Torsdag 15. November 2018 - 20:57  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Vett

Vekteining, brukt som mål for jor. 6 spann er 1 vett.

Se hele oversikten her.


adobe reader

Utskriftsvennlig format Tips en venn

På æra løs

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 85_7_203
Skrevet av Aadne Utvik - 27.08.2008

Når vi leser tingbøkene, dukker det fram en lang rekke eksempler på hvordan folk voktet på æra si. Flesteparten av æressakene dreier seg om skjellsord. Et slikt saksforhold kjenner vi til om folk på Utvik en gang på 1600-tallet

 

Æressakene dreide seg om skjellsord, det vil si at den som reiser sak mener seg å være kalt noe som går på æra løs.

  Det skjellsordet som klart oftest går igjen er ”skjelm”. Elias Toresen Ner-Haugo gikk i 1674 til sak mot Kristoffer Holgersen Utvik #85_3_201. Elias hevdet at Kristoffer hadde kalt ham en skjelm. Det skjedde etter at hesten til Elias gjorde skade i åkeren til Kristoffer.

  ”Skjelm” ble stundom brukt sammen med andre skjellsord. Under begravelsen til prestekona på Avaldsnes i november 1678 hørte Mette Røyksund at Ola Kristoffersen Utvik kalte Knut Salvesen Visnes for en ”skielm och en hund”.

 

I saka mellom Knut Visnes og Ola Utvik vitnet Anders Rasmussen Landanes at han omtrent en måned før begravelsen på Avaldsnes hadde hørt Knut kalle Ola for en ”merrflåer”. På denne tida var det helt utenkelig å ete hestekjøtt eller bruke noe fra døde hester på annen måte.

  Knut Visnes hadde dermed i praksis anklaget Ola Utvik for å ha brutt et tabu. Dette glemte Ola tydeligvis ikke så fort, for fire år seinere stevnet han på ny Knut i samme sak.

  Dessuten reiste han sak mot Johannes Visnes for å ha kalt Ola og kona hans for tyver og tyvpakk. I retten forklarte de to Visnes-mennene at om de hadde sagt noe slikt, så hadde det skjedd i fylla. De erklærte at Ola og kona var ærlige personer, som de ikke hadde noe å beskylde for. Ola sa seg fornøyd med dette, og de tok hverandre i hendene. Dette skjedde i full offentlighet med lagrettemenn og tingallmue til stede. Dermed var æra til den som reiste sak gjenopprettet.

 

Folk flest i dag vil trolig ha problemer med å gi en god definisjon av ordet ”skjelm”. I Bokmålsordlista forklares det som ”skøyer”, spilloppmaker”, som vel gir de fleste av oss positive assosiasjoner. Ordet har altså for lengst mistet sin injurierende kraft.

  På 1600-tallet var det derimot et fryktet ord. Vi må anta at betydningsinnholdet har endret seg noe gjennom århundra. Folk i samtida oppfattet det som en bevisst fornærmelse - en utfordret vedkommende.

 

Kilde:

Frode Fyllingsnes: Karmøys historie. Bind III. (Karmøy kommune 2004).