Torsdag 15. November 2018 - 20:27  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Helmingsmann

Ektemann som har sameige med kona.

Se hele oversikten her.


adobe reader

Utskriftsvennlig format Tips en venn

Kolnes

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 116_1_101
Skrevet av Aadne Utvik - 01.09.2008

Kolnes er en liten gard. Den var bondegods i siste del av 1600-tallet. Eieren var fra Ryfylke. På 1700-tallet ble den delt i to jevnstore bruk. Da Kolbein Olsen fra Suldal kjøpte det ene bruket ble det grunnlaget for en livskraftig slekt spredt over hele Haugalandet #116_3_301.

 

Ordentlig forseggjort kart kommer

 

På kartskissen over matrikkelgarder
i tidligere Avaldsnes kommune
(fra 1965 Karmøy) er
Kolnes markert med gult.

1838 - 51: Matr.nr.11.

1851 - 86: Matr.nr.71.

1885 - 1965: Gnr.78.

1965 -     : Gnr.116.

 

Hva navnet betyr

Tolkning er ikke drøftet av forfatteren, så andre kan lage ny artikkel, gjerne som #116_2_201.

 

Om landskapet

Kolnes er en liten gard på vestsida av Førdesfjorden. Den er langstrakt og kiler seg inn mellom Eikje-gardene i nord og Aksnes i sør. Strandlinja er bare snaut 500 m. lang.

 

Den kan ha vært ryddet i middelalderen, men ble liggende øde etter Svartedauden fram til midten av 1600-tallet. Det gamle tunet og innmarka ligger langs fjorden, mens utmarka strekker seg nesten 2 km vestover til Aksnesvatnet.

 

Om næringsgrunnlaget

Landskylda ble satt til ½ laup smør. Seinere var landskylda 1 vett korn, og dermed en av de minste gardene i Førdesfjorden.

 

I 1723 kunne de på Kolnes så 1 ½ tønne og avle 8 tønner korn. Utover 1700-tallet må åkerarealet ha blitt utvidet slik at de i 1801 kunne det sås 4 tønner korn på garden og høstes 20 tønner. Også husdyrholdet kunne vise framgang. I 1668 kunne de fø 1 hest og 9 naut på garden, mens det vinteren 1865-66 var 3 hester, 17 kyr, 78 sauer og 3 griser på Kolnes.

 

Om eiendomsforhold

Den første tida var Kolnes trolig en del av Aksnes, og kan ha vært garden Nordre Aksnes, nevnt i matrikkelen fra 1668. På den tid hadde Kolnes 1 bruker, men omkring 1700 ble garden delt i to jevnlike bruk. Dette er noe merkelig for en så liten gard. Forklaringen er vel at gardsdrift ikke var eneste leveveien, men ble kombinert med sjøfart, fiske, håndverk og handel.

 

De to brukene var bondegods og har trolig tilhørt Gudmund Fosen. I 1661 var eieren Ola Håland fra Erfjord, som hadde vært gift med enka etter Gudmund. Seinere eiere tilhørte også samme slektskretsen i Ryfylke.

 

Brukerne ble ikke selveiere før i førstningen av 1800-tallet. Da kom Kolbein Olsen fra Suldal, gift med en kvinne fra Erfjord. De fikk kjøpe den ene halvdelen av Kolnes, og Knut Jakobsen fra Hjelmeland kjøpte den andre delen.

 


 

Kilde:

Arnvid Lillehammer: Bygdebok for Karmøy. Avaldsnes II.

Dreyer Bok/Bygdebokutvalget for Karmøy. (Stavanger 1993).

 

Lokalisering - Kolnes

På kartskissen over matrikkelgarder i tidligere Avaldsnes kommune (fra 1965 Karmøy) er Kolnes markert med farge.