Torsdag 15. November 2018 - 19:57  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
ÅÅ

ØNSKER DU FLERE? Gi oss et hint: post[a]n-kh.no

Se hele oversikten her.


adobe reader

Gard & bygd >> Utvik >> 5_3 Hus og båter >> Gloppehuset
Utskriftsvennlig format Tips en venn

Gloppehuset

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 85_5_302
Skrevet av Aadne Utvik - 19.08.2008

På Dalen innerst i Bøvågen står et gammelt rødmalt hus like i sjøkanten. Det skal være Karmøys eldste våningshus. Det var Neri Gregersens hus. Nå er huset bedre kjent som Gloppehuset og har fått en særegen plass i Karmøys kulturhistorie.

 


 

Olavskirken og Karmsund bru er de dominerende landemerkene nord i Karmsundet. Mellom disse ligger Bøvågen. På strandstedet Dalen #85_5_101 ligger det gamle rødmalte huset. Gloppehuset. Det ligner på bygninger på et gammelt maleri fra 1779. Maleriet kan vi leser mer om i artiklene Gåten om Avaldsnesmaleriet (Årbok for Karmsund 1999-2000) eller Jakten på et maleri (www.skole.karmoy.kommune.no/olavskirken/jakten.htm).

 

 

Om Gloppe

Gloppe kalles et område mellom Olavskirken og Bukkøy under Avaldsnes prestegard. Vi vet ikke hva navnet opprinnelig var knyttet til. Kanskje navnet har å gjøre med den bratte skrenten på sørspissen av Gloppeneset, da sundet og innseilingen til den indre havna har vært viktig for kongsgarden.

 

I dag er Gloppe beitemark for prestegardens forpaktere. Et orienteringsskilt viser en tegning fra bebyggelsen på 1700-tallet. Steintufter viser far etter noen bygninger, som alle nå er borte. En gang var her gjestgiveri, landhandel og tingstue. Nå er bare en jordkjeller tilbake.

 

Gloppe hadde i en periode en sentrumsfunksjon for Karmsunds-bygdene. ”Sin siste blomstringstid” hadde Gloppe fra 1836 og et par tiår framover. Det var da Christian Bertelsen fra Stavanger var gjestgiver, handelsmann og skipsreder på Gloppe. Han var også ordfører i Avaldsnes herred.

 

Historien om Gloppe fikk en brå slutt i 1869 da madam Bertelsen døde. Handelen opphørte og husene ble solgt – tre våningshus og tre sjøhus. Les mer i Astrid Gautesens artikkel Gloppe - et lokalt sentrum gjennom skiftende tider (Årbok for Karmsund 1997-1998).


 

Gloppen” forteller

Peder Andreas Bertelsen var sønn av Christian og Lene Marie Bertelsen. Han ble født i 1841 og vokste opp på Gloppe. Han døde i 1927, 86 år gammel. Gjennom all sin voksne tid ble han bare kalt ”Gloppen”. Vi må regne ”Gloppen” for en svært god informant når det er spørsmål om hvor husene på Gloppe ble av. Dette fortalte han til to aviser.

 

Stavangeren 1925: ”Det ene våningshus kjøpte Nils Dalen og opførte det paa Dalen og drev landhandleri deri. I huset, som sikkert er omkring 200 aar gammelt, er fremdeles handel. Denne bygning er antagelig Karmøys ældste hus. Det andet vaaningshus blev flyttet til Haavik paa Avaldsnes. Ogsaa sjøhusene blev solgt til bortflytning. Et staar paa Dalen, et i Buvigen ved Vigsnes, og av materialene i det tredje blev bygget et beboelseshus i Haugesund.”

 

Haugesunds Avis 1927: ”Gloppe var bygsel til prestegården, der var et to-etasjes våningshus med 14 værelser og et par mindre våningshus. Et av disse står nå på Dalen, det er i det huset som Anna Øygarden driver forretning. Halvparten av det store våningshuset står på Håvik, og den andre halvparten på Velde.”

 

 

Neri Gregersen og brødrene på Dalen

Den ”Nils Dalen” som journalisten nevner het Neri, et lite kjent navn på Vestlandet. Neri kom fra Telemark og ble ”Gloppehusets far” på Karmøy.

 

Neri var innflytter og hans historie var typisk for mange unge mennesker i første del av 1800-tallet. Bakgrunnen var det rike sildefisket omkring Karmøy. Mange unge dro fra innlandsbygdene til kystbygdene, hvor det var arbeid å få. (Jfr. Aadne Utviks artikkel i Karmøybladet 24.12.1985: De vandret vestover, mot havet.)

 

Fra Tinn i Telemark kom brødrene Gregersen (Gregoriussen): Ola (f.1817), Halvor eller Halvard (f.1821) og Neri (f. 1825). Gregersen-brødrene var håndverkere og skulle nå søke lykken ved vestlandskysten.

 

Fra 1700-tallet var Dalen et av fire husmannsbruk under Utvik. De andre brukene var Teigen i nord, Beite i vest og Tunge i sør.

 

I fortegnelsen over innflyttere finner vi 4. desember 1847 ”ungk. Neri Gregersen Kleven, 22 aar”. Han har søkt tjeneste på Utvik. Vi kjenner ikke til hvor Neri bodde den første tiden. Brødrene stiftet familier på Utvik og ble kjent blant bygdefolket som Ola Målar, Halvard Målar og Neri Dalen. I skrift finner vi at Neri kalte seg Neri G. Udvig.

 

Et postkort fra Dalabrekkå #85_9_102 viser Lyderhuset. Lyder Olsen var sønn av Ola Målar, som hadde huset sitt til venstre utenfor bildet. Olas hus er seinere mye påbygget. En annen sønn til Ola het Hans. Han bygde et lite hus på høyre side av Dalabrekkå. Også det huset står likedan i dag. Nederst ved Tungevikjå hadde Sivert Dalen sin butikk #85_5_102.

 

Halvardshuset sto øverst i Dalabrekkå, det hvor omsorgsboliger siden ble reist.

 

 

Mange meninger om Neris hus

Det finnes noe ulike oppfatninger om bakgrunnen til Nerihuset på Dalen, det som nå kalles Gloppehuset. Det har lenge vært lokal tradisjon at Neri sitt hus opprinnelig har stått på Gloppe. Det har også blitt fortalt i familien at huset var tingstua på Gloppe.

 

En tradisjon fra Håvik forteller at en del av tingstua ble flyttet dit. Den ene delen ble til gardshuset bnr. 6 på Håvik (huset står ennå, men er mye ombygd). Den andre delen ble gardshus på Øygarden (bnr. 3 - huset brant opp midt på 1980-tallet.)

 

Det er blitt nevnt at Nerihuset skulle komme fra Visnes. Dette er ukjent for de som kjenner godt til bygningene i gamle Vigsnes. En gammel kone skal ha fortalt at Neris hus hadde tilhørt prestefamiliens huslærer Johan Koren Christie. Han bodde en tid på Gloppe. Huset hadde vært så lite og lavt at en kunne ikke spise annet enn flatbrød og flyndre der inne! Det huset er antagelig revet.

 

Ingen vet sikkert hvilken av bygningen på Gloppe som ble kalt ”Tingstua”. Sprikende tradisjoner kan gå i hop om vi tenker oss at den store bygningen til Bertelsen også ble brukt av sorenskriveren ved enkelte anledninger og dermed hadde hatt en funksjon også som tinglokale.

 


 

Om Neri og familien hans

Vi vet ikke hva Neri Gregersen livnærte seg av de første årene på Utvik. I 1855 giftet han seg med Gunhild Tønnesdatter Mydland fra Gyland sogn i Bakke prestegjeld. Hun var født i 1832. Kanskje var hun en av de mange ”ganejentene” som kom til Nord-Rogaland fra Vest-Agder. Det kom også mange bøkkere sørfra på den tida, etter at sildeinnsigene hadde flyttet nordover.

 

En av bøkkerne var for eksempel Claus Claussen. Han hadde hus på Teigen under Utvik og fikk mange etterkommere. Mange bor på Nord-Karmøy.

 

Det finnes et tidlig minne om Neri. I 1858 var Skårekirken bygget ferdig, tegnet av den berømte arkitekten C.H. Grosch. Neri var en av bygningsmennene. En familietradisjon forteller at det var Neri som snekret brudestolene til kirken. Det er kanskje de stolene som ennå skal være plassert på galleriet over alteret. Det ble fortalt at unge Gunhild rodde fra Dalen til Kronå i ”Sonde” med mat til mannen sin. I familien er det bevart et svært gammelt bilde av Gunhild og Neri.

Gunhild og Neri
Bildet er her gjengitt
på omslaget til en CD

 

Paret fikk 5 barn, men det ble bare yngste datteren Ida Gurine som vokste opp og fikk stiftet familie. Hun ble gift med Peder Jakob Lande: Deres etterkommere overtok siden huset og nauset ved siden av.

 

I folketellingen for 1875 kalles Neri ”Snedker, Husmand m. Jord”. Familien har 1 ku og 3 sauer, men vi kjenner ikke til hvor dyra holdt til.

 

Neri drev med salg av ved, men mest kjent var han som dyktig møbelsnekker. Han laget også ski, noe som var lite kjent for karmøybuen. Skiene kostet 1 krone paret. Neri ble også husket for likkistene sine. De var svartmalte med gullforgylling på kantene. Han hadde alltid ei kiste klar for seg sjøl, men den private ble solgt til stadighet, når behov ble slik. Det ble fortalt at da Neri døde hadde han ikke klart å få kiste ferdig til seg selv. Andre har sagt at kista var på plass, men at noen barn hadde lekt i den, slik at familien kjøpte ny kiste for den døde.

 

I familien er det bevart møbler som Neri snekret. Og i Torvastad finnes ei rosemalt dobbelseng med årstallet 1863. Det var det året oldeforeldrene til eieren Bjarne Vikingstad giftet seg. (Før Bjarne døde ønsket han at senga ble værende på Karmøy, og helst at den fikk plass i Gloppehuset.) Bjarne Vikingstad fortalte at senga ble laget på Dalen, så det var nok Neri som var snekkeren og kanskje en av malerbrødrene hans dekorerte det staselige møbelet.

 

Gunhild døde alt i 1884. Neri giftet seg for 2. gang i 1890 med enken Bolette Knudsdtr. Lindeland. Neri og Bolette hadde ikke felles barn..

 

 

 

Et gammelt postkort forteller

Det finnes et interessant fotografi, som del av et delt postkort #85_9_103. Det er muligens tatt omkring 1915. Tidfestingen av nederste del (”Dalen pr. Haugesund”) er gjort på grunnlag av opplysninger om at det store hvite Bådsvikhuset midt på bildet ser ut til å være under oppføring (1914). På den tid var det ennå ikke begynt utbygging på området ved Mortanes (1916). Vi ser strandstedet kort tid etter at Neri var død i 1909 og enken var flyttet til Bolettahuset.

 

Nerihuset er midt på bildet, mellom to mindre sjøhus. Fargen kan være rød, som også er fargen i dag (2008). Noe til høyre for de røde husene ser vi et mørkt sjøhus. Det ble i manns minne kalt Gulabuå etter den gule fargen. Midt i krigsårene rev tyskerne Gulabuå for å sette den opp igjen i Visnes. Det ble det visstnok ikke noe av.

 

Til venstre er Mortanes. Der ser vi to gamle sjøhus. Det nærmeste skal være bygget av Elias Knudsen Vaage (f. 1825). Det ble revet for få år siden.

 

Sjøhuset mot øst, vegg i vegg med Vågehuset, var kjent som Bolettahuset. Neri solgte ved fra Bolettahuset. I andre etasje var det innredet leilighet, og dit flyttet trolig Bolette da Neri var død #85_5_107.

 

Tormod Mikal Lindøe (f. 1885) hadde oppbevart en kjøpekontrakt om dette huset, datert 3. desember 1878. Slik lyder første delen:

 

”Vi undertegnede, jeg Kristen Baarsen Vaage og jeg Neri Gregersen Udvig have Dags Dato indgaaet med hinanden følgende Kjøbekontrakt. Jeg – Kristen Baarsen selger og herved afhender til Neri Gregersen mit eiende Søhus staaende paa det saakaldte Mortenæs under gaarden Udvig tilligemed Eiendomsgrunden, hvorpaa Huset staar, hvilken Grund har husets Bredde og foruden Husets Lengde desuden strækker sig …”. Tormod Lindøe mente det var Kristen Baarsen som sette opp sjøhuset.

 

Hans Knut Torbjørnsen (f. 1866) kom til Dalen i 1895 og bygde hus på bnr.13 Solheim. Han har fortalt at det var Neri som sette opp Bolettahuset og at materialene kom fra Gloppe. Sønnen Erling Torbjørnsen overtok sjøhuset etter Bolette. Men hvem var nå denne mannen Kristen Baarsen?

 

 

 

Litt avklaring om navn og folk

Årstallet 1863 kan være viktig i vår sammenheng. I Bygdebok for Karmøy. Avaldsnes I (1991) står det at Neri Gregoriussen overtok bnr. 8 det året. Det er ikke kjent hvor stort bruksnummeret den gang var.

 

Den første eieren var imidlertid Kristen Baarsen Utvik (f. 1825). Bnr. 8 var i 1852 blitt utskilt fra gardsbruket til Kristen Hans-Knudsen Utvik (f. 1831), han som ble kalt Kristen Tunge #85_5_203. Kristen Baarsen med kone er nevnt på bnr. 8 fra 1852 til 1863. For å unngå sammenblanding av navn skal det lages en enkel oversikt for noen brukere på Utvik og Våge på 1800-tallet.

 

Etter at Baar Knudsen Utvik brått døde i 1799 ble det sønnen Hans Knud (f. 1781) som etter hvert overtok hovedbruket på Utvik #85_3_303. Den yngste broren Baar (f. 1799) overtok bnr. 7, bedre kjent som Tunge. (Det er gardsbruket der hvor rundkjøringen med steinstøttene er). Det var altså hans sønn Kristen Baarsen som var selger av Bolettahuset i 1878. Men det var også han som fra 1852 hadde bnr. 8 på Dalen.

 

Fra 1859 finner vi imidlertid at Kristen Baarsen har gardsbruk på Våge, og fra den tid bruker han Vaage som slektsnavn. Faren Baar flytter til sønnen etter en tid, da Kristen Tunge i 1852 hadde overtatt Tunge. Kristen Tunge hadde ikke etterkommere, så familien Sørbø (Torger Sørbøs kone Anna var nær slektning av Kristen Tunge) overtok siden bruket på Tunge.

 

Dette er blitt nokså innfløkt, for vi vet ikke hvor Kristen Baarsen har bodd på Dalen. Var det på samme tomta hvor Gloppehuset står? Kristen på Våge ble gift med ”Valdrå”, som egentlig het Ingeborg Tomasdatter. Familietradisjonen forteller at 18 år gammel gikk hun over fjellet vestover på ski fra Valdres med ambaren på ryggen. Hun var svært sterk og fikk tjeneste på prestegarden på Avaldsnes. Der ble hun sjef for tjenerskapet. Hun og Kristen fikk bare et barn som vokste opp, datteren Siri Magdalene (f. 1854). Hun giftet seg med skipsreder Erik Mikal Lindøe (f. 1851) fra Haugesund. Lindøe-navnet ble siden nært knyttet til utvikling av strandstedet Dalen #85_5_101 og næringsutvikling på Utvik #85_6_404 og #85_6_410.

 

 

Til Dalen å handla”

Neri begynte landhandel på Dalen. Familietradisjonen forteller at salg av kolonialvarer skal ha begynt i gangen under trappa til andre etasjen. Det var datteren Ida Gurine tok seg av handelen da hun ble voksen nok.

 

Ida var født i 1867 og giftet seg i 1890 med Peder Jakob Lande (f. 1862). Paret bodde den første tiden i huset. Peder Jakob flyttet et sjøhus fra Landanes og satte det opp på østsida, vegg i vegg med bolighuset. (Vi ser sjøhuset på postkortet). Etter hvert ble handelen flyttet til det største rommet i første etasjen.

 

I 1903 overtok Peder Jakob farsgarden på Lande og broren Askild Johannes (f. 1878) flyttet til Dalen og fortsatte handelen. Han skrev seg for Asjel Lande. Han ble en dyktig handelsmann og flyttet etter en tid til Haugesund. Der drev han stor handel i Sørhauggata og det var svært mange kartabuer som på byturene besøkte butikken ”hans Asjel”.

 

Søstrene Anna og Hanna Øygarden drev så butikken i 1920-åra, men overtok siden huset og handelen til Sivert Dalen i Tungevikjå i enden av Dalabrekkå. Butikken holdt fram til omkring 1970.

 

Den siste som drev butikken i huset hans Neri var Astrid Regine Risvik, søster til Peder Jakob og Asjel. Handelen i det gamle huset tok slutt 1940-41. Det bodde folk i andre etasjen helt fram til midt av 1980-åra. Da var det slutt med all aktivitet i det gamle huset og det begynte å forfalle #85_5_303.

 

Folk har helt til de siste åra brukt uttrykket ”til Dalen å handla”. Etter 1960-åra har folk ment butikkene i Avaldsnes sentrum. Men uttrykket er over hundre år gammelt og stammer fra den gang Dalen var handelssenteret ved Karmsundet i Avaldsnes kommune. Handelen på Gloppe hadde sluttet omkring 1870. ”Til Dalen å handla” er derfor først og fremst knyttet til krambuene til Neri Dalen og Sivert Dalen.

 


 

Oppsummering om Neri og Nerihuset

  • 1847: 22-årige Neri kommer fra Tinn i Telemark til Utvik for å søke arbeid.
  • 1855: Han gifter seg med Gunhild Tønnesdtr. Mydland fra Bakke i Vest-Agder.
  • 1858 og 1863 er årstall som viser at han arbeider som møbelsnekker.
  • 1863: Neri og familien bor på bnr. 8 på Dalen under Utvik.
  • 1875: I manntallet kalles Neri snekker og husmann med jord.
  • 1870: I årene etterpå blir hus flyttet fra Gloppe. Et bolighus og et sjøhus blir flyttet til Dalen.
  • 1878: Neri kjøper et sjøhus, som kan ha stått på Gloppe. Det kalles seinere for Bolettahuset.
  • 1909: Neri Gregersen dør og enken Bolette flytter siden til leiligheten i Bolettahuset.
  • 1997: Det gamle huset til Neri blir valgt til Karmøy kommunes offisielle kulturminne og blir etter hvert kjent som Gloppehuset..
  • 2002: Kystlaget Kormt kjøper huset av kommunen og forplikter seg til fortsatt restaurering.