Tirsdag 20. November 2018 - 12:06  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Album

Liten sølvmynt. ½ skilling.

Se hele oversikten her.


adobe reader

Gard & bygd >> Utvik >> 5_3 Hus og båter >> Enkesetet på Utvik
Utskriftsvennlig format Tips en venn

Enkesetet på Utvik

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 85_5_301
Skrevet av Aadne Utvik - 22.08.2008

På slutten av 1700-tallet var enken etter avaldsnespresten eier av bnr.5 på Utvik. Navnet var Karen Marie Garmann Schanche, et sjeldent navn ”på landet”. Hovedbygningen på garden var staselig og plassert lett synlig i bygda. Huset var annerledes både i stil og størrelse enn andre gardshus #85_5_304. Også på andre måter skilte eiere og brukere seg ut i forhold til folk ellers på Utvik. 

 

 

Våningshuset lå litt bak
det hvite bolighuset, som i
dag ligger ovenfor bensin-
stasjonen. Uthuset til høyre
er det samme som for
over to hundre år siden.

Det gamle tunet på Utvik ble delt omkring midten av 1700-tallet. Jakob og Inger Utvik #85_3_202 hadde eide hele Utvikgarden først på 1700-tallet. De hadde mange barn og det ble sønnen Knut overtok det som etter hvert ble bnr.5. Et par hundre meter sør for det gamle klyngetunet skulle det så vokse fram et nytt tun. I ettertid ble stedet kjent både som Enkesetet og som Kiellandsbruket. Hva som var grunnen til at Utvik-familien i 1780 solgte denne delen av slektsgarden er ikke klarlagt. 

 

 

En presteenke

Karen Marie Schanche (f.1756) var bare 33 år da hun ble enke etter avaldsnespresten Carsten Henrik Schanche. Han døde 7. mars 1789 ”efter 4 ugers hård brystsygdom” #86_3_201.

 

  Prestefruen var innflytter og hadde med ett ansvaret for 8 barn - det yngste på bare 4 år. Far hennes var futen Christopher Garmann på Utstein, men i Avaldsnes sogn hadde hun ingen slektninger å forvente hjelp fra.

 

  Skjøte av 1794 viser at fru Karen Marie bor på Utvik og eier 1 pund 6 spann korn i bnr.5. Imidlertid bruker hun bare 1 pund korn av dette. De resterende 6 spann bruker bonden Jan Berdinessen. Men det er lett å forstå at presteenken ikke var kommet til Utvik for å være bonde. Far da av var Utvik blitt noe helt nytt: Enkesete. 

 

 

Hva er et enkesete?

I et avisintervju sto dette: ”Det var nemlig slik at de unge prestene måtte gifte seg med enka etter gamlepresten for å få kallet. Når hun døde, giftet de seg naturligvis med en ung dame, som igjen ble forholdsvis ung enke, og så hadde man det hele gående, inntil man fant på dette med enkesetene. Hver bygd hadde sitt enkesete fra 1700-tallet …” (Dagbladet 26.11.1966.)

 

Begrepet ”enkesete” sto for et gardsbruk, hvor enken etter en geistlig kunne bo fritt. Presten Schanche hadde ikke vært gift tidligere. Det kan derfor være at sognet hadde vært føre var og i 1780 skaffet til veie et enkesete for kommende enker. 

 

 

Madam Schancke

I manntallet 1801 kan vi lese at madam Schanche lever av pensjon, gardsbruk og håndarbeid. På det tidspunktet er det bare den yngste datteren Hennige Margrete på 16 år hun har boende hos seg. Men i tillegg har presteenken boende i huset 2 drenger og 2 tjenestejenter. Hun bodde standsmessig i den flotte bygningen, hvor folket kunne legge merke til svai i taket og de mange vinduene, slik at gammelt fotografi viser.

 

  I 1805 giftet madammen seg med torvastadpresten Adam Jalles og flyttet til prestegarden Hovland. Seinere ble bnr.5 på Utvik ikke nyttet som enkesete.  

 

 

Mer fremmedfolk på bnr.5

Fra 1806 til 1854 var det Meinert Carsten Petersen (Pieters) som eide bruket. Han var sønn av Pieter Carsten Pieters og fru Annike fra Schlesvig. Meinert ble gift med Marie Charlotte von Lowzow Geelmuyden, datter til sognepresten i Os og Hammer. Navnene virker svært så fremmedartede.

 

  I 1801 bodde familien Petersen i Skudeneshavn. Meinert Petersen (f.1769) ble kalt skipskaptein og losoldermann. Han kjøpte først presteenkens andel av bnr. 5, og etter 4 år også de 6 spann som Jan Berdinessen hadde brukt. I 1815 er det opplyst at han bor på Utvik.

 

  Bygdeboka nevner også at Halvor Torkelsen i 5 år bygslet 12 spann av bruket. I 1825 finner vi Halvor og familien igjen på Nora Velde, hvor han hadde gardsbruk og drev som skyss-skaffer. Gjermund Endresen fra Torvastad var også en tid forpakter på garden. 

 

 

Minner om madam Petersen

I kirkebok for Avaldsnes finner vi disse navnene som faddere: ”1832 Madame Petersen paa Udvig. 1841 Jomfru Anne Sophie Petersen Udvig og jomfru Karen Petersen Udvig.” Det var nok stas i bondefamiliene å kunne ha de ”fine Petersen sine” som faddere.

 

  I romanen Underveis (Oslo 1949) har Sjur Lothe gitt denne skildringen med utsyn fra prestegarden: ”Jeg skal bare vise deg vegen Asbjørn Selsbane kom til kongsgården på. Han landet på vestsiden av Karmø. Stedet han gikk i land på heter Landanes. Haugen hvor han så kongsgården fra er den haugen du seg straks sørom proprietær Pettersons hus på Utvik. (…) Almuen kaller haugen Iglaberg, men Pettersons byfrue døpte den Frydenhaug.”

 

  Kathrina Vatnhem (f.1887) #86_7_103 har fortalt en historie om Pettersen på Kiellandsjordå. Både han og kona var snille og driftige, men nokså fine på det. Likevel fekk tenarane eta saman med sjølfolket der i garden, og det var ikkje vanleg. Fruå leste alltid høgt for maten og sa då hu var ferdig: ”Var eg ikkje nå god med dei fatige”.

 

  Petersen-familien kom til å fortsette i flere år på Utvik, men da kunne navnet på bruket være Kielland #85_3_302

 

Enkesetet ble også omtalt på side 3 i FrØ-bladet 1-08