Torsdag 15. November 2018 - 20:01  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Bismer

Stangvekt.

Se hele oversikten her.


adobe reader

Utskriftsvennlig format Tips en venn

Øygarden (Våge, søndre)

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 89_1_101
Skrevet av Aadne Utvik - 12.08.2008

Navnet Øygarden forteller oss at garden en gang har ligget øde. Den formelle navneformen Våge, søndre viser til at garden en gang trolig har vært en del av den større garden Våge. 

 

Klikk og se
STØRRE KART
På kartskissen over
matrikkelgarder i tidligere
Avaldsnes kommune
(fra 1965 Karmøy) er
89 Våge, søndre,
markert med gul farge.

 

   Før 1838:  Matr.nr.43.

1838 -1851: Mart.nr.16.

1851-1886:  Matr.30.

1886 -1965: Gnr.30.

1965 -           Gnr.89. 

 

Hva navnet betyr

 

Søra Våge heter i dagligtalen Øygarden. Trolig har garden en gang vært en del av nabogarden Våge gnr.84. Garden har så fått navnet sitt etter himmelretningen fra tunet på Våge. Navnet ”Våge” betyr rett fram ”våg”. Problemet er bare at i dag når Våge ikke ned til sjøen, men det gjør Øygarden.

 

  Vi kan anta at den søre delen av den større garden Våge ble liggende øde en gang etter Svartedauden omkring 1350 og seinere pester. Det ser ut til at gardsdriften for området Øygarden ikke ble tatt opp igjen før etter 1620. 

 

Om landskapet

 

Garden strekker seg fra innmarka lengst i nord og med en lang smal innmarksteig sørvestover til Kvalavågstjørna. Langs hele nordvestsida grenser Øygarden med Våge. På østsida derimot grenser Øygarden fra nord først mot Søra Velde, så til Fiskå og til slutt et lite stykke mot Matland. 

 

Om næringsgrunnlaget

 

1668 er den eldste kilden som forteller noe om forholdene på garden. Det sies at den er en brukelig god gard, men ikke så stor. I 1723 leser vi at det fantes en bekkekvern på garden. Garden hadde en del av inntekten fra sjøen.

 

  Åkerbruket viser at i 1668 kunne de høste 5 fold korn på Øygarden. Hundre år etter ga garden 7 fold på byggåkeren, men bare 4 fold på havreåkeren. Det har blitt noe nydyrking, for i 1802 ble det sådd 9 tønner korn og høstet 50 tønner.

 

  Husdyrholdet viser en jevn økning utover på 1600-tallet og i 1668 kunne garden tåle 2 hester og 11 naut. I 1802 har Øygarden en vinterfødd buskap på 2 hester, 8 kyr, 4 ungnaut og hele 12 sauer.  

 

Om eiendomsforhold

 

En gang i middelalderen må Søra Våge eller Øygarden ha blitt gitt til eller kjøpt av Lyse kloster. Fra reformasjonen ble garden statlig gods. Nabogarden Søra Velde var også Lyse kloster sitt gods.

 

  Etter 1660 og eneveldet ble godset til klosteret solgt til private. I 1696 solgte eierne Øygarden til jordkaksen Ola Ingebretsen på Kolstø #93_5_201, som i en periode også bodde med familien sin på Øygarden.

 

  Brukstallet har for det meste vekslet mellom ett og to bruk. Omkring 1760 var hele garden samlet på en hånd av Lars Sjursen, men allerede tjue år etterpå ble Øygarden delt i to bruk for godt. Omkring 1900 bodde det 20 mennesker på Øygarden med 3 brukere. 

 

Kilde:

Arnvid Lillehammer: Bygdebok for Karmøy. Avaldsnes I. (Dreyer Bok/ Bygdebokutvalget for Karmøy.(Stavanger 1993). 

  •  

       

Lokalisering – Øygarden

På kartskissen over matrikkelgarder i tidligere Avaldsnes kommune (fra 1965 Karmøy) er Øygarden markert med gul farge.

br /