Fredag 24. Mai 2019 - 01:24  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Ort

Mynteining.

Se hele oversikten her.


adobe reader
Utskriftsvennlig format Tips en venn

6. rodestein

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 138_6_602
Skrevet av Aadne Utvik - 14.08.2008

Rodesteinen på Håland står på sin opprinnelige plass i skillet mellom bnr. 4 og bnr. 12. Det var under en organisert tur langs Postvegen at Jostein Espeset og Evy Vikingstad oppdaget steinen. Dette tyder på at det kan være flere rodesteiner å finne i Torvastad.

 

Rodesteinen på Håland står på et vis vernet under en rad med graner vest for Torvastadvegen. Granene er plantet i skillet mellom brukene. I praksis ville derfor ha vært gardbrukere som Adolf Håland og Helge Håland som i nyere tid hadde kunnet ”rapportere” om en så spesiell stein. Nå er begge borte.

Heldigvis kunne Adolf Håland i 1987 påviste hvor Postvegen ennå viste fár over hans bruk nr. 4 (#138_6_601). I ettertid var det imidlertid mer ved en tilfeldighet at den siste rodesteinen ble oppdaget av våkne lokalhistorikere.

Den første bokstaven i teksten på steinen har ikke latt seg påvise sikkert, men H 1841 er tydelig nok. H kan bety Håland, altså gardsnavnet til den som var ansvarshavende for vedlikeholdet av Postvegen for roden videre nord og så østover.

I 1841 er det ikke urimelig at det var eier av bnr. 3 (senere del av bnr. 4) som hadde ansvaret. Eieren fra 1838 til 1850 var Halvor Halvorsen Håland. Familien utvandret til USA i 1850.

Det er derfor ikke urimelig at det kan påvises ennå en H på steinen. (Her har interesserte lokalhistorikere en utfordring!)