Nord-Karmøy Historielag


	Onsdag 8. April 2020 - 01:43
	Hovedside Om historielaget Styret Bli medlem Boksamling Nettressurser norgeshistorie.no historisk leksikon 2. v-krigsleksikon Våre falne Gard og Bygd Alle artiklene FrØ-bladene Søk Google Artikkel- og forfattersøk Linker i nettsidene Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk) Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu. Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks". Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web). FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet. Tilfeldig ord/uttrykk: Sakfall Bøter til Kongen eller styresmaktane. Se hele oversikten her.	Gard & bygd >> Grønningen >> 6_1 Gårdsdrift >> Gårdsdrift på Grønningen Gårdsdrift på Grønningen Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu. Referanse: 134_6_101 Skrevet av John Karsten Vedø - 07.01.2009 Dei fleste på Grønningen dreiv truleg eit kombinasjonsyrke som gardbrukar og fiskar. Dei hadde nokre kyr, sauer, høns og ein hest på dei større bruka. Mannen hadde ansvar for utearbeidet, men i onnene måtte kona og borna vera med, både i hesjing og å køyra høyet inn i låven. I 1668 er Grønningen odelsgods med 2 pund korn (48 spann). Her er god kornjord, forutan god eng og mark. Utsæden er 16 tunner. Buskapen er 24 kyr og 3 hestar. Garden forblir med 2 pund korn i landskyld, 1 hud i leidang, 16 spann i tiende og lort i småreidsler. I 1657-58 vart det betalt kvegskatt av Grønningen for 10 kyr og 1 kviga. Det er ingen bekk med kvernfall på Grønningen, så bøndene i manns minne laut reisa til Trovåg i Skjold, Årvik i Tysvær eller Frugård på Stord for å få kornet male. I eldre tider ordna dei seg vel med å få nytta kvernane på grannegardane. I eldhusa hadde dei turkeomnar der dei turka kornet før dei sende det til malings. Grøningmyre er ei torvmyr som ligg oppe ved Hålandsmyre austanfor Brekkedalen. Der spadde dei torv til brensel. Frå Kvaløyne fekk dei rabbatorv. Tararetten er felles no som før utskiftinga i 1906. Det er i dag 6 gardsbruk på Grønningen. Mykje er paktet bort og blir brukt til beite for sau, ein driver med melkekyr. Kilde: Birger Kjetland og Arnvid Lillehammer: Bygdebok for Karmøy, Torvastad. Utgitt av Bygdebokutvalget i Karmøy 1979 Noe er også hentet fra Nild Dybdal Holte sitt arkiv.
	Webdesign av Ivar Stange \| ivarstange /æt/ gmail /dot/ com

Søk

Gårdsdrift på Grønningen

Dei fleste på Grønningen dreiv truleg eit kombinasjonsyrke som gardbrukar og fiskar. Dei hadde nokre kyr, sauer, høns og ein hest på dei større bruka. Mannen hadde ansvar for utearbeidet, men i onnene måtte kona og borna vera med, både i hesjing og å køyra høyet inn i låven.