Søndag 18. November 2018 - 00:23  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Skjøde

Dokument som overfører eigedomsretten til ein ny eigar.

Se hele oversikten her.


adobe reader

Utskriftsvennlig format Tips en venn

Prestefamilier på 1700-tallet

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 86_3_202
Skrevet av Aadne Utvik - 18.08.2008

Prestene på Avaldsnes har satt mange og viktige spor etter seg i bygda. Prestene med sine familier kom som fremmede til prestegarden. Hvor kom de fra? Hva vet vi om deres tilværelse?

 

Noen av prestene på 1800-tallet har fått egne artikler:
#86_3_305 Lars Oftedal og Avaldsnes.
#86_3_403 Prestefamilien Wetlesen.
#86_3_303 Prestefamilien Sinding.

To eldre prestefamilier har også fått noe mer omfattende omtale:
#86_3_203 Presten Skaaning og hans etterkommere.
#86_3_204 Prestefamiliene Saxe.

Presterekken på 1700-tallet har fått mer kort omtale, og det vises til mer grundig omtale i hovedkildene. Mange prester på Avaldsnes døde ”i kallet”. Presteenkenes livssituasjon bør også bli beskrevet, i den grad det er mulig å finne opplysninger #86_3_201.
   Årstallene etter et navn viser til det tidsrommet presten hadde tjeneste i Avaldsnes sogn.

Silhuett av prestefruen Karen Marie Garmann Schanche.
Carsten Henrik Schanche 1776-1789. Han var født i Trondheim og ble utdannet både teolog og jurist. Han var først sogneprest i Hosanger i Nord-Hordaland. I Avaldsnes gjorde presten et viktig arbeid for å få i gang god og allmenn skoleundervisning.
   Carsten Schanche var gift med Karen Marie Garmann. Presteboligen var en staselig bygning, som dominerer på maleri som presten fikk laget #86_5_302. Da Schanche døde i kallet 45 år gammel var fru Karen Marie kun 33 år gammel. Hun fikk da aleneansvar for en stor barneflokk #86_3_201:
1 Margrete Agnete.
2 Wenche.
3 Jens f. 1777.
4 Johan Garmann f. 1778.
5 Karen Frimann f. 1780.
6 Hermann f. 1781.
7 Anna Juliane f. 1782.
8 Henninge Margrete f. 1785.

Richard Berg 1773-1776. Han var født i København. Han fikk sitt første embete som sogneprest i Loppa i Finnmark og ble kjent som ”den gale Presten”. Richard Berg var gift med Anne Helene Holch, som døde på Avaldsnes i 1775. Året etter flyttet enkemannen til Hosanger, da han fikk bytte kall med sogneprest Schanche.

Peter Nicolai Daldorph 1764-1773. Han var født i Fredrikstad og hadde sin første stilling som kateket i hjembyen. Deretter var han noen år kapellan i Solør.
   Han var gift med Anna Katrine Larsdtr. Lange. 55 år gammel døde Daldorph på Avaldsnes. Det er ikke kjent om presteparet hadde felles barn, men navnet Daldorph kom på en merkelig måte til å leve videre på Karmøy #86_3_201.

Jens Jenssen Saxe 1752-1763. Han var født i 1707, sønn til presten Jens Pederssøn Saxe i Håland prestegjeld på Jæren. Han ble gift med Ingeborg Hansdtr. Reimer Lindal f. ca. 1718, datter til sogneprest Hans Andersen Lindal i Håland. Unge Jens Saxe hadde vært personell-kapellan hos sin svigerfar. De hadde seks barn:
1 Johannes (Hans) Lindal f. ca. 1741 d. før 1763.
2 Jens f. 1742.
3 Peder f. ca. 1746.
4 Anna Blomme f. ca. 1749.
5 dødfødt datter 1753.
6 Johanna Godtzen f. 1755, døde samme år.
(I Bygdeboka kalles Johannes for Hans.)
   Både sogneprest Saxe og prestefruen døde i desember måned 1763. Hvem skulle hjelpe barna deres videre i livet? #86_3_201.

Presten og prestegarden
Det fins en egen artikkel om Saxe-familiene #86_3_204. Den er ment å en illustrasjon for hvordan de sosiale forholdene var for andre prestefamilier som kom til Avaldsnes på 1700-tallet.
   Prestene hadde riktignok fri prestegard og var fri for de fleste skatter, men den faste lønna var beskjeden i forhold til oppgavene. Presten fikk derfor tiende og offer ved barnedåp, vielse, begravelse og andre kirkelige handlinger. Disse avgiftene ble ofte gitt i form av korn, fisk og kjøtt, som presten selv måtte omsette i kontanter på beste måte.
   Det ble stilt store krav til prestenes gjestfrihet. Det var alminnelig at reisende folk tok inn i prestegarden og fikk herberge og mat. Dette førte til store utgifter for presten. I tillegg kom ofte syke bygdefolk til ”han far” for å bli kurert. Presten hadde høy status og forventningene var høye til hva presten kunne ordne opp i.

Faksimile fra Lars Skadbergs bok.
Knud Leem 1734-1752. Han var født i 1697 på Haram prestegard ved Ålesund. Gift med Sophie Alethe, datter til sogneprest Christian Fr. Ruberg og prestedatteren Else Lund fra Borgund. Det er ikke kjent mer om Leems familie.
   Knud Leem var en tid misjonær i Porsanger og var deretter sogneprest i Alta i seks år før han kom til Avaldsnes. Han skrev en samisk ordbok og grammatikk. På Avaldsnes fortsatte han med norske språkstudier og samlet lokale ord og uttrykk fra Karmøy. Samlingen ble utgitt i bokform i 1923 med tittelen Professor Knud Leems Norske Maalsamlingar fraa 1740-aari(ved T. Hannaas.)
   Etter tiden på Avaldsnes ble han professor og bestyrer av Seminiarium lapponicumi Trondheim 1752-74. Knud Leem skal ha vært den mest lærde presten som noen gang har bodd på Avaldsnes. 

Peder Andersen Scheen 1732-1734. Han var født ca. 1681 og sønn til stiftsprost Anders Pedersen Scheen i Kristiansand. Peder Scheen var først kapellan i Høyland. Han døde på Avaldsnes etter bare to i embetet, 53 år gammel.
   Peder Scheen var først gift med Anna Jonasdtr. Schanche og gift andre gang (1719) med Anna Margretha Søfrensdtr. Godtzen i 1719. Hun var født i 1695 og omtalt i slektsboka Familien Kielland av Axel Kielland (1897).
   Peder Scheen og fru Anna Margretha hadde visstnok kun datteren Anna Margrethe. Hun ble født i 1734, samme år som faren døde. Hvordan det gikk med henne og moren den første tiden er ikke kjent. Men i 1751 ble Anna Margrete gift med kjøpmann Jacob Jansen Kielland. Det var 17 år etter farens død #86_3_201. Madam Kielland døde allerede i 1752, året etter hun ble gift. Kanskje hun døde av barselfeber, en infeksjonssykdom som oppsto hos moren under og etter en fødsel.

Slik kan kirke og bebyggelse også ha sett ut på 1700-tallet. Fra bildeverket Norge fremstillet i tegninger fra 1848.
Claus Claussen Munkeberg 1711-1732. Han var dansk og sønn til en prest på Fyn. Første stilling kan ha vært som skipsprest, bl.a. på orlogsskipet ”Dannebrog”.
   Claus Munkeberg var første gang gift med Mette Christine Ruberg, datter til presten Christian Fredrik Ruberg i Borgund ved Ålesund og fru Else Lund. Sognepresten hadde vært fem år på Avaldsnes, da prestefruen døde. Det er ikke kjent om de hadde felles barn.
   Så giftet presten seg for andre gang. Vi kjenner bare fornavnet på den nye prestefruen - Sissel, men vi kjenner navn på flere barn:
1 Jørgen f. 1719.
2 Klaus f. 1720 d. 1729.
3 Anna Marta (?) f. 1722.
4 Nils Kristian f. 1923.
5 Sofie f. 1724.
6 Klaudiane Cecilie f. 1729.
7 Mette Kristine f. 1732.
En av døtrene skal ha vært gift med Jørgen Tomassen i Kopervik.

Anders Christoffersen Hegelund 1695-1710. Han var født ca. 1667 og døde på Avaldsnes etter 15 år i embetet. Han ”overtok” etter sin bror til Christen Hegelund.
   Anders (Andreas?) Hegelund var første gang gift med Margrete, datter til den kjente viserektor og historiker Edvard Edvardsen i Bergen. Presteparet skal ha hatt to barn, som vi ikke kjenner navnene til. Andre gang giftet han seg med Elisabet Michaelsdtr. Leigh. Hennes far var lektor ved Stavanger katedralskole.
   Birger Lindanger har funnet fram til en interessant opplysning: ”Då høvde det slik at bror til Hr. Christen, Anders, ynskte seg eit kall å gå til. Han søkte seg til Avaldsnes og bruka mellom anna som grunngjeving for søknaden at nokon laut ta seg av familien etter broren. Han fekk tilslaget og kom hit med kone og fleire born.”

Brannen 1698
Det var i Anders Heglunds tid at alle tre trebygningene i prestegardstunet brant ned. Det må ha vært en forferdelig katastrofe for prestefamilien og bygda. En samtidig i menigheten, den berømte historieskriver Tormod Torfæus, er den eneste som har dokumentert tidspunktet for den skjellsettende hendelsen. (Mer om norgeshistorien til Torfæus #86_5_202).
   Tormod Torfæus forteller om kong Augvald og kua hans i bind IV s. 93. Brannen nevnes nærmest i en bisetning, knyttet til en bautastein ved kirken: ”Men den 14. august i året 1698, da hele kirkestedet på Avaldsnes ved et ulykkestilfelle brant ned til grunnen, ble gravsteinen over kua, som ikke kunne stå seg mot så sterk varme, sprengt i mindre biter….”

Hovedkilder:
Arnvid Lillehammer Bygdebok for Karmøy. Avaldsnes I. Stavanger 1991.
Lars Skadberg Olavskyrkja og kongsgarden på Avaldsnes. Haugesund 1950.
Svein Ivar Langhelle og Birger Lindanger (red.) Kongskyrkje ved Nordvegen. Aksdal 1999.