Onsdag 30. September 2020 - 11:03  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Skifte

Dela.

Se hele oversikten her.


adobe reader
Utskriftsvennlig format Tips en venn

Lande

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 81_1_101
Skrevet av Aadne Utvik - 27.08.2008

Fra gammelt av kan Lande ha hørt til kongsgarden på Avaldsnes. I middelalderen ble den eid av Halsnøy kloster. Garden er liten og med små utmarksarealer, men Lande har god innmark og åkerland. I år 1800 var det hele 9 bruk på Lande.

 

1838-51: Matr.nr.23.

På kartskissen over matrikkelgarder
i tidligere Avaldsnes kommune
(fra 1965 Karmøy) er Lande
markert med gul farge.

1851-86: Matr.nr.22.

1886-1965: Gnr.22.

1965-: Gnr.81.

 

Hva navnet betyr

Lande eller Landa betyr det samme som land, men er et navn som kan knyttes til organisasjon og historie. Kjente Lande-garder ligger ofte nær administrasjonssentra eller viktige storgarder. I Avaldsnes er dette prestegarden, tidligere kongsgarden.

En kan tenke seg at kongsmennene har hatt sitt tilhold og opphold på Lande. Kanskje Lande har vært del av et administrasjonssystem på Karmøy i vikingtid eller tidligere.

 

Om landskapet

Lande ligger som en halvmåne sørøstover fra innerste enden av Haugavågen. Garden grenser mot Landanes, Hinderåker, Skeie og Utvik i sør og Vikshåland i Torvastad i nord.

 

Om næringsgrunnlaget

Arealet er heller lite, men den gamle landskylda er så høy som noe over halvannet pund korn.

Fiske og sjøfart, åkerbruk og husdyrhold er det typiske næringsgrunnlaget.

Åkerbruket hadde noenlunde samme størrelse på 1600- og 1700-tallet: I 1668 kunne en så 12 tønner korn på garden. I 1865 ble det oppgitt at det ble dyrket langt mer korn og poteter på Lande enn på Landanes, som hadde et bedre utgangspunkt.

Utmarksarealene var heller små på Lande, men garden kunne vinterfø 4 hester, 10 kyr, 7 ungnaut og 18 sauer i 1802. Ved tellingen i 1865 var dette øket til 5 hester, 26 kyr, 61 sauer og 4 griser.

 

Om eiendomsforhold

I seinmiddelalderen var garden eid av Halsnøy kloster i Sunnhordland. Etter reformasjonen var brukerne på Lande leilendinger under kongen (staten).

På 1500-tallet var det 2 bruk på Lande. Dette økte til 3 bruk på slutten av 1600-årene, og like før 1810 hadde Lande 5 bruk. Ved folketellingen i 1800 var det 9 bruk på garden.

Det eldste tunet har trolig ligget mellom bnr. 8 og bnr. 3-4. Det er der vi finner det største sammenhengende åkerarealet.

 

Kilde:

Arnvid Lillehammer: Bygdebok for Karmøy. Avaldsnes I.

Dreyer Bok/Bygdebokutvalget for Karmøy. (Stavanger 1991).

 

Lokalisering - Lande

På kartskissen over matrikkelgarder i tidligere Avaldsnes kommune (fra 1965 Karmøy) er Lande markert med gul farge.