Søndag 14. August 2022 - 17:37 | ||||
SøkLinker i nettsidene Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk) Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu. Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks". Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web). FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet. ![]() |
Navn knyttet til gardsbrukOmkring 1950 var det 6 bruk på Utvik som drev melkeproduksjon. 40 år etterpå var dette slutt. Slike endringene har fått stor betydning for nytten og bruk av stedsnavn. Nummerering av navn blir gjort fra grensa med Torvastad i nord, til Lande og Skeie i vest og mot sør til Våge, Velde og Avaldsnes prestegard.
*****
2 Prinsahaugen Gravhaugen ved bautasteinen. Den blir nå på skilting kalt ”Guttormshaugen”. 3 Smalaberg 4 Uvikestemmen En molddemning fra gardshusa på Vestbø (bnr.50-32-1) i retning mot Rehaugane. Demmet opp vatnet fra vest i skille med Skeisvoll og Lande. Demningen gjorde at vassføringen i Kvednabekken ble stor nok til bruk for kvernene. Demningen ble fjernet omkring 1900. 5 Kvednabekken Bekken fra Uvikestemmen med utløp mellom Lindheim og Karmsund ABR-senter. Nå ikke synlig. 4 ”kvednafall” var kjent. 6 Stødel Samlingsplass for kyrne ved melking. 7 Sommarshusisen Dette var et lite vatn, som ble brukt for skeising om vinteren. Ved vatnet lå et utefjøs som ble kalt Sommarshuset. 8 Sjenå Et område - det nordvestre utmarksstykket av Utvik - med grense til Lande og Skeie. Delvis myraktig. I de siste generasjonene ble navnet brukt for Andatjødnå. 9 Andatjødnå Et vatn som ble demt opp om høsten og var populær som skøyteis. Det var dette vatnet som på 1900-tallet ble kalt Sjenå. 10 Beite Dette er et vanlig navn brukt på et større område i utkanten av det beste jordbruksområdet. Betyr beitemark. En av de 4 husmannsplassene under Utvik fra 1700-tallet. 11 Storåkeren Den beste åkerjorda ble kalt ”storåkeren”. Dette jordstykket på Utvik var sjøldrenert, med veiter til Kvednabekken. 12 Eldhusflåtå Slåttemark nær eldhuset. 13 Gjidel Det samme som ”gjelet”, altså ei fegate. Trolig et nokså gammelt navn. 14 Hestasprengjen Et åkerstykke med ekstra djup jord, slik at hestene kunne bli ”sprengt” under pløying. 15 Sekå Navnet skal i denne sammenheng visstnok bety et lågtliggende og vått engområde. 16 Uvik Det gamle gardsnavnet, - det samme som Utvik. #85_2_201. 17 Bårakjellå Oppkalt etter brukere (Bård) på gamle bnr. 2 #85_3_202. 18 Båratunet Det eldste tunet vi kjenner til på Utvik.
Det sørlige tunet – trolig først kalt ”enkesetet” #85_5_301.
Oversiktsartikkel #85_2_101
Navn langs sjøen (#85_2_103).
Navn på Dalen (#85_2_104).
|
|||
Webdesign av Ivar Stange | ivarstange /æt/ gmail /dot/ com | ||||