• Hovedside
• Om historielaget
  • Styret
  • Bli medlem
• Boksamling
• Nettressurser
  • norgeshistorie.no
  • historisk leksikon
  • 2. v-krigsleksikon
  • Våre falne
• Gard og Bygd
• Alle artiklene
• FrØ-bladene

Kanonstillinger på Norheim

På Norheim var det tyske antiluftskytskanoner og i tillegg omfattende sperringer. Alle som passerte på kveldstid ble kontrollert, for eksempel for å komme til bedehuset. Minner fra et flyangrep i 1944 er ikke glemt.

 

 

Under krigen (1940-45) var området i Salhus avsperret med et massivt flere meter bredt piggtrådgjerde og porter som kunne flyttes der hvor gjerdet krysset vegen. Om dagen var portene åpne. På kveldstid og natten var de stengte, men en bevæpnet soldat patruljerte mellom dem og slapp folk med identitetsbevis igjennom.

 

Sperringer

Bedehuset i Salhus ble benyttet av Norheim Sanitetsforening til juletrefester og andre tilstelninger. Norheims- og moksheimsfolk som bodde sør for stillingene måtte derfor ha militæreskorte når de skulle til og fra bedehuset.

Den ene porten var nedenfor �De 5 dårlige jomfruer�. Den andre var litt sør for krysset mellom det som i dag heter Jomfruvegen og Vormedalsvegen. Det var også en 3. port. Den stengte kjerrevegen som gikk over gardstunet til familien Gudmundsen på bnr 12 og gjennom eiendommen til Nord-Moter AS i dag. Alle som ikke kjørte bil eller skulle til Salhus brukte denne veien. Dette var en snarvei og skolevegen vår.

 

Mitraljøser

Hovedvegen gikk forbi Salhus, som var senteret før Karmsundbrua ble bygget. Der var det 4 kanonstillinger utstyrt med 4 løp a 20 m.m., pluss 6 mitraljøsestillinger, lyskaster og ca. 10 brakker. Minner om kanonstillinger på Moksheim er beskrevet i artikkel #147_7_402

Flyangrep 20 nov. 1944

Den dagen var det et flyangrep hvor løen til Tomas Torsen ble skutt i brann. Den ene veggen til skuten under løen dannet også vegg mot et ammunisjonslager på vestsiden. Naboene var redde for en eksplosjon. Vi rømte for sikkerhets skyld til �Tylteren� på Moksheim så lenge brannen varte. Tyskerne arbeidet for livet med å få ammunisjonen ut. De rekvirerte også de nærmeste voksne naboene til å være med. Det ble heldigvis ingen eksplosjon.

Løen brant opp, men ble bygget opp igjen etter samme leist på samme sted etter krigen. (Den bratteste skibakke her omkring eide også Tomas. Den kalte vi �Tomasbakken�. Da det ble bygget vei til omsorgsboligene på Norheim fikk den navnet �Tomasvegen� pga. nærheten til bakken).

 

Besøk museet!

Alt dette vet vi som har levd en stund. De som er for unge til å huske dette får ta en tur på Arquebus Krigshistorisk Museum. Der er det laget en modell som minner om området på Norheim.