Torsdag 15. November 2018 - 21:48  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Matr

Matrikkelnummer

Se hele oversikten her.


adobe reader

Gard & bygd >> Storasund >> 7_1 Fortellinger og sagn >> Vardevakt på Bjørgene
Utskriftsvennlig format Tips en venn

Vardevakt på Bjørgene

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 142_7_110
Skrevet av Aadne Utvik - 15.07.2008

Fra tusen år tilbake i vår historie har det vært veter på utvalgte fjelltopper. Vetene ble tent på for å varsle krigstilstander i landet. En slik vete fantes på Bjørgene. En liten fortelling bekrefter at der var vete og vardevakt innpå 1800-tallet. 

 

Min mormor het Eli Malene, men var bedre kjent som Malla. Hun ble født i 1879 og hadde sine første barneår hos sin mors familie på Håland. Faren Lars Henrik Vikingstad var skipper og døde allerede i 1893. Moren Astrid Wegner Haaland var av den kjente ”klokkaslektå”.

 

  Mormor Malla kunne huske at da hun var lita jente fortalte ei gammel kone henne noe rart. Hålandsgarden hadde utmark helt fram til Bjørgene. Da kona selv var lita jente var hun en gang med til Bjørgene eller Veten. Der så hun en mann på toppen av Storabjørg. De voksne sa at mannen holdt ”vardevakt”. Det var et rart ord.

 

  Slik lyder denne fortellingen, kort fortalt. Hendelsen er blitt formidlet over generasjoner og lever ”i manns minne”. Hva var det som fant sted på Bjørgene for to hundre år siden? 

 

Vardevakt

Vesle Malla fikk siden vite at når det var fare for krig i gamle dager holdt noen vakt ved Veten. En vete var en vedstabel på en fjelltopp. Veten ble tent på for å varsle om fiender var i nærheten. Varde er oppstabling av steiner til merking av fjelltopp eller sti.

 

  Tradisjonen med varsling ved brennende veter ved fjellvarder går tilbake til Håkon den godes tid. Det var kong Håkon som i vikingtid omkring 950 skal ha organisert et sjømilitært forsvar. Det ble kalt leidangen.

 

  På Boknafjellet, Bjørgene og Siggjo kan det ha vært veter og vardevakt fra de tidligste tider. Vardevakten måtte varsle hvis veten nord eller sør var satt i brand. En brennende vete kunne bety at det var observert fiendtlige skip. Da måtte veten på Storabjørgå bli tent på for å varsle neste vardevakt på Bokn eller Bømlo. Bygdefolket måtte straks gjøre seg klar til å stille til militær motstand.  

 

Den siste ”signalbestyrer”

Under napoleonskrigen 1807-14 sto Danmark (og Norge) på Napoleons side mot England. Engelskmennene blokkerte Kattegatt og Skagerak, og det kom ofte engelske skip inn mot norskekysten. De gamle vardene med veter ble derfor satt i stand på nytt.

 

  I bygdeboka kan vi lese at Veten eller Storebjørgå hadde vardevakt fram til 1811. Den siste ”signalbestyrer” var Nils Jakobsen Bø. Mer vet vi ikke om ”Nils Vardevakt”.

 

  Navnet Nils Jakobsen finnes imidlertid ikke under garden Bø. Her er det utfordringer for lokalhistoriske granskere. Hva gjorde en ”signalbestyrer” før telegrafen var oppfunnet?