Søndag 18. November 2018 - 00:27  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Skjøte

Dokument som overfører eigedomsretten til ein ny eigar.

Se hele oversikten her.


adobe reader

Gard & bygd >> Ringen >> 7_3 Sanger og stev >> Avaldsnesviså
Utskriftsvennlig format Tips en venn

Avaldsnesviså

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 97_7_302
Skrevet av Aadne Utvik - 21.06.2008

På Ringen bodde los Svend Jakobsen. Han skal ha diktet denne bygdevisa omkring 1895. Det fortelles at han var på sildesalting på Nordland og det ble lite sild. Da fikk han god tid til å tenke på folk i bygda…

 

Tiå hu fedle meg dyktig long – 1

sjere vere pippam, båmm båmm båmm.

Så renne eg meg te å dikta ein song –

sjere vere vippam, båmm.

Sjit la det bli så ufjelt så det vil –

sjere vere vippam, båmm båmm båmm.

Nåke så verte det vel allti til –

sjere vere vippam, båmm.

 

Om Avaldsnes eg syngja vil – sjere … 2

når berre du nøye vil høyra til – sjere …

Eit paradis det e det, sannt – sjere …

med to-tri par kongar, sjøl om resten e fant – sjere …

 

På mynt det er ikkje rektigt rikt – sjere … 3

derfor må dei skatta bå’ likt og ulikt – sjere …

Har du ei tunna me reinkodnemjøl – sjere …

så går hu te skatt om du ikkje har sjøl – sjere …

 

Me Avaldsnes formannskap e det kje hutt – sjere … 4

for der kan du broka både Kristafor og Knut – sjere …

Han Kristafor e kje så verst endå – sjere …

men han Knut, han Knut, hå, hå, hå, hå – sjere …

 

Treffe du han Knut ein solsjinsdag – sjere … 5

me staven i hånd og me sjumilsfart – sjere …

og spøre du han kor han ska – sjere …

”På formannskapsmøte” – ta i å dra – sjere …

 

Eg tok meg ett renne for longt mot sø – sjere … 6

Eg springe tebars omtrint nor te Bø – sjere …

Eg bjynda på Uvik og snakka me folk – sjere …

Der hadde både kongar og fantar sin tolk – sjere …

 

Ute på neset der sete han ”far” – sjere … 7

presten, må veta, godmodig og rar – sjere …

Den som seie anna han hell eg ikkje me – seje …

For te å vara prest det ska nåke te – sjere …

 

Klokkaren seie eg ikkje møkje om – sjere … 8

Han va staute og vakker når eg gjekk og når eg kom – sjere …

Og Vedle det heftes eg ikkje me – sjere …

for der hogsa du det spøkte båd’ i veggjer og tre – sjere …

 

På Våje e møkje hevt og gromt – sjere … 9

men eg finne nå der og både fullt og tomt – sjere …

Og jamt ska du sjå, det som skromla mest – sjere …

e lettaste varå, når det kjem te rest – sjere …

 

På Øygaren og Sjeie der har dei ikkje fått – sjere … 10

nåken på trunå, og derfor går det smått – sjere …

men jamt det sig og ragga fram – sjere …

og det ska ein akta og stytta det ein kan – sjere …

 

Hindaråker spring eg lett forbi – sjere … 11

for eg bjynda så smått å få lite ti – sjere …

Og Luren og Låndå eg legg under ett – sjere …

med ein store og ein liten O på ett brett – sjere …

 

Te Visnes må eg og for å sjå meg om – sjere … 12

men der va det bere at eg aldrig kom – sjere …

for der va ein blanding av allslags folk – sjere …

bevebna me yks og me spa og me svolk – sjere …

 

Te ”Sjosiå” må eg og for å sjå – sjere … 13

Der traff eg ett par kongar, men kun av dei små – sjere …

For resten eg såg berre haugar og fjell – sjere …

for jorå den låg nesykt i vatn og gjeld – sjere …

 

Så må eg grava meg te Fiskånå inn – sjere … 14

Der traff eg på hestar og stutar og svin – sjere …

Alt i ei røra men like vel godt – sjere …

Ja, der kan du tru at allting går flott – sjere …

 

Der e vassdrag og elvar og kvednar i fleng – sjere … 15

Og der tenkte engelsmaen: ”Eg ska slå peng” – sjere …

Men råttå åt opp kodne, så blei det kje mjøl – sjere …

Og i sekkjedne der skar hu høl i høl – sjere …

 

På Matland og Kolstø og Ryggje me – sjere … 16

der streva dei gamle, ja, meste på kne – sjere …

Men på Meland og Håvik der går det glatt – sjere …

med trimastra skuter og hundreder i skatt – sjere …

 

Men Ringjen han ligge som provins på ei fjøl – sjere … 17

Ikkje har dei kongar og ikkje kan dei sjøl – sjere …

Men snakka du te han Kirstafor og Knut – sjere …

så får du både telefon og veg ”stokkje ut” – sjere …

 

Så ror me oss øve te Helgaland – sjere … 18

Der lese dei aviser både kona og mann – sjere …

Når du sete på hauen i solsjine der – sjere …

så trur du at du e i ei anna ver – sjere …

 

På Tjoland trur eg eg må stoppa ett grann – sjere … 19

for å helsa på hena så ikkje har mann – sjere …

Ja, visste og det nytta så rende eg meg te – sjere …

og fridde itte ekkjå og pengedne me – sjere …

 

På Våga er bra folk og duelegt stell – sjere … 20

og Fosen trur eg eg kan leggja til – sjere …

Og på Lindøynå der bur gubben sjøl – sjere …

han me kvitmåla huser og blakkete føl – sjere …

 

I Føre e nydeligt, og tenk dei har fått – sjere … 21

ei kjørkja med tårn, som likna ett slott – sjere …

Men snakka du te dei og spøre kor det går – sjere …

så riste dei på håve og inkje svar du får – sjere …

 

Og får du dei te svara så lydest det slik: – sjere … 22

”Konne me berre bli Avaldsnes kvitt – sjere …

for, om me fekk rejera så me vil det sjøl – sjere …

så sko det bli bå’ te skatt og te mjøl” – sjere …

 

Ja, Føresfjorbuen dei e ikkje tusk – sjere … 23

Dei lita nok på at dei har så møkje busk – sjere …

Men kjem dei te å krigast så blir det nok slutt – sjere …

For dei broka torvmø i staen for krut – sjere …

 

På Skre og på Stødl der har du vel sitt – sjere … 24

han me skreppå på ryggjen, som korera for jikt – sjere …

Og på Kolnes og Aksnes e kongelegt og stort – sjere …

men te slutten så blir det vel der og berre lort – sjere …

 

På Rabben og Mykjå og Åsen iser – sjere … 25

der arbeia dei lettvinnt og uten besver – sjere …

for grisedne pløye og hynså dei sår – sjere …

og ittepå går gubben og ser kor det går – sjere …

 

Der slår dei me sigdar og raka me horv – sjere … 26

og kjydnå dei broka dei te kjøra him torv – sjere …

Når så det e ferigt så sleppe dei laust – sjere …

uansitt både sommar og haust – sjere …

 

Eg hadde så nerre spronge han Nils forbi – sjere … 27

han me kattadne sine, eg tru det var ni – sjere …

Å navngi dei adle, det verte for stritt – sjere …

det va Litlemor og Bambus og Gråen og Titt – sjere …

 

Nå nærme eg meg te Tuasta – sjere … 28

der får eg gi meg tier å stoppa i dag – sjere …

for der e vel møkje te sjå, som det står – sjere …

for du veit det e Avaldsnes fattiggår – sjere …

 

Ja, der va møkje te høyra og sjå – sjere … 29

eg e feien eg e kommen meg vel der ifrå – sjere …

Der traff eg på Ola og Guri og Frans – sjere …

Ja, til og me han Smea-Hans – sjere …

 

Ut i jønå Røksund der vinn eg ikkje på – sjere … 30

å fara øve adle, for då trong eg ett år – sjere …

Men i Ramsvikjå der må eg stoppa ett grann – sjere …

for å høyra om ”han” har fått ”Fentå” på lann – sjere …

 

Ein gong spore presten kor kånå hans va – sjere … 31

for han vilde så gjerna få han te bli bra – sjere …

”Hu ska vara oppå lofte – eg har kje sitt na på ett år – sjere …

og eg trur ikkje helle det verte i år – sjere …

 

”Nei. kald på din kone, vær kjærlig og ømm” – sjere … 32

ba presten godmodig så venlig en bønn – sjere …

”Nei, skam ta så gjer eg” sa Ramsvikje, treg – sjere …

”det hjelpe verken prest elle klokkar på meg” – sjere …

 

Nå nærma eg meg te Vormedal – sjere … 33

me dei store brusende fossefall – sjere …

Har du nå udl så kan du få klær – sjere …

for du veit at ullvarefabrikk e blitt der – sjere …

 

Te å veta kor viså e komen ifrå – sjere … 34

det e nåke du ikkje ska tenkja på – sjere …

for vil du meg nåke så sete eg her – sjere …

og tie du ikkje stidle så svel eg na ner – sjere …

Gamle Svend ved ”Fyren” omkranset av unge damer:
Svigerdatter Agnes Jacobsen til venstre for ham, datteren Helene Jacobsen til høyre, og ytterst til høyre barnebarnet Solveig Palander, gift Mydland. Helt til Venstre Solveig Dybdal, venninne av fotografen Astrid (L.??)
Foto utlånt av Astrid Djønne-Stuve (barnebarn til Svend).


Kommentarer:
   Visa er skrevet ned av Peder Skeie mens Svend sang den.
Eneste endring i originalteksten er at bestemt pronomen er skrevet som normalformen det, for å lette lesbarheten.
Kristafor (Kristoffer) og Knut var nok aktive politikere, som den interesserte lokalhistoriker vel kan finne fram til selv.
   Presten ble også kalt ”han Far” og var sogneprest Rasmus Mathias Rasmussen. ”Sjosiå” er garder i vest som Kalstø og Kvalavåg. Reinkodnemjøl er det samme som bygg. 

Olav Hovda har skrevet denne kommentaren om Ramsvikjen:
   ”Han må ha kjent Ramsvikjen. ”Fentå”, ja det var skøyta til Ramsvikjen det.(…) Var ein fot på gryta avslegen, eller øyra på same, ei rokkesnelle i ustand, den gamle veggklokka stansa, ja då var Ramsvikjen god å ta til. Dei bygdene som hadde slike folk å gå til med det som var sundbrote var godt stellte. Eg hugsa godt når tusenkunstnaren, han Halvard slokna. Det var mange som spurde seg sjøl og andre med, kva tid skal me få ein slik mann att. Ja det var til og med dei som ymta frampå om at det var betre om presten hadde fare enn Halvarden. For ein prest var det alltid råd å få tak i. Det var i ei vestlands-bygd han og levde. Smålåten og nøysam var han, og det måtte han vera. 3 øre for å kvessa ein minebår, 5 øre for å slå ut ein jarnstaur, for å ta nokre døme, var ikkje mykje å bli feit av.” (Haugesunds Avis 23.02.1986).

p style=/pfor han vilde så gjerna få han te bli bra