Mandag 8. August 2022 - 07:15  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Rent og utstent

Merka av med rein og delesteinar.

Se hele oversikten her.


adobe reader

Gard & bygd >> Snik >> 6_5 Transport på sjø og land >> En «byborger» og skipsreder på Snik
Utskriftsvennlig format Tips en venn

En «byborger» og skipsreder på Snik

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 123_6_501
Skrevet av Aadne Utvik - 02.09.2008

Fraktfart var en voksende næring i Karmøy pÃ¥ 1600-tallet. Den som satset mest, var kanskje Sjur Kristensen Snik. Han eide en stor frakteskute med navnet â€Den gule hestâ€.

 

 

I 1693 overtok Sjur noe av farens gÃ¥rdsbruk pÃ¥ Snik. Sjur Kristensen var borger av Stavanger by, og hadde sammen med andre interessenter dannet et rederi. I 1696 solgte han skuta â€Den gule hest†som kunne laste ti lester, til borgeren Henrik Jansen Kortum i Stavanger for 400 riksdaler.

   Det var flere ulike målemetoder i bruk på 1600-tallet for å beregne skipsrom, så det er noe usikkert hvor mye en lastekapasitet på ti lester utgjorde. Hvis vi legger til grunn de standardene som ble innført i siste halvdel av 1700-tallet, ville lasteevnen ha vært omtrent 26 tonn.

   I salgsdokumentet er â€Den gule hest†omtalt som â€en skuteâ€, sÃ¥ vi vet ikke sikkert hvilken skipstype det dreidde seg om. Mest sannsynlig var det en jakt, som ser ut til Ã¥ ha vært den vanligste fraktskuta i Karmsund-omrÃ¥det pÃ¥ den tida. Jakta var et enmastet fartøy som kunne holde stor fart. En besetning pÃ¥ 2-3 personer var vanlig.

   Lastekapasiteten til dansk-norske jakter varierte mellom 1 ½ til 12 lester, slik at â€Den gule hest†i sÃ¥ fall var en stor jakt. Skotske bÃ¥ter som seilte over Nordsjøen for Ã¥ kjøpe trelast i Ryfylke, kunne være sÃ¥ smÃ¥ som fem lester. Med en skute som â€Den gule hestâ€, er det derfor rimelig Ã¥ tro at Sjur Snik drev Nordsjø-fart og kanskje seilte pÃ¥ Østersjøen.

   I 1698, to Ã¥r etter at han kvittet seg med â€Den gule hestâ€, var skipet nær ved Ã¥ forlise pÃ¥ vei fra Amsterdam til Stavanger, men ble berget inn til Feøy.

   Sjur Snik eide dessuten i 1690-åra en jakt på 1 ½ lest, som ble brukt til lokal fraktfart. I 1699 ble han stevnet av tollbekjent Torkel Pedersen ved Høyevarde for å ha nektet å vise tollseddel, men Sjur møtte ikke fram i retten.

   Vi kjenner ikke til andre skuter hjemmehørende i Karmsund-omrÃ¥det pÃ¥ 1600-tallet med sÃ¥ stor lastekapasitet som â€Den gule hestâ€.

 

 

Kilde:

Frode Fyllingsnes: Karmøys historie. Bind III. (Karmøy kommune 2004).