Tirsdag 20. November 2018 - 12:55  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Skilling

Mynteining.

Se hele oversikten her.


adobe reader

Gard & bygd >> Utvik >> 6_1 Gårdsdrift >> Kvednabekken
Utskriftsvennlig format Tips en venn

Kvednabekken

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 85_6_102
Skrevet av Aadne Utvik - 23.10.2008

Navnet Kvednabekken på Utvik har en historie å fortelle. Selv om Karmøy ikke har mye som minner om fosser, kunne den rike nedbøren gi vasskraft til å drive små bygdekverner. Slike hadde det i gammel tid vært på garden. Synlige minner fra en av kvernene finnes ennå.

 

 

En 59 år gammel grandonkel
har samarbeidet med en
13 årig tegner for at hus og
kvern skulle se korrekte ut.

I garden Utviks utmark i vest, i delet med Lande og Skeie, samle det seg mye vann. Noe av vannet ble
til Kvednabekken, som rant mot øst og hadde utløpet sitt i Bøvågen. Det er blitt fortalt at bekken hadde
hatt 4 kvernfall, kalt ”kvednafall”:

  • Nord for løa til gnr. 1 (Aadne Aadnesen Utvik, f. 1850) med restene etter tørkehus.

  • Midtveis mellom dette stedet og nåværende riksvei.

  • Nedfor riksvegen, hvor det ble bygget oppsamlingskum for hermetikkfabrikk.

  • Nær sjøen, vest for fabrikkbygningen (nå Karmsund ABR-senter).

 

Det var nødvendig med stor vassføring for drift av kvernene. Vannet kom fra oppdemmet vann øst for Uvik-stemmen. Dette var en gammel jordvoll bygget sør-nord, fra tunet til bruket Vestbø (bnr.50) og til grensegarden til Reheia.

   Uvik-stemmen ble revet ned av Aadne Aadnesen Utvik omkring 1900. Han fjernet da også restene av de tre østligste kvernene og begynte å legge bekken i veite.

 

Tørkehus

Det vestligste kvernfallet bygget bonden om til tørkehus for korn. Mekanismen var drevet av en kvernkall* (vasshjul med skovler som vanligvis drev en møllestein). Vasshjulet var på plass helt til krigens slutt og kan ennå minnes som lekeplass for ungene på garden.

   En enkel tegning av Aadne Utvik (f.1936) fra 1950 viser hvordan tørkehuset kan ha sett ut. Rekonstruksjonen er gjort etter beskrivelse av Harald Utvik (f.1891). Han var oppvokst på bruket.

   Fra tørkehuset var det laget bånd over gardsveien til løeloftet, slik at kvernkallen kunne drive en treskemaskin. I tørkehuset var det ei flat jerngryte med en slags visp. Den roterte rundt bunnen i den flate gryta. I gryta ble vått korn lagt og under gryta ble det fyrt, slik at kornet ble tørket. Folk kom langveis fra til Utvik for å tørke vått korn. Gryta og noe av mekanismen er ennå på sin opprinnelige plass.

 

Fra kvernhus til møllebruk

Minner om korndrift og kvernbruk på Nord-Karmøy finnes i navn som Byggnes og Ivarskvednane på Vårå #99_7_201. Flere steder finnes ennå stedsnavn med ”kvern” i. Prøv å finne rester etter kvernhus og ”kvednafall”, for eksempel slik som i Kvalavåg #75_6_102.

   Bruken av bekkekverner falt bort da de moderne møllene kom i bruk. På våre kanter ble bygdemølla på Fiskå utviklet til et viktig industriforetak, kjent som Karmlund Mølle #90_6_401.

 

Rennende vann er en sterk kraft vannkraft. Når vannet strever seg forbi et møllehjul, 'hopper' kraften fra bekken til møllesteinene som snurrer rundt og knuser kornet.

 

Slå av bremsene på kvernkallen, og du 'skrur på' maskinen. Den går på strømmende vann, og ikke på elektrisk strøm.