Mandag 10. Desember 2018 - 09:51  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Stevnefall

Leta vera å møta i retten. Det var det bot for.

Se hele oversikten her.


adobe reader

Gard & bygd >> Utvik >> 2_1 Stedsnavn - lister og kart >> Navn knyttet til gardsbruk
Utskriftsvennlig format Tips en venn

Navn knyttet til gardsbruk

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 85_2_102
Skrevet av Aadne Utvik - 09.07.2008

Omkring 1950 var det 6 bruk på Utvik som drev melkeproduksjon. 40 år etterpå var dette slutt. Slike endringene har fått stor betydning for nytten og bruk av stedsnavn. Nummerering av navn blir gjort fra grensa med Torvastad i nord, til Lande og Skeie i vest og mot sør til Våge, Velde og Avaldsnes prestegard.

 

*****


1 Reheiå

Kart
Det vanlige navnet på høydedraget omkring Rehaugane (gravhaugene fra bronsealderen). I folkelig tale ble brukt Heiå. En eldre oppdeling var Nora Heiå og Vestra Heiå, men denne oppdelingen er det nå ingen som bruker eller kan påvise.

2 Prinsahaugen

Gravhaugen ved bautasteinen. Den blir nå på skilting kalt ”Guttormshaugen”.

3 Smalaberg

4 Uvikestemmen

En molddemning fra gardshusa på Vestbø (bnr.50-32-1) i retning mot Rehaugane. Demmet opp vatnet fra vest i skille med Skeisvoll og Lande. Demningen gjorde at vassføringen i Kvednabekken ble stor nok til bruk for kvernene. Demningen ble fjernet omkring 1900.

5 Kvednabekken

Bekken fra Uvikestemmen med utløp mellom Lindheim og Karmsund ABR-senter. Nå ikke synlig. 4 ”kvednafall” var kjent.

6 Stødel
Samlingsplass for kyrne ved melking.


7 Sommarshusisen

Dette var et lite vatn, som ble brukt for skeising om vinteren. Ved vatnet lå et utefjøs som ble kalt Sommarshuset.

8 Sjenå

Et område - det nordvestre utmarksstykket av Utvik - med grense til Lande og Skeie. Delvis myraktig. I de siste generasjonene ble navnet brukt for Andatjødnå.

9 Andatjødnå

Et vatn som ble demt opp om høsten og var populær som skøyteis. Det var dette vatnet som på 1900-tallet ble kalt Sjenå.

10 Beite

Dette er et vanlig navn brukt på et større område i utkanten av det beste jordbruksområdet. Betyr beitemark. En av de 4 husmannsplassene under Utvik fra 1700-tallet.

11 Storåkeren

Den beste åkerjorda ble kalt ”storåkeren”. Dette jordstykket på Utvik var sjøldrenert, med veiter til Kvednabekken.

12 Eldhusflåtå

Slåttemark nær eldhuset.

13 Gjidel

Det samme som ”gjelet”, altså ei fegate. Trolig et nokså gammelt navn.

14 Hestasprengjen

Et åkerstykke med ekstra djup jord, slik at hestene kunne bli ”sprengt” under pløying.

15 Sekå

Navnet skal i denne sammenheng visstnok bety et lågtliggende og vått engområde.

16 Uvik

Det gamle gardsnavnet, - det samme som Utvik. #85_2_201.

17 Bårakjellå

Oppkalt etter brukere (Bård) på gamle bnr. 2 #85_3_202.

18 Båratunet

Det eldste tunet vi kjenner til på Utvik.


19 Apalebakkane

20 Lensmannsstykket

Ei mark øst for huset til lensmann Andreassen #85_1_401.

21 Kristiansbakken

Brekka på gamleveien (Rehaugvegen). Har navnet etter bonden Elias Christian Haavik (f.1872).

22 Kiellandsbruket

Det sørlige tunet – trolig først kalt ”enkesetet” #85_5_301.

23 Enkesetet

Opphavlig bosted og tunet for enken etter Avaldsnes-presten sist på 1700-tallet. Det samme som Kiellandsbruket og Kiellandstunet.

24 Tevanns-kjellå

Oppmurt vannkum ved riksveien, hvor hestene stoppet for å drikke (”brunna”).

25 Granane

Skogteig. Populær samlingsplass for ungdom på søndags formiddag.

26 Frydenhaug

Visstnok navngitt av fruen på Kiellandsbruket. Nevnt i Sjur Lothes roman «Underveis».

27 Visnes-brekkå

Dette var begynnelsen til nye Visnesveien (på 1900-tallet) fra riksveien (nå gang- og sykkelsti). Hadde før flere navn:

 

  • Jo-Dals-brekkå etter Jo Dalen = John Madsen
  • Joa-brekkå
  • Guri-brekkå etter 2. kona hans, Guri Ingebretsdatter.


28 Visneskrossen

Veiskillet før rundkjøringen kom.

29 Iglaberg

Den langstrakt naturhaugen skal ha blitt brukt som ekserserplass på 1800-tallet.

30 Dunderhoff

Dette var et gammelt kallenavn på huset til skomaker Ingvald Johnsen. En tidligere eier, Hans Ole, skal ha solgt brennevin der (nå garasje til Visnesvegen 47).

31 Tungemyrå

Tidligere myr. Ble drenert i 1960-åra. Hadde viktige torvretter for gardbrukerne på Utvik. Ble benyttet under 2. verdenskrig.

32 Tunge

Navn på den sørøstlige delen av Utvik Navnet viser til en av de 4 husmannsplassene under Utvik fra 1700-tallet.

 

Oversiktsartikkel #85_2_101

 

Navn langs sjøen (#85_2_103).

 

Navn på Dalen (#85_2_104).