Torsdag 15. November 2018 - 20:14  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Hjemmel

Løyve til å gjera noko.

Se hele oversikten her.


adobe reader

Gard & bygd >> Hinderåker >> 6_2 Fiske og fangst >> Fartøybase i Buvik
Utskriftsvennlig format Tips en venn

Fartøybase i Buvik

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 82_6_201
Skrevet av Per Kåre Lande - 17.11.2008

I Buvik var det bakeri, forretning og våningshus samt sjøboder. Noen bønder på Hinderåker, Skeisvoll og Skeie hadde også sjøretter der. I min barndom hørte jeg ofte om en driftig mann som ble kalt ”Peder Jakob i Buvikjå”.

 

Mannen i Buvik var Peder Jakob Vilhelmsen Hinderaker (1856-1933) #82_6_501. Han hadde notbruk og fiskefartøy. Peder Jakob drev også bakeri og forretning.

 

Seiljekt ”Hilda”
De første båtene

Peder Jakob hadde ei seiljekt kalt ”Hilda”. Med den drev han fiskerier på Nordland, fraktfart med murstein fra Bø Teglverk til Bergen, og seilte som notbas på sildefiske langs kysten. Han hadde også en åpen motorbåt på 30 fot. Den var bygget i 1900 med en 6 hk. Tryg motor. Navnet var ”Strilen” med fiskerinr. R-29-AS.

Den første ”M/S Buvik” kom til etter hvert. Det var en skøyte på 41 fot med 25 hk. Skandia motor. Den var bygget i 1911 og hadde dekk, og med fiskerinr. R-28-AS.

 

Rupee”

Sønnen Peder P. Hinderaker kjøpte en engelsk bygget opprinnelig seilkutter på 57 fot. Den hadde navnet ”Rupee”, og hadde satt inn en Gideon motor på 28 hk. ”Rupee” var bygget i 1893 med fiskerinr. R-30-AS. Den ble kalt ”Litlesluppen”, da det kom større fartøy til Buvikvågen etter hvert. ”Rupee” ble brukt til fiske ved Island i mange år. Da ble seil brukt under overfarten og i tillegg ble motor brukt under fisket. I følge Peder Jakob Nilsen kunne ”Rupee” ta 180 tønner på full last.

I 1937 ble ”Rupee” solgt til Mosterhavn. Der ble den blitt bygget om og fikk satt inn ny motor, 30 hk. Wikmann. (Båten gikk i englandsfarten med flyktninger under krigen.)

 

 

Seilsluppen ”Buvik”

I Buvik var også en franskbygd seilslupp med navnet ”Buvik”. Det var sønnene til Peder Jakob - Peder P. Hinderaker og Jakob P. Hinderaker sammen med svigersønnen Anders Nilsen - som hadde reist til Frankrike og kjøpt seilsluppen.

”Buvik” var på over 100 fot med 2 master og stor seilføring. Det ble den andre båten med Buvik-navnet og hadde fiskerinr. R-27-AS. Med den reiste de noen år til Island på sildefiske. Mannskapet var fra bygdene omkring. Som regel kom de hjem med full last.

På den siste turen var de så vidt innom Buvik, før de tok turen til Finland med sildelasten. I Finland solgte de både sild og båt, da eierne hadde funnet ut at båten var for stor for det fiskeriet som de drev. Det fortelles at de hadde 2.000 kr. i fortjeneste ved salg av ”Buvik”.

 

 

 

Sk. Buvik”

Hjemkommet fra Finland tok karene turen til Frankrike igjen der de kjøpte en annen seilslupp. Den var på 93 fot, hadde 2 master med stort gaffelseil, fokk og mesan i aktermasta. Den fikk også navnet ”Sk. Buvik”, også med fiskerinr. R-27-AS. Sluppen var en skarpseiler og det gikk gjetord om ”buvikarane” sine seilbragder. Det var Peder som var skipperen.

Det var hovedsakelig islandsfiske som ble drevet med ”Sk. Buvik”. Det var drivgarn som ble brukt og det ble som regel full fangst.

Det er blitt fortalt at engang kom mannskapet ut for tåke, stille og sterk strøm i sjøen. Strømmen gikk på nord. Båten var uten manøvreringsevne og rekte med strømmen i flere dager. Den var kommet nesten opp under Grønland da mannskapet fikk praiet en tråler fra Ålesund og fikk oppgitt båtens posisjon. Båten ble tatt på slep en tid, men fikk så vind i seilene og mannskapet klarte brasene videre selv. Hjemme hadde de ikke hørt fra båten på lang tid og folk fryktet det verste.

En annen gang seilte de riggen over bord - masta brakk og seila gikk på sjøen. Etter store prøvelser klarte de og rigge til nødseil og klarte også å seile hjem ved egen hjelp. Dette siste havariet mener kjentfolk må ha vært omkring 1936. Dette var nemlig siste gang ”buvikarane” var på Island med seil som drivkraft.

 

 

M/S Buvik”

Sluppen ”Buvik” fikk nå innsatt inn en 120 Rubb motor, fikk styrehus og brodekk. Dokykjel og steamvinsj ble skiftet ut til oppfyringsmoter på vinsjen. Båten fikk peileutstyr og ble nå ”M/S Buvik”. Radiotelefon og ekkolodd fikk også ”Buvik” installert etter hvert.

Buviksluppen fikk sitt endelikt på Island. Den var bortfraktet til noen karmøybuer som reiste til Island på drivgarnsfiske med den (omkring 1957). Mens båten gikk langs kysten støtte den på en sandbanke og kjørte seg fast. Det var umulig for mannskapet å få båten løs. Det kom hjelpefartøy til og det ble rigget til trosse, men til ingen nytte. Mannskapet måtte forlate båten. Ganske snart ble den nedbrekt av sjøen. Det var enden på historien om ”M/S Buvik”.

 

 

Buvikane”

Peder var skipper og Jakob var maskinist, men også brødrene Aslak og Wilhelm var fast mannskap, sammen med noen drevne fiskere med mange islandsturer bak seg. Det fortelles at ”M/S Buvik” hadde fulle tønner på hver islandstur og at det bare var det beste mannskapet som fikk mønstre på hos ”buvikane”.

Etter krigen var motor og alle tilgjengelige hjelpemidler på plass i båten, men ikke radar. En gang gikk ”Buvik” mot land fra fiskefeltet ved Island. Det var tåke og null sikt. Peder hadde peilet seg mot et fyr ved kysten og det var satt utkikk på baugen. Peder ropte: ”Ser dokke land?” Svaret var ”nei!” Så gikk det enda en stund og Peder ropte: ”Ser dokke land?” Svaret var benektende. Da skreik skipperen: ”DOKKE SKA SJÅ LAND NÅ!” – Og jammen, der steig fyret opp i skoddehavet. Folk sa at Peder kunne lukte land...

 

 

Pedrane og Jakobane

Det kunne være vanskelig å holde fra hverandre alle Pederar og Jakobar. Denne hermen gikk på folkemunne, som svar på hvem som eide sluppene i Buvik: Det er Peder Jakob og Peder hans Peder Jakob og Jakob hans Peder Jakob og Peder Jakob Låndå. (Etter Peder Jakob Kalstø, dattersønn til Peder Jakob Lande.)

Peder J. (Johannessen) Lande var bestefar min, noe som ikke gjorde forvirringen mindre.

 

 

Bilder av båter, hus og folk i Buvik

  • Det første bildet viser folk og hus i Buvik så tidlig som omkring 1900. Den båten som har flagg i masta er seiljekta ”Hilda” til Peder Jakob V. Hinderaker.
    • I folketellingen 1900 blir han kalt ”landhandler og notbestyrer” og kona Marta Eline ”landhandlerkone”. Paret hadde på den tid fått 6 barn. Familien bodde i huset til venstre sammen med tjenestejente og butikkjente. I det store huset til høyre bodde tre familier og i det lille huset to familier.
  • «Buvik»
    Det andre bildet viser ”M/S Buvik” i Buvik havn. Den var også kjent som ”Buviksluppen”. Båten har fått en grundig beskrivelse i ekteparet Alsviks bok Avaldsnes. Gamle glimt. Bind I (2001), side 94-95.
  • I samme boka side 33 ser vi brødrene Peder og Jakob Hinderaker i Buvik midt i 1950-årene. De ser mot Visnesgarden og ”Buviksluppen” ved ”Basabryggå”.
  • På side 14-15 er et flott oversiktsbilde av Buvik tatt litt før 1920. På havna ligger ”Rupee” for anker. I boka står det feilaktig at båtens navn er ”Buvik”.