Torsdag 15. November 2018 - 22:04  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Formann

1. vald leiar; 2. leiar av arbeidslag; 3. (hennar) førre ektemann

Se hele oversikten her.


adobe reader

Utskriftsvennlig format Tips en venn

Nora Velde

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 87_1_101
Skrevet av Aadne Utvik - 19.02.2007

Hva navnet betyr - landskapet - næringsgrunnlaget - eiendomsforhold - lokalisering

 

Nora Velde
merket med gult.

1838-1851: Matr.nr.18.

1851-1886: Matr.nr.28.

1881-1965: Gnr.28.

1965-: Gnr.87.

Hva navnet betyr

Navnet Velde (Vedle eller Velle) er dativform til hankjønnsordet voll, altså grasslette. Kanskje denne grassletta ble nyttet til slått eller beite for høvdinggarden Avaldsnes.

Om landskapet

Garden ligger som en kile fra Eidsknappen i sør og vel halvannen kilometer innover mot skiftet med Våge. På det breieste er garden ikke stort mer enn 500 m. Mot nordøst er grensa til Avaldsnes og i nord til Utvik. Mot sør skifter garden til Søra Velde. Gravrøyser vitner om at selve gardsdrifta kom i gang for mer enn 1500 år siden. I vikingtid kan Velde ha blitt brukt som avlsbruk for kongsgarden.

Om næringsgrunnlaget

I matrikkelen fra 1668 er garden kalt "en meget god kornjord", og det kunne såes 12 tønner korn. Avlingen ble i 1723 satt til 48 tønner korn, som utgjorde bare 4,8 foll. Men i 1802 kunne de på Nora Velde så 13 tønner og høste 70 tønner, som gir 5,4 foll. I 1860 åra ble det målt opp 55 mål åker og da kunne de så 1 7/8 tønne bygg, 25 tønner havre og 13 tønner poteter. Buskapen var liten på Nora Velde i eldre tid, noe som må ha sammenheng med at garden hadde lite utmark. I 1668 kunne de fø 3 hester og 15 naut på garden. Ei telling fra 1865 viser at garden kunne vinterfø 6 hester, 17 kyr, 51 sauer og 4 griser.

Om eiendomsforhold

Allerede i førhistorisk tid kan de to Velde-gardene ha vært en gard og kanskje en del av storgarden Avaldsnes. Et felles tun kan muligens ha ligget sørvest for Munkhaug. Nora Velde ble drevet gjennom hele middelalderen og har aldri ligget øde. I middelalderen kom Nora Velde under bispestolen i Stavanger. Nærheten til prestegarden Avaldsnes kan være bakgrunnen til at prestesønner og prestedøtre ble boende på Nora Velde som gardbrukere. De hadde trolig god kontakt med biskopens ombudsmenn, og på den måten kan det ha vært at Søren Kristensen bytte til seg garden i 1665. I 1826 fikk Halvor Torkelsen ved kongelig skjøte kjøpe den fjerdeparten han brukte. Siden fulgte naboene Peder Endresen (1841) og Anders Olsen (1843) etter. Fra da av har Nora Velde vært selveierjord. Garden var ett bruk til siste del av 1700-tallet, men ble da delt i to jevnlike bruk mellom brødrene Kristen og Søren Nilssønner. Delingen fortsatte, og i 1900 satt det 7 gardbrukere på Nora Velde. Foruten gardbrukere er det fra 1706 nevnt husmenn på Nora Velde. Flere bodde sør ved sjøen. I 1865 er bnr.3 kalt gjestgivergarden.

 

Kilde: Arnvid Lillehammer: Bygdebok for Karmøy. Avaldsnes I. Dreyer Bok/Bygdebokutvalget for Karmøy. (Stavanger 1991).

Lokalisering - Nora Velde

På kartskisse over matrikkelgarder i tidligere Avaldsnes kommune (fra 1965 Karmøy) er Nora Velde markert med gul farge.