• Hovedside
• Om historielaget
  • Styret
  • Bli medlem
• Boksamling
• Nettressurser
  • norgeshistorie.no
  • historisk leksikon
  • 2. v-krigsleksikon
  • Våre falne
• Gard og Bygd
• Alle artiklene
• FrØ-bladene

4. rodestein

Tre av de 6 rodesteinene er funnet på matrikkelgarden Stange. Det gir grunn til undring. Videre undersøkelser fører til at vi blir kjent med gardbrukere som synes å være del av en bygdeelite over flere generasjoner.

Mellom veiene til gardsbrukene kalt Nigard og Vestigard på Stange er det natureng. I 1987 var her ennå tydelig fár etter Postvegen #129_6_601. Midtveis på stien fant vi den andre av de 6 rodesteinene som står på sin opprinnelige plass. Den andre finnes på Håland #138_6_602.

  Tilgroing gjør at teksten på 4. rodestein etter hvert blir vanskeligere å lese. For 20 år siden leste vi J B Stange 18  .

  Vår kjentmann Thomas Wegner Selsaas trodde det kunne være navnet til hans oldefar Jon Bendik Jonsen Stange (f. 1814 d. 1877). Hele årstallet på steinen er foreløpig ikke kjent, men vi kan anta at det har vært omkring år 1841, slik som på noen andre rodesteiner.

  I 1841 bodde Jon Bendik Jonsen på Oppigard, bnr. 6. Dermed kan han ha vært den ansvarshavende for en veistrekning på Stange. Strekningen kan ha vært fra denne rodesteinen og nordover fram til Vestigard-steinen #129_6_604.

Håland – Stange - Brekke

Foreldrene til Jon Bendik Jonsen Stange var bonde og klokker Jon Jonsen Haaland og Astrid Thomasdtr. Wegner Nordbø. Deres etterkommere med inngifte hadde eierinteresser i de sentrale gardene i bygda. Familiene kalles ”Klokkarslektå” #138_3_301.

  Berta Kristine Knutsdtr. Brekke var eneste barn til bonde og ordfører Knut Fredriksen, som eide bnr.2 på Brekke under gnr. 131 Torvastad. Da hun i 1834 giftet seg med Jon Bendik Jonsen Haaland var det klart at han med tiden ville bli eier av bruket på Brekke. Han og familien bodde på Brekke fra 1842 til 1858.

  Det viser seg at fra 1833 til 1842 bodde Jon Bendik Jonsen på Stange, bnr.6 Oppigard, et gardsbruk han hadde arvet etter sin mor fra Nordbø. Men fra 1842 bygslet han bort bruket til Rasmus Jonsen, som drev bnr.5 fram til 1857. Men fra 1857 bodde Jon Bendik Jonsen med familien igjen på Stange.

  Før navneloven av 1923 var det vanlig at folk tok etternavn etter hvor de bodde. Jon Bendik Jonsen var født Haaland. Han bodde en tid på Brekke og ble da sannsynligvis kalt Brekke.

  Imidlertid var nok Jon Bendik Stange det navnet han var best kjent under. Han var bonde, ordfører, konst. lensmann, og første direktør i den nyopprettede Torvestad Prestegjælds Landdistrikts Sparebank, den seinere Torvestad & Skaare Sparebank. Det å eie gardsbruk i Torvastad, være engasjert i økonomisk utvikling, og inneha politiske verv synes å være kjennetegn for menn i ”Klokkarslektå”.

Ordførerslekt

Jon Bendik Stange tilhørte den økonomiske og politiske eliten i Torvastad på 1800-tallet. ”Klokkarslektå” må ha utviklet et kulturelt miljø som har fremmet interesse for politisk makt.  Slektningene har også markerte seg sterkt i det økonomiske og politiske miljø i Haugesund.

  Også fram til midten av 1900-tallet har Stange-bønder markert seg i politikk og næringsliv: 

• Knut Kristian Stange, gnr.129 bnr.1 Nigard, var ordfører i 1930-årene og fram til krigen. Han overtok igjen etter krigen.
  
• Fra 1948 til 1955 var Lars Wegner Haaland, gnr.129 bnr.2 Nigard, ordfører.
  
• Hans far Thomas Wegner Haaland, gnr.129 bnr.2 Nigard, hadde også vært ordfører og i 1913-15 stortingsmann. I tillegg var han direktør i ca. 20 år for Torvestad & Skaare Sparebank.
  
• Thomas Wegner Stange, gnr.131 bnr.1 Brekke, var ordfører i Torvastad 1959-64 og ble den første ordfører i nye Karmøy kommune fra 1965 til 69. Han var også 1. varamann til Stortinget.
  
• Kaare Wegner Stange, gnr.129 bnr.1 Nigard, overtok som neste karmøyordfører fram til 1975. Han møtte også som varamann til Stortinget. (Han var sønn til Knut Kristian Stange på Nigard!)