Søndag 18. November 2018 - 01:07  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Opplata

Gi frå seg bruksretten til ein gard.

Se hele oversikten her.


adobe reader

Utskriftsvennlig format Tips en venn

Skeie

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 83_1_101
Skrevet av Aadne Utvik - 19.08.2008

Skeie er av de største gardene på Karmøy. Innmarka er fruktbar og utmarka strekker seg i en smal stripe helt til sjøen i vest. Allerede så tidlig som på 1500-tallet var det 4 brukere på Skeie 

 

På kartskisse over matrikkelgarder i tidligere Avaldsnes kommune (fra 1965 Karmøy) er Skeie markert med gul farge.
1838-51:  Matr.nr.21.

1851-86:  Matr.nr.24.
1886-1965:    Gnr.24.
1965-:            Gnr.83. 

Hva navnet betyr
Skeie er en jevn og flat gard. Dette passer godt til navnet, som skal bety bane brukt til kappløp og kappridning. 

Om landskapet
Skeie er en ”innlandsgard” i Karmøy-landskapet. Innmarka ligger i det fruktbare daldraget over Karmøy fra Velde til Hinderåker.
  Utmarka strekker seg som et kilometer brett belte sørvestover like til sjøen i vest. Der ligger Stølavågen med 300-400 m strandlinje. Tidligere hørte også Vikene til Skeie. Fra lengst i nordøst til lengst i sørvest strekker Skeie seg nesten 5 km.

Om næringsgrunnlaget
Det er ikke urimelig at det fantes hus og tun på Skeie allerede i bronsealderen. Skeie ble ikke fraflyttet under Svartedauden – til det var den for stor og god. Før utskiftingen var det to tun på Skeie – selve Skeie og så Skeisvoll (bnr 1 og 15).
  Skeie er en av de største gardene på Karmøy. Den gamle landskylda på 1600- og 1700-tallet var på hele 6 pund korn. Korndyrking ble da også viktig på garden. I året 1668 var det bare på garden Torvastad det ble sådd mer korn enn på Skeie. I en oppgave fra 1775 oppgis at det ble sådd 2 tønner bygg (7 foll) og 50 tønner havre (4,1 foll).
  På 1860-tallet var åkerarealet kommet opp i 165 dekar åker. Utbyttet lå nær det ideelle på den tida med 8,9 foll på byggen, 6,6 foll på havren og 5,3 foll på potetene. Den gang var det 397 dekar naturlig eng. Husdyrholdet var 14 hester, 64 kyr, 188 sauer og 10 griser. 

Om eiendomsforhold
Allerede fra 1520 finner vi 4 brukere på Skeie.
  Alt fra 1285 har Skeie vært leilendingsgods og hørte til Munkeliv kloster i Bergen. I løpet av 1660-åra ble bergenseren Abel Munthe eier av hele Skeie-garden. Siden møter vi fremmede eiere som Smith, Seehusen og Svanenhielm. Men fra 1721 ble storbonden Torkel Risdal fra Skudenes eier av Skeie. Hans etterkommere satt med godset i flere generasjoner.
  De første som ble selveiere var Lars Gudmundsen Skeie i 1776 med 7 ½ spann korn og i 1780 Hans Halvorsen Skeie med 18 spann. Men bnr.11 hørte faktisk til Risdalsfolket helt til inn på 1900-tallet.
  I 1614 finner vi 7 bruk på Skeie og midt på 1700-tallet hele 11 bruk. Det er få garder på Karmøy som har vært så mye oppdelt. Utskiftingen i 1880-åra ble derfor svært innfløkt, for alle brukerne ville ha noe av den beste jorda #83_4_301. Det gamle klyngetunet #83_4_302 ble sprengt og arealene ble ordnet i greie, vel arronderte teiger. Tre, Hagen, Rotenes, Pikhaugane, Vikene og Rambaskår var navn på husmannsplasser. 

Kilde:
Arnvid Lillehammer: Bygdebok for Karmøy. Avaldsnes I.
Dreyer Bok/Bygdebokutvalget for Karmøy. (Stavanger 1991).