranater og fyrte løs med alt de hadde. Men kanonaden fra disse viste at de ikke så MTB-ene, som ”listet” seg ut nord av Bjørkevær. Allerede klokka 2030 ble det gitt full fart tilbake til Lerwick. Angrepet hadde vært kvikt utført. Detonasjonene og lysglimtene skaket opp folk både i bygd og by, og mange trodde det var flyangrep på Haugesund.


Sterke inntrykk også for ungdommen under krigen

Å vokse opp i et land som var hærtatt av en fremmed makt, var ikke akkurat noen dans på roser. Men her i vårt distrikt lot det til at man til en viss grad tilpasset seg et liv omgitt av forbud og restriksjoner, og med knapp tilgang av det aller meste av livsnødvendigheter.

Men livet på slutten av krigen, må for gutter i 15-16 års alderen, ha vært ganske spennende. Spesielt sett i ettertid. Her forstår vi at kameratene hadde ganske stor aksjonsradius med sine sykler. Og det hendte nok at de stakk nesa si borti ting de måtte love at de ikke hadde sett. Så gutta fikk nok etter hvert en viss peiling på hvem det kunne være som syslet med illegale aktiviteter.

Skolegangen var det nok ”så som så” med. Lands-ungene gikk jo bare annenhver dag på skolen. Av det vi forstår, ble ”småskulen” gjennomført på tre år under ”frøken” Nesse’s skarpe oppsyn, der man gjorde seg flid i å tegne kart over Karmøy og ”Jødeland”. I ”storskolen” gikk man for Aarsand eller Nissestad. Her fortelles det om grundig innføring i det meste om ”Haringfjorden” og ”Sognafjorden”, lærerne var jo derfra. Og springmarsj tre ganger rundt skulestova, når elevene var blitt slappe av for lite tilgang av oksygen i klasserommet. I enkelte skolekretser skal lærerne ha blitt sendt til Nord Norge i en periode. Men det skal lærerne på Skeie ha sluppet unna. Episoder fra tiden på folkeskolen, vil bli gjengitt i en annen bolk.

 

Den store smellen

Etter hva vi forstår, befant noen kamerater seg på ”Låndå” (Lande), denne spesielle kvelden. De ”hong på syklane” og pratet som sedvanlig. Så hørte de et kraftig drønn. Etter en liten stund hørtes lettere ”maskin-kanonade”, og som vedvarte nokså lenge, samtidig med sporlys fra luftvern. De hadde nokså fri sikt ut mot Kvaløyfjorden, og så sporlys i et virvar en stund, men så stilnet det verste av. Så hørtes folk som skrek. Men dette syntes å komme i ”bølger”. Også motorlyd fra fiskebåtene hørtes (dette var midt i vårsildfiske). Dessuten så hørtes lyden av store motorer som ruste opp, for så å minke gradvis hen. Dette må ha vært lyden fra torpedobåtene, som trakk seg tilbake mot sin base i Shetland. I tillegg hørtes tunge drønn som kom innenfra i retning Haugesund. Dette stammet fra store kanoner stasjonert i Skåredalen, fikk man vite senere. Disse skjøt opp sterke fallskjermlys, som kunne ses lenge på kveldshimmelen vest over Urtrafjorden.

Man forstod jo snart at det var en båt, eller kanskje flere som var senket. Var vel blitt vandt med skyting og drønn. Det hendte at ”store kanonader” hørtes fra vest i havet, uten at man visste hva som foregikk der ute. I ettertid kunne man lese om store sjøslag som foregikk ikke så langt fra kysten. Men det var vel blitt en vane å høre slikt. Det var jo krig.

I etterkant ble det snakket lite om episoden, til tross for det store antall menneskeliv som her var gått tapt. Men det ble jo pratet om at båter var kommet inn med sårede og døde. I dagene etterpå ble det funnet mye rekende etter denne episoden. Blant annet en motorbåt. ”Paris” hadde flere mindre båter på dekk, som ble brukt til minerydding i trange farvann.

Tyskerne ville gjerne ha så mange av de døde, slik at de kunne begrave dem. Derfor utlyste de belønning på 5 eller 10 kroner for hvert lik folk brakte dem. Det fortelles at det et sted fløt i land lik som folk tok vare på. Siden det var kveld, la de likene i sjøhusene. Om morgenen var likene borte. Noen hadde stjålet dem for å få fatt i belønningen. — Dette leser vi i en orientering Rolf Oftedal hadde for en skoleklasse i Avaldsnes. Han var tilknyttet Milorg i Haugesunds-avsnittet under krigen.


Etterord

Opp gjennom årene, har det vært lett etter vraket. Man antar det er sprengt i så små deler at det vanskelig lar seg vise på ekkolodd. Vanndybden i området er 100- 200 meter, og derfor vil vraket være utenfor luftdykkeres rekkevidde. Men historiene knyttet til den dramatiske senkningen av ”Paris”, vil kunne leve lenge blant folket på Nord-Karmøy.



Kilder

Bidragsytere til historien, med opplevelser, beskrivelse av skip samt henvisning til skriftlige kilder, har vært:

Alf Kristiansen, Mannes; Arne Guttorm Hovda, Veldetun; Per Kåre Lande, Hinderaker.



Artikkelen lenkes til flere opplysninger på internett:

iflg. http://www.skovheim.org/located/rogaland/mrs4/mrs4.htm

sank Paris her

http://www.wikimapia.org/#lat=59.4167889&lon=5.150528&z=12&l=0&m=a&v=2  men det er omtrentlig - Nord 52 25 , Øst 5 15 - men er det desimalminutter eller hele minutter?? Dobbeltklikk i kartet, så blir URLen i adresselinje gjeldende koordinat, sendes på epost til redaksjonen, hvis korrekt. Takk.

 

Avaldsnes skole presenterer http://www.skole.karmoy.kommune.no/wavald/sagaoya/krigen/paris.html

Brev fra Fred.Olsens rederi http://www.skole.karmoy.kommune.no/wavald/sagaoya/krigen/paris%202.html

Stort bilde av Paris http://www.skole.karmoy.kommune.no/wavald/sagaoya/krigen/grafikk/paris_stort_bilde.jpg