Torsdag 15. November 2018 - 22:11  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Rent og utstent

Merka av med rein og delesteinar.

Se hele oversikten her.


adobe reader

Gard & bygd >> Nora Velde >> 6_5 Transport på sjø og land >> Lensmann Søren og berging av skipsvrak
Utskriftsvennlig format Tips en venn

Lensmann Søren og berging av skipsvrak

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 87_6_501
Skrevet av Aadne Utvik - 31.08.2008

Større skipsforlis i farvanna ved Karmøy blir omtalt i kildene fra 1600-tallet. Sjøvante karmøybuer prøvde da å hjelpe, noe som kunne gi belønning i form av bergingslønn. I 1690 hadde lensmann Søren en slik sak.

 

Et skipsforlis ved Vibrandsøy skjedde nyttårsaften 1689. Det var et hollandsk skip, som førte trelast. Kanskje kom det fra Hardanger eller Sunnhordland. Folk i Avaldsnes og Skåre la for dagen stor iver i bergingsarbeidet.

 

Lensmann Søren Kristensen Nora Velde opplyste at i Avaldsnes skipsreide var det berget 600 bord og 12 tylfter mastetømmer, samt en del seil, tau og mastverk. Ola Ingebretsen Kolstø #93_5_201 hadde hatt 5 tønner salt i båten og hadde vært klar til å dra fra vraket, da lensmannen grep inn. Maren Gabrielsdatter ved Ringen vitnet at mannen hennes, Nils Torsteinsen, hadde tatt syv tønner salt.

 

Den hollandske skipperen bød redningsfolka en tredjedel av berget gods, men de forlangte halvparten. Hollenderne var ikke fornøyd med innsatsen til lensmann Søren Nora Velde, som tydeligvis hadde tatt kommandoen siden forliset skjedde i skipsreidet hans.

 

Sjøforklaringen fant sted på vårtinget for de fire skipsreidene i Karmsund-området i mars 1690 med amtmannen til stede. Den hollandske skipperen stevnet da lensmann Søren for å ha bemektiget seg vraket, og han forlangte også at lensmannen skulle betale noen av omkostningene hans. Søren ble imidlertid blankt frikjent i retten. For å bekoste reisen videre solgte skipperen noe seil for 18 riksdaler.

 

Kilde:

Frode Fyllingsnes: Karmøys historie. Bind III. (Karmøy kommune 2004).