Mandag 10. Desember 2018 - 10:49  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Tak

(Bjørke)never til tekkjing av tak. Brukt som skyldeining.

Se hele oversikten her.


adobe reader

Gard & bygd >> Feøy >> 6_4 Industri og håndverk >> Da føybuen fikk strøm
Utskriftsvennlig format Tips en venn

Da føybuen fikk strøm

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 133_6_410
Skrevet av Per Kåre Lande - 08.01.2009

 

Noe ekstra gledelig hendte for føybuen til jul i 1952: Feøy fikk lys (det var lyset som var mest kjærkomment.) Arbeidet med å føre strømkabler til øyene var noe som tok tid. Det ble mange artige minner fra turer til Feøy for å yte servise når strømmen gikk.

 

 

Karmsund Kraftlag hadde bygget høyspentlinje fra Torvestad-kiosken ned mot Grønningsjøen og satt opp en transformator der. Det ble bygget linje videre til Engøy og derfra ble det lagt sjøkabel til Gitterøy. Videre ble det ført linje over øyene inn mot Ulvøy hvor det ble satt opp en transformator. Linje videre førte til en transformator som vi kalte Hedle. (Stedsnavnet var vel ikke helt rett for den står øst av skolen, men det virket bra for oss internt. Ved feil og lignende måtte vi ha navn som vi ble vant med). Der var bygget lavspent-linjer ut fra transformatorene til husene over hele Feøy.

Arbeidet var utført av linjegjengene, som hovedsaklig ble kalt ”Sveiogjengen” eller ”Alsakergjengen”, for formannen og flere av linjemontørene var fra Sveio.

 

Måler-oppsetting og kontroll av elektriske installasjoner

Karmsund Kraftlag hadde slik ordning på den tiden at hele forsyningsområdet var oppdelt i distrikter, bl.a. 4 distrikter på Karmøy. Da Feøy fikk sin strøm fra Torvastad ble det vårt Nord-Karmøy distrikt som Feøy ble hørende til.

Dermed måtte vi som tilhørte dette distrikt ut til Feøy og kontrollere og sette opp målere i husene, og senere drive servise og feilretting. Min far Selmer Lande var distriktskontrollør på Nord-Karmøy og jeg var hans hjelpesmann.

Installasjonen i husene var utført for det meste av installatører fra Haugesund. Vi fikk sendt ut en stor kasse med målere med rutebåten ”Sirafjord”. Det skulle være 45 stk. i kassen, som ble lagret i kjelleren under foretningen.

Mathias Svendsen med skøyta ”Tordenskiold” kom til Buvik og skysset oss ut og inn mest daglig. Vi ble godt mottatt der ute. Jeg husker at mange var så glade for å få LYS, så de slapp og bruke petromax og oljelamper i mørketiden til alt som skulle gjøres.

Det var lite strøm som Kraftlaget hadde og rutte med. I sikringstavlen ble det derfor satt inn en begrensningssikring, som ble dimensjonert etter hvor mye strøm abonnenten ville ha. Disse sikringene hadde en svakhet, for etter en tid brant kontakten opp. Dermed måtte vi ut til Feøy og skifte sikringer, for de var forseglet så abonnenten ikke skulle ta de vekk selv.

Sikringene fikk selvfølgelig et navn, for de var til stor forargelse for folk. De ble på folkemunne hetende ”Litle-Moen”. Moen var navnet til driftbestyreren på Karmsund Kraftlag den gangen da disse sikringene ble brukt til å begrense strømuttakene hos abonnentene.

 

Spenning”, volt, ampere og watt.

Vi ble godt kjente med føybuen etter hvert. Min far hadde slekt her ute og det var rart så godt de eldre husket slektskapsforhold. Det ble mang en god drøs mellom føyfolk og oss.

Spenningen på høyspentlinja ut til Feøy var 5000 volt, for der ute var der så mye sjøråk at spenningen måtte reduseres (ellers på Karmøy var spenningen 22000 volt)

Der ble diskutert blant føybuen om begreper som spenning, ampere, volt og watt. Det var vel ikke alle som helt hadde forstått dette nye som var på trappene. Som regel abonnerte folk på 1500 watt og fikk innsatt en 6,5 amper sikring til å begrense uttaket, eller hvis de skulle ha 2000 watt fikk de innsatt en 6 amper sikring, o.s.v.

Vi var kommet ut til Kanalen en mørk kveld og skulle sette opp måler og sikring i et hus på nordsiden. Mannen i huset var nettopp kommet fra Urter, der han hadde satt teiner. Far spurte denne karen hvor mye strøm han skulle ha og da fikk han til svar:

”Eg ska ikkje ha så møkje straum, eg. Eg ska bara koka to tre homrar og lonka litt øl av å te, så eg klara meg me 15000 volt.” Og han fortsatte: ”Eg har ikkje ti å følja dokke opp. Eg ska te butikken å kjøpa stomp. Så dokke finne nøkjelen bakom byslagsdørå oppi ei lomme i ei kåpa. Dokke må sjå dokke føre i nora ståvå for der går nåken homrar på golve.”

Mannen fikk sine 1500 watt, som han sikkert mente. Det var altså ikke så greit for alle å forstå dette nye som var kommet til øya.

 

Gatelys på Kommunekaien.

Der var satt opp 2 gatelys på kommunekaien. Disse var satt opp etter anvisning av kjentfolk på Feøy. Retningen innbyrdes på disse to lys var slik at når båter i mørke kom inn Kjørkjesundet eller Kjerringesundet så var det klar seilingsled inn til Feøykaien, når man hadde disse to lys over-rett (rett etter hverandre). De var en flott løsning, for i vintermørke var det ikke alltid så greit og finne fram.

 

Mange artige turer til Feøy,

Det har blitt mange artige turer til Feøy gjennom mange år, for vi gikk inn for å yte like god servise for føybuen som for folk på Karmøy-siden. Men det var ikke alltid så enkelt og komme dit ut nattens tider, da vi var avhengig av båtskyss.

En lørdag var det sprengt høyspentsikring på Ulvøy trafo, og han John Johnsen kom til Buvik med den hvite åpne motorbåten sin og hentet meg. Jeg hadde tatt med utstyr og verktøy som vanlig og en hel bunt med nye høyspentsikringer. Jeg kom ut til stedet og kløv opp i trafoen. Der skiftet jeg sikringene og koblet inn. Nei, der kom ikke strøm. Jeg prøvde flere ganger uten resultat. Da viste det seg at samtlige nye sikringer var defekt. Det hadde vært fabrikasjonsfeil fikk jeg høre siden.

Min far var ikke hjemme, så jeg måtte få nye sikringer fra lageret på Rossebø. Jeg gikk til han Kornelius (på telefonsentralen) og ringte Vakta og fikk tak i overmontør Oftedal. Jeg forklarte situasjonen. Han var hjelpsom og ville komme til Buvik med nye sikringer til meg. Han John gikk til Buvik igjen med båten sin for å hente sikringene. Da John kom ut igjen til Feøy hadde han Oftedal med. Overmontøren syntes det såg så fint ut på sjøen, og så ville han benytte anledningen til en sjøtur. Jeg ordnet opp i trafoen og vi tok ut på hjemtur.

Han John hadde en stor hvit fiskebåt med oppfyringsmotor. Det hadde økt på med sydøst vind så sjøen slo over båten innover mot Buvik. Det viste seg at Oftedal ikke var så sjøvandt, så han var ikke så høy i hatten når han var i båt. Vi la oss i baugen og sjøen slo godt over den åpne båten. Han John stod i oljehyra bak og styrte og sjøsprøyten rant av ham. Da vi var kommet inn mot Digermul og sjøen spaknet gikk Oftedal bak og lurte på om han John kunne stole på denne motoren. Da fikk han til svar at dette var dagligdags opplevelser for en fisker. Motoren var av beste sort. Overmontøren syntes det såg nokså primitivt ut nedi motorkassen, for nedi der var der svart av olje og sot av oppfyringslampa. Det var nok første gang Oftedal såg ned i motorkassen på en oppfyrningsmotor.

På den tiden var det avlesning av målerne hos abonnentene hver 2 mnd., så det ble mange turer også til Feøy. Disse forannevnte begrensnings-sikringene skapte mye problemer hos folk, for de brant opp slik at de måtte skiftes ofte. Også sikringselementene tok skade. Vi måtte ofte ut til folk og få orden på dette. Skulle de få installatør på plass ble det dyrt, og vi som hadde satt inn ulikeskapen (gammelt uttrykk brukt på Hinderåker) følte ansvar for å reparere og dermed ble det gratis for abonnenten.

 

Før begrensnings-sikringens tid.

Før denne tiden var der måler på koking og varme: Til lys var der innsatt ”vippe”. Systemet var slik at den var innstilt på en viss Wattstyrke, f. eks. 100W var mye brukt. Det kostet kr. 37,50 for året. Eller 150W, alt etter hvor mange lamper folk hadde behov for til lys.

Satte folk på mer lys enn bestilt koblet den ut strømmen slik at ”lyset gikk”. Men lyset kom tilbake etter en liten stund, så i mellomtiden hadde man skrudd av en lampe eller to.

 

Sjøkabelen fra Engøy til Gitterøy.

Den første kabelen som ble lagt mellom holmene tok snart skade, fordi den var lagt på en dårlig plass, sjøbunnen var ”ulendt” og kabelen hang i store buktninger over noen undervanns-skjær. Armeringen og blykappen ble avgnagd så der ble kortslutning. Ved reparasjon av kabelen ble der leiet en skøyte fra Utsira.

Kabelen ble fisket opp og lagt på skøytedekket og reparert. Båten lå på tvers av bølgene og rullet hele tiden, så folkene var mer eller mindre sjøsyke hele tiden. Også landtaket (der hvor strømkabelen kom til land og ble festet) på Gitterøy var utsatt, i ”storvær” gikk sjøbrottet over landtaket for kabelen og over kabelmasta, så til trods for redusert spenning (5000 volt) ble der stadig sikringsbrudd i Torvestad-kiosken hvor sikringene stod. Der stod også transformatoren som reduserte spenningen 22000/5000 volt. Arbeidet med skjøting av kabelen tok flere dager.

Det ble stadig kabelfeil på denne kabelen. Etter en tid ble det lagt ny kabel på samme sted, men også denne ble der trøbbel med.

Så endelig var der noen som tok til fornuft på Karmsund Kraftlag og la enda en ny kabel. Denne gang ble det gjort slik som kjentfolk fra Feøy (tilnærmet) hadde sagt at den første kabelen burde legges, nå på sandbunn og uten større undervanns–skjær. Denne kabelen har ligget uten feil i mange år nå.

Kjentfolk fra Feøy sa til å begynne med, at kabelen burde legges fra Prestalandet på fin sandbunn til Sandholmane. Det ble sagt at telegrafkabelen til Feøy som ble lagt ut i 1870 åra hadde virket i alle år uten noen feil.

Det ble fleipet med at ”frakka-karane” fra Kraftlaget svingte seg på hælen og lagde grop i bakken både på Engøy og Gitterøy og sa at der skulle kabelen gå og dermed basta.

Jeg ser tilbake med glede og tilfredshet på å ha fått være med og stå til tjeneste for folk på Feøy i de 44 år som har gått fra de fikk strøm i 1952 til jeg gikk av som pensjonist i 1996.