Søndag 18. November 2018 - 00:39  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Utburd

En ”utburd” var gjenferd etter et utsett eller udøpt barn. Det var gravlagt i jord som ikke var vigslet

Se hele oversikten her.


adobe reader

Utskriftsvennlig format Tips en venn

Prestefamilien Wetlesen

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 86_3_304
Skrevet av Aadne Utvik - 30.10.2008

På høyre side av veien i sør inn til Avaldsnes kirke ruver en høy gravstein. Teksten er nesten uleselig - Jacob Wetlesen. Oppe i gravkarmen vokser kun ugras (2008). Det er grava til den eneste sognepresten som ble begravd på Avaldsnes kirkegard på 1800-tallet. Slik viskes minnene sakte ut, når det ikke er etterkommere i bygdesamfunnet.

 

 

Familien til sogneprest
Jacob Wetlesen
Jacob Wetlesen (1814-1869) var født i Christiania (Oslo) og kom i 1861 som sogneprest til Avaldsnes #86_3_301. Fra 1841 hadde han vært lærer ved Troms Lærerseminarium, fra 1846 sogneprest i Lebesby og fra 1852 sogneprest i Alten-Talvik i Finnmark.

 

Familien

Wetlesen var gift med Pauline Severine Prebesen f. 1815 fra Larvik. I Bygdeboka leser vi at presteparet hadde datteren Marie, f. 1845. På et familiebilde ser vi imidlertid også to yngre gutter. Hvordan henger dette sammen?

  Presten var 47 år og fruen et år yngre da de kom til Avaldsnes. Det kan være at sønnene ble igjen i Nord-Norge, eller de kan også være døde før familien flyttet fra Finmark. Datteren Marie finnes i folketellingen 1900 i Kristiania (Oslo), der hun var folkeskolelærerinne og ugift.

 

Dramatisk prestebakgrunn

Familien Wetlesen bodde mange år i Finnmark og presten kom til å spille en rolle i det berømte Kautokeino-opprøret.

  På Bergen Tidenes nettavis 02.02.2008 blir vi kjent med noen av de utfordringer og vonde minner som familien bar med seg fra oppholdet i Nord-Norge.

  ”En halv time etter henrettelsen av Aslak Hætta og Mons Somby skrev prost Jacob Wetlesen til biskop Juell. Gjennom lange samtaler hadde Wetlesen forsøkt å få de to dømte til å angre sine ugjerninger. Han kom ingen vei. Aslak Hætta fant belegg i Bibelen for å ”bruke sverd” (les: kniv) mot sine fiender. Budet om at man ”ikke skal slå i hjel” avviste Hætta med at Guds ”egentlige” bud sto på steintavlen Moses knuste.

  Wetlesen hadde følgende samtale med Mons Somby:

Jeg:  Hvorfor har du dræbt Mennesker?

Mons: Paa Grund af den Oplysning, jeg er kommen til.

Jeg:  Men Jesus slog jo aldrig Mennesker i hjel, ikke heller hans Disciple.

Mons: Jo, det gjorde de.

Jeg: Gud har jo sagt: Du skal ikke slaa i hjel?

Mons: Hans Aand har sagt mig, at jeg skal dræbe de ”Uretfærdige”.

  Somby, Hætta og de andre som sto bak opprøret var motivert av religiøs fanatisme. ”De vaktes” retorikk, ekstreme retthaverskhet og vilje til vold minnet til forveksling om Talibans.”

 

 

Presteenkens uvisse skjebne

Sogneprest Jacob Wetlesen døde på Avaldsnes 21. oktober 1869 og ble gravlagt sør for kirken. Ved enden av gravkarmen står en nesten 2 meter høy granittstein med knapt lesbar tekst ”Velsignet være dit Minde”.

  På den tid presten døde ”i kallet” var institusjonen enkesete blitt opphevet i Avaldsnes #85_5_301. Pauline Wetlesen var blitt 54 år gammel. Vi kjenner ikke til hvilken form for pensjon presteenken hadde, men vi kan undres over hvordan det gikk med henne og den 24 år gamle datteren hennes.

  Lars Oftedal kom som prestevikar til Avaldsnes og fungerte som prostiprest fra mars 1870. Berge Furre skriver i biografien om Oftedal at det ble en fredelig tid på Avaldsnes prestegard for den stribare presten: ”Det einaste som fanst, var gamleprestens enkje. Med henne vart det ein konflikt om embedsinntektene, men ho kom seg bort i ein fart.”

  Og det var det – mer vet vi ikke. Ingen har stelt graven til sogneprest Wetlesen på mange år. Snart er det bare lokalhistoriske notater som kan bevare minnet om en prest som begynte sin embetsgjerning under ugjestmilde livsforhold i nord.

 

Tillegg: Kautokeino-opprøret

var et samisk opprør i Kautokeino prestegjeld den 8. november 1852 da en gruppe samer gikk til angrep på representanter for det norske samfunnet. Opprørerne drepte handelsmannen og lensmannen i Kautokeino, og satte fyr på huset til handelsmannen. Opprørerne pisket sogneprest Hvoslef og husstanden hos presten og handelsmannen.

  Opprørene ble overmannet av andre samer. To av opprørerne ble drept i denne kampen.

  Høyesterett avsa dom 14. februar 1854: 5 av opprørerne fikk døsstraff, 8 fikk livsvarig straffarbeid, 11 ble dømt til straffarbeid mellom ett og tolv år og 4 fikk kortere fengselsstraffer. 4 av de tiltalte ble frifunnet.

  Blant de dømte var 17 kvinner og 11 menn. 4 av de dødsdømte fikk siden straffen omgjort til livsvarig straffarbeid. (Om filmen på Wikipedia)