Mandag 10. Desember 2018 - 09:28  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Arilds tid

Eldgamal tid.

Se hele oversikten her.


adobe reader

Gard & bygd >> Utvik >> 7_1 Fortellinger og sagn >> Trollene i Prinsahaugen
Utskriftsvennlig format Tips en venn

Trollene i Prinsahaugen

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 85_7_101
Skrevet av Aadne Utvik - 09.10.2008

Min oldefar på Utvik gikk som voksen en vinter på kurs på ”Den ambulerende Amtskolen”. En meget kjent lærer het Torkell Mauland. Han ga elevene sine en spesiell oppgave: Å skrive ned sagn og eventyr fra der de hørte til.  

 

Avdøde slektninger har fortalt at oldefar hadde en interessant stilebok. Den har dessverre ingen av etterkommerne tatt vare på. I stileboka hadde han skrevet ned en fortelling, der han satt på en av Rehaugane. (Det kan ha vært den store haugen ved siden av bautaen. Den er blitt kalt Prinsahaugen eller Guttormshaugen #85_8_203. Da kom en liten haugbonde fram fra haugen og fortalte gammelt fra garden. Det er stoff fra slike fortellinger Torkell Mauland kan ha brukt, da han skrev boka Folkeminne fraa Rogaland, andre bandet. (Nr. 26, 1931).

  I boka til lærer Mauland finner vi flere sagn fra Avaldsnes, slike som forteller om utburden på Reheia #85_7_102, om trollet i Vedleberget #88_7_101, om huldrene på Hinderåker #82_7_101 og om mannen som kjøpte Landanes #80_7_101.

  Det mest berømte sagnet fra Utvik forteller om kong Olav og trollet Sigge. Sagnet finnes i flere varianter. Den første som skrev ned sagnet var Johan Koren Christie, huslærer til sogneprest Brun på Avaldsnes. Christie knyttet sagnet til folks forestillinger om hvordan bautaen Jomfru Marias synål ble til. Sagnet er gjengitt i Olavskyrkja og kongsgarden på Avaldsnes, side 21-22. Her gjengis sagnet slik Christie skrev det ned, men i en forsiktig modernisert språkdrakt. 

 

For lenge, lenge siden reiste Hellig-Olaf omkring og kristnet landet. Han var også her ute og lærte folket gudsordet. Før han reiste herfra ville han gi folket en kirke, der folket kunne be til Vårherre. Det skulle være en steinkirke med tårn.

  Da de så tok til å bygge gikk det ikke så fort som kongen ville. Så kom det til ham et troll, som bodde i en haug på Reheia. Så gjorde han avtale med en haugtusse eller en jutul (en jette) om at han skulle bygge en stenkirke med tårn på. Haugtussen skulle han få sol og måne i byggelønn, eller også kongen eget liv. Slike jutuler bygger med trollskap og mye fortere enn noen kan tro.

  Denne haugtussen, som bodde oppe i Prinsehaugen på Blodheien (det er den omtalte haug med kobberfunnet) tok så fatt med arbeidet. Og det gikk mye snarere enn Hellig-Olaf ønsket. På en, to, tre var allting ferdig, så nær som tårnet.

  Nå visste ikke Hellig-Olav sin arme råd. Sol og måne kunne han ikke få tak i. Og da sto det om hans liv. I kveldingen red kongen tung til sinns opp til Blodheien. Neste dag ville kirken være ferdig bygget. Fra en av ”Risehaugene” (slik kalles ennå Blodheiens største gravhauger) hørte han et barn som skrek og en mor som sang:

     ”Ro, ro, liten kind. 

     I morgen kommer Sig, far din,

     med sol og måne til barnet;”

eller som andre hevder, som sikkert bevis for at sagnet er det samme som brukes om Trondhjems domkirke: ”Med sol og måne fra Trondhjem.” Da ble Hellig-Olaf glad, for han visste at hvordan det var med jutulene, at når de hørte kristenfolk si navnet deres, så sprakk de.

  Da han så neste morgen sto og så på hvordan Sig bygget og just skulle legge på kuppelstenen, da ropte kongen opp til ham: ”Akte deg nå, Sigge!  Nå vil ikke siste stenen ligge!”

  I det samme sprakk Sig, datt ned og for hodestups ned i mulden nordvest ved kirken, hvor han sto fast. Han ble til sten og står der ennå. Kroppen hans er Marias Synål, men tårnet raste ned og slo kirkeskipet i stykker. Slik ble Guds hus til ruin, slik den sto helt til 1839, da kirken ble satt i stand. 

  Odd Henning Johannessen har gitt ut en bok med sagnet i en utvider versjon: Hellig-Olav møter haugtussen. (Lokalhistorisk Stiftelse, Aksdal 1996). Inger Aasland har laget fargebilder til boken og Marit Synnøve Vea har skrevet forord.

  En tone til bånsullen er skrevet ned av Gunhild Ferkingstad #81_7_301.