Torsdag 15. November 2018 - 20:23  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Festesetel

Skriftleg avtale om å leiga ein husmannsplass.

Se hele oversikten her.


adobe reader

Utskriftsvennlig format Tips en venn

«Selvangivelsen»

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 86_7_301
Skrevet av Aadne Utvik - 30.09.2008

Kommunene fikk sine hovedinntekter fra skatter. Innbyggerne ble ”lignet” av et utvalg av sambygdinger. De ble kalt ligningsmenn. Noen form for selvangivelse fantes ikke på 1800-tallet. Et brev er blitt kalt ”den første selvangivelsen i Avaldsnes”.

 

 

Min oldefar var bonde på Utvik og mye med i styre og stell. Han var også ligningsmann. En dag fikk han et brev utenom det vanlige. Det var et dikt eller rimvers. Ligningsmannen har nok hatt moro av innholdet da han fikk se avsenderens navn.

 

«Selvangivelsen»

Til Ligningsmand Aadne Udvig.

 

Min Formue den er

hvad jeg nævner dig her:

En kone af dyreste Guld

en Stue af Smaarollinger fuld

med ti tusen Daler du dem ei betaler –

et Sind med et muntert Humør,

som 10% Rente udgjør,

en Pung som er slunken og tom.

En fremtidsfabrik, i storartet Skik,

paa Gloppe, som gik før den kom.

Se dette er alt in summa fortalt.

Min Aarlige indtægt af dette

jeg giver dig selver at gjætte.

 

Augvaldsnæs 23. Novbr. 1880.

Anderssen.

 

Et miljøbilde anno 1880

Avsenderen var sogneprest Johan Selmer Anderssen. Han var sogneprest i Avaldsnes 1879-90. Det er mer å lese om prestefamilier på 1800-tallet #86_3_301.

    Mottageren var ligningsmannen. I familien er det siden blitt fortalt at han etter en tid forsøkte å trekke seg fra vervet, men ble da truet med rettssak og bøter. Det kan vel være at det ikke var videre populært å ha ansvar for hva kjentfolk skulle ut med av skatter til det offentlige.

    Presten formidler i verset at kone og barn er mer verdifullt enn alt annet. Men han nevner også stedet ”Gloppe” #86_2_201 og drømmen om en ”fremstidsfabrik”. Vi kan gjette at presten var grepet av ”skjerpefeber” som mange andre etter at den verdifulle kopperkisen i Visnes var oppdaget. Mange kjøpte såkalte mutingsbrev og gjorde prøvegravinger. Kanskje presten hadde vært med på graving etter kopper eller andre metaller på Gloppe og andre steder på prestegardens grunn.