Torsdag 15. November 2018 - 21:48  

Sk

Google

Artikkel- og forfattersk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De pnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, pnes i nytt vindu, for ikke fjerne vrt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon p verdensveven (World Wide Web).


Fr-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Vitnesteinar

To steinar ved ein merkestein som "vitne".

Se hele oversikten her.


adobe reader

Utskriftsvennlig format Tips en venn

1. rodestein

Tips: Klikk p evt. smbilder s pnes de i et nytt vindu.
Referanse: 127_6_603
Skrevet av Aadne Utvik - 14.08.2008

Postvegen gjennom Nedre Hauge (127_6_601) passerte bnr. 7, som bonden John Christian Hauge eide. Under grøftegraving fant han en merkelig stein. Det viste seg å være en rodestein. Slike steiner har sin egen historie. Rodesteinen fra Nedre Hauge har etterkommerne tatt godt vare på i gardstunet.     

 

 

 

John Christian Hauge drev bnr. 7 på Nedre Hauge fra 1919 til han døde i 1953. Hans datter Kristine Haaland (f. 1919) har fortalt at faren fant en merkelig stein med skrift på under grøftegraving. Funnstedet var der hvor gardsveien til bruket tar av fra Torvastadvegen. På steinen var det hogd inn bokstaver og tall. Der står O H S N H 1841.

 

  Bonden plasserte steinen noen meter sør for det gamle våningshuset på bruket. Der står steinen støtt den dag i dag og er på den måten vernet.

 

  Steinen som John Christian Hauge fant vet vi nå var en rodestein #127_6_602. Postvegen fra 1830-årene passerte på sørsiden av det gamle våningshuset på bnr. 7, men lavere enn derhvor steinen i dag er plassert. Vi kan da anta at rodesteinen har vært plassert nærmere veifáret og trolig i skiftet mellom to bruk.

 

  Vi vet at formålet med en slik rodestein var å markere hvem som hadde ansvaret for vedlikeholdet av veien. Hvem var personen i 1841?

 

  Lars Haaland (f. 1908) var godt kjent på sin svigerfars gardsbruk og på Nedre Hauge eller Ner-Haugo, som ble brukt i daglig tale. Hans tolkning var at

 

O H S betyr Ommund HelgeSen,

 

N H betyr Nedre Hauge,

 

1841 betyr årstallet, da steinen ble plassert ved veien og roden markert.

 

  I bygdeboka kan vi lese at Ommund Helgesen Nedre Hauge drev bnr. 1 fra 1836 til 1876. Han var kjent som en dyktig smed og produserte ploger. Ommund skal være den første som høstpløyde i bygda. En datter giftet seg med en svenske. De overtok bruket, men solgte i 1897 og utvandret til USA. Siden har familiene Claussen og Hegerland hatt bnr.1

 

  Gårdbruker Christian Hauge står (”med assistanse av ligningschef Trygve Kongshavn”) som forfatter av Jon Jonsen Haalands slekt. Slektsboka ble trykket i 300 eksemplarer i Stavanger i 1933 (Dreyer.) Utgiver er skibsreder Christian Haaland i Haugesund. Bonden på Ner-Haugo har på den måten gitt et viktig bidrag til styrking av slektsbevisstheten hos ”Klokkarslektå” #138_3_301.