Mandag 10. Desember 2018 - 09:08  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
- Nynorsksøk:

www.dokpro.uio.no/ordboksoek.html

Se hele oversikten her.


adobe reader

Gard & bygd >> Avaldsnes (Prestegarden) >> 5_4 Gjenstander >> Bokstaver og tall på kirkeveggen
Utskriftsvennlig format Tips en venn

Bokstaver og tall på kirkeveggen

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 86_5_402
Skrevet av Aadne Utvik - 06.11.2008

Gjennom mange generasjoner har folk undret seg når de har gløttet opp på østre korveggen på Avaldsnes kirke. Det har de kunne lese bokstaver og tall i jern. To par bokstaver – HB og XL. I tillegg fantes tallene 1 og 6. Hva kunne det bety?

 

 

Sogneprest Lars Skadberg på Avaldsnes var også en interessert og dyktig lokalhistorisk forsker. Han skrev boka Olavskyrkja og kongsgarden på Avaldsnes, som kom ut til kirkens 700-års jubileum i 1950. I boka gir Skadberg en tokning av bokstaver og tall. Ingen har kommet med noen alternative tolkninger.

 

Tegneren på Flaghaugen

Lars Skadberg studerte den ene tegningen, som J.C. Dahl i 1811 laget av kirken sett fra Flaghaugen #86_9_114. Der var det tydelig å lese noen tegn på østveggen: H B og X L. Det var likedan som i 1940-årene Men Skadberg la også merke til to tall i tillegg – et 5-tall og en 0. Det kunne bety at jernbokstavene var satt opp i år 1560.

 

Hvem var H B og X L?

Tegnene var rimeligvis initialer til personer. Neste trinn i utforskningen var så å finne fram til betydelige personen med initialene H B og X L. Var det noen ”H B” som bodde på Avaldsnes i 1560? Svaret ble nei.

Men en gransker som Skadberg ga ikke så lett opp. Han søkte etter navn lenger ut i fylket og regionen - og stanset ved navnet Holger Bagge. Han var fut i Ryfylke 1558-64.

Men hvem var X L hvis H B = Holger Bagge? På det spørsmålet fikk Skadberg full klaff. Kona til futen het nemlig Christine Lavransdatter. Og presten visste at på latin kunne CH også skrives X. (Quod erat demonstrandum d.e. ”hvilket skulle bevises”.)

Men hvorfor skulle et futepar få sine initialer på en kirkevegg? Fra historien vet vi nemlig at det jamt over var et anstrengt forhold mellom prest og fut (fogd) på 1500-tallet. Det er lite trolig at en prest ville hedre hvilken som helst fut på kirkens grunn. Vi skal huske på at kirkens østvegg ikke var noen bakside. Alle ferdsel gikk sjøverts, og Karmsundet var hovedveien nord-sør for Norge. Dekor på kirkeveggen var dermed svært så synlig for farende folk.

Skadberg visste at sognepresten i Avaldsnes var ny i 1560, ung og uerfaren. Granskeren søkte videre i de skriftlige kildene.

 

 

Hvorfor ble futen hedret?

Det spørsmålet fant Lars Skadberg ikke svaret på. Men han kom med en gjetning som kan ha mye for seg:

”Holger Bagge har tedd seg som ein småkonge. Og dette har gjort sterkt inntrykk på den unge presten som nett då var komen til Avaldsnes, Christopher Sigurdsønn #85_3_201. Futen sitt fyredøme har dåra presten. Då presten såg at futen fekk tak på ein gard som hadde høyrt bispestolen til, reiste han til Bergen og fekk ordna det slik at han fekk tvo gardar (N. Velde og Våge) attåt prestegarden. Det var nett i 1560 det og hende.

Me øygnar no samanhengen millom presten og futen og bokstavane på korveggen. Presten har vore so oppglødd over futen, som direkte eller indirekte har hjelpt han til å få tak i dei tvo gardane, at han syner futen den store æra å få namnemerka for seg og frua på den ærverdige Avaldsnes kyrkja. For alt det me veit, kann det ha vore eit meir personleg venskap millom dei tvo embettsmennene.

Og kannskje kann det det året (1560) ha vorte utført ein reparasjon på kyrkja. Då var det so mykje meir grunn til å æra futen.”

 

Årstallet 1560 på plass

Som ledd i markering av kirkens 750-års jubileum tok jubileumskomiteen initiativ for å få de manglende sifrene 5 og 0 på plass. Kirkevergen tok utfordringen, og i løpet av våren 2000 var to svarte ”jerntall” på plass. De andre to tallene og de fire bokstavene ble også malt svarte, slik at alt stemte med Dahls tegning fra 1811.

 

Kjendistreff

Karmsund Folkemuseum har et foto som illustrerer korets østfront for tre generasjoner siden. Men fotografiet fra 1917 viser i tillegg to interessante personer som besøker den gamle kirken. Det er Fridtjof Øvrebø, til venstre, og Einar Halleland.

Øvrebø og Halleland ved kirken 1917

Fridtjof Øvrebø, (1871-1927) fra Torvastad var kjent lokalhistoriker og skribent. Einar Halleland (1860-1944) var Haugesunds mest kjente arkitekt.

I 1917 var Øvrebø i full gang med å få folk og myndigheter med seg for en ny restaurering av kirken. Særlig var FrØ (initialene) opptatt av at tårnet måtte gjenreises. Det skulle ikke være vanskelig å gjette hva disse to staskarene hadde å snakke om på kirkebakken.